5 5.0 Personer med utviklingshemming og demens

Utviklingshemming er en samlebetegnelse for en lang rekke tilstander som kjennetegnes ved forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå. Felles for disse tilstandene er bla. at læreevnen, språket, motorikken og sosiale ferdigheter er redusert.

Risikoen for å utvikle en demenssykdom er klart høyere for personer med utviklingshemming enn for befolkningen generelt, og den varierer etter grad og årsak til utviklingshemmingen.

Personer med lett til moderat grad av utviklingshemming har doblet risiko for å utvikle demens i forhold til gjennomsnittet av befolkningen; en av fem over 60 år kan forvente å få en demenssykdom. Personer med Downs syndrom har en betydelig høyere risiko for å få demens, og det en dramatisk økning av nye tilfeller fra de nærmer seg 40 til de blir 60 år. Veldig skjematisk kan en si at en av fem personer med utviklingshemming generelt, og en av to med Downs syndrom spesielt, vil vise klare symptomer på demens før de dør. 

Det bør være en rutine med årlige helseundersøkelser.

Det brukes kartleggingsverktøyet “Tidlige tegn” for å oppdage tidlige tegn på funksjonsfall og symptomer på sykdom hos voksne og eldre med utviklingshemming. Det er ikke et diagnoseverktøy.

Verktøyet “Adaptiv demensscreening” bør de med høy risiko for demens, som personer med Downs syndrom, screenes med minst en gang pr år med start senest 40 år.

“Personer med utviklingshemming med mistanke om demens skal som hovedregel utredes i spesialisthelsetjenesten, fortrinnsvis i Habiliteringstjenesten” (Nasjonal faglig retningslinje om demens 2017).

Personer med utviklingshemming har høyere forekomst og tidligere start og risiko for demens. De med Dows syndrom har en sterk genetisk disposisjon for å utvikle Alzheimers sykdom. Kommunen har egne døgnbemannede boliger og den universelle utformingen er ulik i de forskjellige boligene. Tilrettelegging i boligene ved påvist demens bør tilpasses den enkelte behov. Prinsippene for den miljørettede demensomsorgen er som for alle andre personsentrert.

Kjente og trygge omgivelser er noen av behovene som er viktig å ivareta, et tilpasset boforhold kan bidra til å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Hukommelsesteamet brukes om det er nødvendig med veiledning av personalet ved endrede behov hos tjenestemottakere i forhold til demens. Tverrfaglig samarbeid er til det beste for tjenestemottakeren. Fokus på bruk av mestringsteknologi der det er hensiktsmessig. I nasjonal faglig retningslinje om demens er det skrevet et eget kapittel om denne gruppen.