Handlings- og økonomiplan 2019 - 2022
-
1
Innledning og innstilling til vedtak
-
1.1
Grep for morgendagen
-
1.2
Innstilling til vedtak
-
2
Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer
-
2.1
Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)
-
2.1.1
Nasjonale forutsetninger
-
2.1.2
Lokale forutsetninger
-
2.2
Andre inntekter
-
2.2.1
Overføringer fra Lyse
-
2.2.2
Avgifter, gebyrer og egenbetalinger
-
2.3
Utgiftsforutsetninger
-
2.3.1
Lønnsvekst
-
2.3.2
Prisvekst
-
2.3.3
Renteforutsetninger
-
2.3.4
Pensjonskostnader
-
2.4
Netto driftsresultat
-
2.5
Omstilling
-
2.5.1
Bakgrunn
-
2.5.2
Tall fra KOSTRA
-
2.5.2.1
Grunnskole
-
2.5.2.2
Barnehage
-
2.5.2.3
Barn, ungdom og familietjenesten
-
2.5.2.4
Barnevern
-
2.5.2.5
Kultur
-
2.5.2.6
Levekår - pleie og omsorg
-
2.5.2.7
Levekår - NAV Sosiale tjenester
-
2.5.2.8
Eiendom
-
2.5.2.9
Kommunalteknikk
-
2.5.3
Hvordan gjennomføre omstilling?
-
2.6
Rådmannens forslag til investeringer 2019-2022
-
2.6.1
Hovedprioriteringer investeringer
-
2.6.2
Investeringstabell
-
2.6.3
Investeringer - beskrivelse
-
2.6.3.1
Felles, inklusive administrasjonsbygg
-
2.6.3.2
Samfunnsutvikling - Turveg
-
2.6.3.3
Samfunnsutvikling - Kirke
-
2.6.3.4
Samfunnsutvikling - Diverse
-
2.6.3.5
Samfunnsutvikling - Idrett
-
2.6.3.6
Samfunnsutvikling - Vann, avløp og renovasjon
-
2.6.3.7
Samfunnsutvikling - Kommunale veger
-
2.6.3.8
Kultur
-
2.6.3.9
Levekår
-
2.6.3.10
Oppvekst - Skole og SFO
-
2.6.3.11
Oppvekst - Barnehage
-
2.6.3.12
Sola sentrumsplan - Rekkefølgekrav
-
2.6.3.13
Sola sentrumsplan - Parkeringsanlegg
-
2.6.3.14
Sola sentrumsplan - Vann- og avløpsanlegg
-
2.6.3.15
Finansiering
-
2.6.3.16
Startlån
-
2.6.3.17
Sola tomteselskap KF
-
2.6.3.18
Sola Parkeringsselskap KF
-
2.6.4
Finansiering av investeringer
-
2.6.5
Utvikling i lånegjeld
-
2.6.6
Gjeldsgrad
-
2.7
Rådmannens forslag til endringer i drift 2019-2022
-
2.7.1
Hovedprioriteringer - drift
-
2.7.2
Driftsrammetabell
-
2.7.3
Nye tiltak i drift - beskrivelse
-
2.7.3.1
Frie inntekter
-
2.7.3.2
Sentrale inntekter
-
2.7.3.3
Sentrale utgifter
-
2.7.3.4
Tilskudd regionale prosjekt
-
2.7.3.5
Rådmann med sentrale staber inkl. omstiling
-
2.7.3.6
Oppvekst og kultur - Omstilling
-
2.7.3.7
Oppvekst og kultur - Grunnskole og SFO
-
2.7.3.8
Oppvekst og kultur - Sola PPT
-
2.7.3.9
Oppvekst og kultur - Barnehage
-
2.7.3.10
Oppvekst og kultur - Barnevern
-
2.7.3.11
Oppvekst og kultur - Barn, ungdom og familietjenesten
-
2.7.3.12
Oppvekst og kultur - Fagstab kultur
-
2.7.3.13
Oppvekst og kultur - Fritid
-
2.7.3.14
Oppvekst og kultur - Sola bibliotek
-
2.7.3.15
Oppvekst og kultur - Sola kulturskole
-
2.7.3.16
Levekår - Omstilling
-
2.7.3.17
Levekår - Fagstab
-
2.7.3.18
Levekår - Tjeneste og koordineringskontoret
-
2.7.3.19
Levekår - Sola bo- og hjemmetjenester
-
2.7.3.20
Levekår - Tananger bo- og hjemmetjenester
-
2.7.3.21
Levekår - Miljøtjenesten
-
2.7.3.22
Levekår - Psykisk helsearbeid og rus
-
2.7.3.23
Levekår - NAV Sosiale tjenester
-
2.7.3.24
Levekår - Fysio- og ergoterapitjenesten
-
2.7.3.25
Samfunnsutvikling - Omstilling
-
2.7.3.26
Samfunnsutvikling - Fagstab
-
2.7.3.27
Samfunnsutvikling - Eiendom
-
2.7.3.28
Samfunnsutvikling - Kommunalteknikk
-
2.7.3.29
Samfunnsutvikling - Areal
-
3
Samfunn og bærekraft
-
3.1
Planarbeid
-
3.2
Visjon, verdier og nye strategiske mål
-
3.3
Solabuen
-
3.3.1
Befolkningsframskrivninger
-
3.4
Folkehelse
-
3.5
Samskaping
-
3.6
Infrastruktur og transport
-
3.7
Sentrumsstruktur
-
3.8
Næringsstruktur
-
3.9
Samfunnssikkerhet og beredskap
-
4
Tjenesteområdene og rådmann med sentrale staber
-
4.1
Tjenesteområde Oppvekst og kultur
-
4.1.1
Fagstab oppvekst
-
4.1.2
Skole, SFO og Voksenopplæring
-
4.1.3
Barnehage
-
4.1.4
Barnevern
-
4.1.5
Barn, ungdom og familietjenesten
-
4.1.6
PPT - Pedagogisk psykologisk tjeneste
-
4.1.7
Kultur
-
4.1.7.1
Sola kulturskole
-
4.1.7.2
Sola bibloteket
-
4.1.7.3
Fritid
-
4.1.7.4
Fagstab med kulturhuset
-
4.2
Tjenesteområde Levekår
-
4.2.1
Fagstab Levekår
-
4.2.2
Institusjoner, hjemmetjenester og fysio- og ergoterapi
-
4.2.3
NAV Sosiale tjenester
-
4.3
Tjenesteområde Samfunnsutvikling
-
4.3.1
Fagstab Samfunnsutvikling
-
4.3.2
Eiendom
-
4.3.3
Kommunalteknikk
-
4.3.4
Areal
-
4.4
Rådmannsnivå med sentrale staber
-
4.4.1
Politisk nivå med sekretariat
-
4.4.2
Rådmannsgruppen
-
4.4.3
Organisasjonsavdeling
-
4.4.4
Økonomiavdeling
-
5
Kommunale foretak og Sola kirkelige fellesråd
-
5.1
Sola tomteselskap KF
-
5.2
Sola Parkeringsselskap KF
-
5.3
Sola kirkelige fellesråd
-
6
Rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenbetalinger
-
6.1
Oppvekst og kultur
-
6.1.1
Barnehage
-
6.1.2
Skolefritidsordning - SFO
-
6.1.3
Kulturskole
-
6.2
Levekår
-
6.2.1
Betaling for langtidsopphold
-
6.2.1.1
Fradrag for boutgifter
-
6.2.2
Betaling for korttidsopphold
-
6.2.3
Betaling for dagsenteropphold
-
6.2.3.1
Aktivitetssenter for psykisk utviklingshemmede
-
6.2.3.2
Dagsenter for eldre og funksjonshemmede
-
6.2.4
Betaling for trygghetsalarm
-
6.2.5
Betaling for praktisk bistand i hjemmet
-
6.2.6
Betaling Frisklivssentralen
-
6.2.7
Betaling fysioterapi
-
6.3
Samfunnsutvikling
-
6.3.1
Eiendom
-
6.3.1.1
Idrettslag og gymsaler
-
6.3.2
Kommunalteknikk
-
6.3.2.1
Gebyrutvikling innenfor VAR-området 2019-2022 (årsgebyrer)
-
6.3.2.2
Gebyrberegning vann og avløp
-
6.3.2.3
Årsgebyr
-
6.3.2.3.1
Årsgebyr vann
-
6.3.2.3.2
Årsgebyr avløp
-
6.3.2.3.3
Årsgebyr slamtømming
-
6.3.2.3.4
Renovasjonsgebyr, hyttekunder
-
6.3.2.3.5
Renovasjonsgebyr, husholdningskunder
-
6.3.3
Arealbruk
-
6.3.3.1
Gebyrer Arealplan
-
6.3.3.2
Gebyrer Seksjon Kart og oppmåling
-
6.3.3.3
Gebyrer Byggesak
-
6.4
Årsavgift for feiing og tilsyn per pipeløp
-
7
Forskriftsregulerte skjema
-
7.1
Økonomisk oversikt - Drift
-
7.2
Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet
-
7.3
Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet per virksomhet/virksomhetsområde
-
7.4
Driftsbudsjettet fordelt per KOSTRA funksjon
-
7.5
Økonomisk oversikt - Investering
-
7.6
Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet
-
7.7
Budsjettskjema 2B - Investeringer per prosjekt
6 Rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenbetalinger
I dette kapittelet presenterer rådmannen et samlet forslag til avgifter, gebyrer og egenbetalinger for 2019. Endringene i satser påvirker de økonomiske rammene til kommunen, og forslag til avgifter, gebyrer og egenbetalinger legges derfor fram til behandling sammen med rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan.
Kapittel 6 Rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenbetalinger er inndelt som følger:
6.1. Oppvekst og kultur
6.2. Levekår
6.3. Samfunnsutvikling
6.4. Årsavgift for feiing og tilsyn per pipeløp
6.1 Oppvekst og kultur
6.1.1 Barnehage
Maksimalgrense på foreldrebetaling i barnehager fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak. I 2018 er pris for full barnehageplass kr 2 910 per måned, som gir en pris per år på kr 32 010.
I forslag til statsbudsjett 2019 er det lagt opp til en maksimalpris på kr 2 990 per måned fra og med 1. januar 2019. Det er videre foreslått i statsbudsjett for 2019 en ytterligere økning på kr 50 fra og med 1. august 2019, noe som vil gi en maksimalpris på kr 3 040 per måned. Samlet maksimalpris for 2019 vil da bli kr 33 090.
Det er mulighet for redusert maksimalpris, etter søknad, for husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn kr 548 167 per år fra og med 1. januar 2019, og kr 557 333 per år fra og med 1. august 2019. I tillegg har alle 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt, rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. I forslag til statsbudsjett 2019 er det foreslått å utvide ordningen fra og med 1. august 2019 til å også gjelde 2-åringer. I statsbudsjett 2018 ble det vedtatt at gratis kjernetid gjelder for husholdninger som har samlet inntekt som er lavere enn kr 533 500 per år. I forslag til statsbudsjett 2019 er det foreslått å øke inntektsgrensen fra og med 1. august 2019 slik at husholdninger som har samlet inntekt lavere enn kr 548 500 per år har rett på gratis kjernetid.
I tillegg kan det faktureres kostpenger knyttet til matservering. Sats for kostpenger kan variere fra barnehage til barnehage. Se eventuelt den enkelte barnehages vedtekter og nettsider for detaljerte opplysninger om foreldrebetaling. Rådmannen anbefaler følgende satser for foreldrebetaling i barnehage i tråd med forslaget i statsbudsjettet 2019:
Eventuelle matpenger/kostpenger kommer i tillegg.
6.1.2 Skolefritidsordning - SFO
Sola kommune tilbyr 60 prosent og 100 prosent plass i kommunal SFO. Rådmannen anbefaler å øke satsene med 2,8 prosent i henhold til kommunal deflator for 2019, avrundet til nærmeste hele beløp. Rådmannen anbefaler følgende endring i satsene for plass i kommunal SFO fra 1. januar 2019:
Foreldrebetaling SFO i andre kommuner
Rådmannen har innhentet opplysninger om betalingssatser for 2018 og 2019 fra noen nabokommuner til sammenligning. Stavanger, Sandnes og Randaberg har ganske likt opplegg som Sola. Disse kommunene har også 100 og 60 prosent plasser. Det er gjennomgående 11 betalingsterminer, og det gis søskenmoderasjon med 25 prosent for barn nummer to i Stavanger. Sandnes gir 50 prosent søskenmoderasjon for barn nummer tre.
I Stavanger kommune koster en 100 prosent plass kr 2 929 per måned inntil 30. juni 2019, 60 prosent plass kr 2 016 per måned inntil 30. juni 2019. Fra om med august 2019 foreligger forslag om å øke pris til kr 3 011 for en 100 prosent plass og til kr 2 072 for en 60 prosent plass. Kost kommer i tillegg, og varierer noe i den enkelte SFO.
Sandnes kommune: 100 prosent plass kr 2 860 per måned, 60 prosent plass kr 2 002 per måned. Sandnes har også videreført betalingssatsene fra 2016, og har dermed heller ikke prisøkning for SFO i 2018. Kost kommer i tillegg med kr 180 og kr 110 per måned for henholdsvis 100 og 60 prosent plass.
Randaberg kommune (fra og med skoleåret 2018-19) 100 prosent plass kr 3 004 per måned, 60 prosent plass kr 1 802. Kost er her inkludert med kr 154 og kr 92 per måned for henholdsvis 100 og 60 prosent plass.
6.1.3 Kulturskole
Rådmannen anbefaler å øke satsene i kulturskolen med ca 2,8 prosent i henhold til den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunal sektor (kommunal deflator) for 2019, avrundet til nærmeste hele beløp. Rådmannen anbefaler også at kulturskolen gis anledning til å tilby opplæring og kurs av kortere varighet hvor prisene vil bli vurdert i forhold til lengde sett i forhold til vanlig undervisning og eventuelt ekstra materiellutgifter.
Til sammenligning er prisene for 2018 i Sandnes per semester kr 1 575 for individuell/solo undervisning, for parti/pulje undervisning (gruppe) kr 1 300 og leie av instrumenter kr 300. Satsene for 2018 er holdt uendret siden 2016, jamfør Sandnes kulturskole.
Prisene i Stavanger kulturskole justeres årlig per 1. januar, jamfør vedtak. Per semester er Individuell/solo undervisning kr 1 875, teater/drama/bilde kr 1 875 + materiellavgift kr 160, dans fra kr 1 650 til kr 1 875 og instrumentleie kr 350. Disse er i rådmannens forslag til HØP 19-22 i hovedsak foreslått å øke med kr 50.
I Randaberg er prisen per skoleår nå kr 3 500 og i enkelte tilfeller tillagt materiell kr 3 800 per skoleår.
Det gis søskenmoderasjon alle steder.
6.2 Levekår
Alle forskriftsregulerte satser er justert i tråd med forslag til Statsbudsjett 2019. De øvrige satser foreslås økt med 2,8 prosent i henhold til den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunal sektor (kommunal deflator) for 2019. Rådmannen anbefaler at satsene endres fra 1. januar 2019 som beskrevet under.
6.2.1 Betaling for langtidsopphold
Betaling for langtidsopphold i institusjon reguleres av Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester: Det kan kreves 75 prosent av inntekt mellom kr 8 400 og folketrygdens grunnbeløp, og 85 prosent av overskytende inntekt. Fribeløpet før beregning av vederlag, kr 8 400, er justert i tråd med forslag til statsbudsjett for 2019. Maksimalsatsen for 2018 var kr 37 700 per måned ved opphold på sykehjemmene og kr 26 500 per måned ved Soltun Alderspensjonat.
I henhold til Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester skal ikke egenandelen overstige kommunens reelle oppholdsutgifter. Sola kommune hadde i 2017 utgifter knyttet til opphold på henholdsvis kr 99 337 per måned på sykehjemmene og kr 70 754 per måned på Soltun alderspensjonat. Sola kommune praktiserer i dag den laveste maksimalsatsen av våre sammenligningskommuner. Rådmannen foreslår derfor å øke maksimalsatsen med kr 10 000 til kr 47 700 per måned ved sykehjemmene og kr 36 500 per måned ved Soltun Alderspensjonat. Sola kommune vil fortsatt ha en lavere maksimalsats enn kommunene vi sammenligner oss med.
6.2.1.1 Fradrag for boutgifter
Det gis 100 prosent fratrekk for følgende boutgifter i seks måneder:
- Strøm – nettleie, årspris pt. kr 2 212
- Nettleie «blokk», årspris pt. kr 1 959
- Forsikring av bolig og innbo.
- Husleie/fellesutgifter.
- Kommunale avgifter.
Det gis 50 prosent fratrekk for boutgifter i ytterligere seks måneder for pasienter med hjemmeboende ektefelle.
Det gis fratrekk for gjeldsrenter på lån. For pasienter som har hjemmeboende ektefeller og hefter for felles gjeld, gis det 50 prosent fradrag for gjeldsrenter så lenge beboer bor i institusjon. Dette gjelder også for de som har korttidsopphold mer enn 60 døgn per år.
Det gis ikke fradrag for utgifter knyttet til fritidsbolig.
Det gis fratrekk for boutgifter når korttidsopphold overstiger 60 døgn per kalenderår.
Det må fremlegges dokumentasjon på alle beløp som kan medføre fratrekk i beregningsgrunnlaget for vederlag i institusjon.
Rett til fradrag utgår ved salg eller overdragelse av bolig.
6.2.2 Betaling for korttidsopphold
I følge Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kan kommunen maksimalt kreve kr 165 per døgn for korttidsopphold i institusjon. Etter 60 døgn på korttidsopphold i løpet av et år, kan betaling kreves etter reglene for langtidsopphold. Korttidsopphold i institusjon settes til maksimal sats i henhold til forskrift, kr 165 per døgn for inntil 60 døgn per kalenderår og langtidssats for opphold ut over dette. Dette er en økning fra kr 160 i 2018. Satsen er justert i tråd med forslag til Statsbudsjett 2019.
6.2.3 Betaling for dagsenteropphold
6.2.3.1 Aktivitetssenter for psykisk utviklingshemmede
På Sande aktivitetssenter betaler brukerne for transport (kr 60 per dag i 2018) og en liten sum til drikke/lunsj. Utover dette har det ikke vært krevd egenbetaling. Rådmannen anbefaler at dagens ordning videreføres og at det ikke kreves betaling for opphold. Rådmannen anbefaler å øke betaling for transport og mat/drikke med 2,8 prosent.
6.2.3.2 Dagsenter for eldre og funksjonshemmede
Betaling for dagsenter reguleres i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. I 2018 betales det kr 80 per dag for dagsenter. I tillegg betales det kr 68 per dag for måltider ved dagsenteret. Betaling for dagsenter i 2019 settes til kr 85 per dag i tråd med forslag til statsbudsjett 2019. I tillegg anbefaler Rådmannen at det betales kr 70 per dag for måltider ved dagsenteret. Det skal ikke betales for fravær som er meldt senest én uke i forveien, ved akutt sykdom og opphold i institusjon/sykehus.
6.2.4 Betaling for trygghetsalarm
Rådmannen anbefaler å øke abonnementsprisen med 2,8 prosent. Etableringsgebyr på kr 500 beholdes. For de med inntekt under 2G økes maksimalsats i 2019 til kr 210.
6.2.5 Betaling for praktisk bistand i hjemmet
I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 11.2 og Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 8, har kommunen adgang til å fastsette betalingssatser for praktisk bistand og opplæring som ikke er til personlig stell og egenomsorg. Sola kommune krever maksimal betalingssats for husstander med inntekt under 2G på kr 210 per måned. Dette er i tråd med forslag til statsbudsjett 2019. Rådmannen anbefaler å øke timesatsen og maksimal månedssats for de andre gruppene med 2,8 prosent som er i tråd med samlet pris- og kostnadsvekst i kommunal sektor (kommunal deflator) for 2019.
6.2.6 Betaling Frisklivssentralen
Egenandel for reseptperiode på tre måneder foreslås økt med 2,8 prosent i henhold til samlet pris- og kostandsvekst for kommunal sektor (kommunal deflator) 2019 til kr 541. Egenbetaling for 60+ trening foreslås også økt med 2,8 prosent til kr 433.
6.2.7 Betaling fysioterapi
I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 11.2 har kommunen adgang til å kreve egenandeler hos fastlønte fysioterapeuter på lik linje med egenandelen som innkreves hos avtale fysioterapeuter.
Sola kommune startet i 2018 å kreve egenandeler hos fastlønte fysioterapeuter.
Satsene for egenandel er i samsvar med satsene for fysioterapeuter som har avtale om driftstilskudd. Satsene reguleres av forskriftene om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. og reguleres årlig per 1. juli. Egenandelen teller med i opptjeningen til frikort for egenandelstak 2. Egenandelstak 2 er i forslag til Statsbudsjett 2019 satt til kr 2 085.
6.3 Samfunnsutvikling
6.3.1 Eiendom
6.3.1.1 Idrettslag og gymsaler
Rådmannen anbefaler at leieprisene for kommunale idrettsanlegg og gymsaler ikke øker i 2019. Dette har sammenheng med at rådmannen vurderer å redusere tilskuddet til lag og foreninger, og fremmer egen sak om dette. Prisen for bruk av svømmehaller foreslås økt med samlet pris- og kostnadsutvikling i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2019 som er på 2,8 prosent. Det foreslås et nytt gebyr dersom vakten må rykke ut for blant annet glemte adgangskoder og andre mindre hendelser.
6.3.2 Kommunalteknikk
Vann, avløp og renovasjon (VAR) drives etter selvkostprinsipper, det vil si at gebyrinntektene fra innbyggere skal tilsvare kommunens kostnader på VAR-området. Disse tjenestene er 100 prosent gebyrfinansierte. Det er kostnadsnivået som danner grunnlag for gebyr- og inntektsnivået og kommunen skal ikke ha noe fortjeneste knyttet til disse tjenestene.
Dersom inntektene er lavere enn kostnadene ett enkelt år avsluttes selvkostregnskapet med underskudd. Rent finansielt bruker man da av tidligere års avsetninger (bundne driftsfond) for å dekke underskuddet. Dersom det ikke er avsatt merinntekter til fond tidligere år, fremføres et underskudd til påfølgende år. Et eventuelt underskudd indikerer et potensiale for å heve gebyrfinansieringen i påfølgende år. Se kapittel 4 Tjenesteområdene for mer informasjon.
6.3.2.1 Gebyrutvikling innenfor VAR-området 2019-2022 (årsgebyrer)
I tabellen nedenfor vises de kommunale gebyrer innenfor VAR-områder for husholdninger, basert på stipulert forbruk av vann og avløp innenfor de aktuelle arealklasser, samt ett standard renovasjonsabonnement (fastpris renovasjon, 120 liter restavfallsbeholder, 140 liter papiravfallsbeholder og 140 liter beholder for våtorganisk avfall). Leieareal = bruksareal (BRA) x 0,55.
Tall fra KOSTRA viser at Sola kommune for en bolig på 120 m² i 2017 hadde de laveste gebyrene innenfor VAR-sektoren på Nord-Jæren.
I 2019 er det kun foreslått en økning i renovasjonsgebyret, på 4 prosent. Det foreslås ikke noen økning på avgiftene for vann og avløp, dette som følge av fondene på vann og avløp på henholdsvis kr 20,0 mill. og 11,2 mill. per 1. januar 2018. Det vil i neste planperiode trolig bli en økning i gebyrene på vann og avløp som følge av den høye utbyggingsaktiviteten hos kommunen og I.V.A.R. Dette medfører økte kapitalkostnader og driftsutgifter.
6.3.2.2 Gebyrberegning vann og avløp
Årsgebyr vann og avløp for bolig- og fritidsbygg med stipulert forbruk beregnes på grunnlag av leieareal, jamfør Sola kommunenes forskrifter til vann og avløpsgebyrer (PDF, 5 MB).
6.3.2.3 Årsgebyr
6.3.2.3.1 Årsgebyr vann
Vannpris i kr/m³ foreslås uendret i 2019. Dette betyr at vannprisen eksklusive mva. i 2019 vil forbli kr 8,16 per m³.
Vannmålerleie til næringskunder beregnes ut fra den faktiske kostprisen av måleren inklusive administrasjons- og utskiftningskostnader.
6.3.2.3.2 Årsgebyr avløp
Avløpspris i kr/m³ foreslås uendret i 2019. Dette betyr at avløpsprisen eksklusive mva. vil forbli kr 12,10 per m³.
6.3.2.3.3 Årsgebyr slamtømming
Årsgebyret for slamtømming foreslås økt med fire prosent i 2019 i forhold til pris 2018.
6.3.2.3.4 Renovasjonsgebyr, hyttekunder
Renovasjonsgebyr for hyttekunder foreslås økt med 4 prosent i 2019. Økningen skyldes økte kostnader forbundet med innhenting av renovasjonen, blant annet som følge av økt mengde avfall og prisregulering fra renovatør.
(1) Alle abonnementer må betale dette gebyret. (2) Tømming annenhver uke i perioden april - september.
I henhold til Forurensningsloven skal abonnementene betale fullt ut for den renovasjonsordning som administreres av kommunen. Beregnet gebyrutvikling i perioden er vist for ett standard husholdningsabonnement.
6.3.2.3.5 Renovasjonsgebyr, husholdningskunder
Gebyrsats for husholdning med standard abonnement i 2019 foreslås økt med fire prosent, det vil si til kr 2 649 per år (eksklusive mva.). Økningen skyldes økte kostnader forbundet med innhenting av renovasjonen, blant annet som følge av økt mengde avfall og prisregulering fra renovatør.
Behandlingsgebyr i forbindelse med bytte av beholdere foreslås økt til kr 240 per gang.
6.3.3 Arealbruk
6.3.3.1 Gebyrer Arealplan
Rådmannen har i 2018 vurdert gebyrregulativet, inkludert de forskjellige typer gebyr hos Arealplan. Rådmannen anbefaler at de fleste gebyrer økes med 2,8 prosent fra 2018 til 2019, avrundet til nærmeste kr 10. I tillegg foreslår rådmannen at det innføres enkelte nye gebyrer, blant annet redusert gebyr for arealformål masseuttak og –deponi og avbrudd av plan før førstegangsbehandling. Økningen i gebyrene for plan i 2019 tar høyde for økte utgifter til lønn og driftsmateriell i seksjonen.
6.3.3.2 Gebyrer Seksjon Kart og oppmåling
Rådmannen tilrår at gebyrer for oppmåling økes med 2,8 prosent i tråd med den samlede pris- og kostandsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2019, avrundet til nærmeste hele kr 10.
6.3.3.3 Gebyrer Byggesak
Det foreslås en økning i alle gebyrer i henhold til faktisk medgått tid i de forskjellige typer byggesaker. Gebyrinntektene skal gjenspeile kommunens faktiske kostnader ved levering av den aktuelle tjenesten. Fram til nå har satsene vært lavere enn hva kostnaden ved å utføre tjenesten faktisk utgjør på enkelte gebyrer i regulativet, dette gjelder særlig dispensasjoner og tekniske installasjoner. Rådmannen har i forslag til byggesaksgebyrer foreslått satser i henhold til den reelle kostnad. I tillegg er det foretatt en vurdering av gebyrregulativene til kommunene Sandnes og Stavanger, og på tjenester gitt til næringslivet ser rådmannen at disse kommunene krever høyere gebyrer enn Sola kommune. Sandnes og Stavanger er hovedsakelig tatt i betraktning som følge av det felles næringsarealet på Forus. Med bakgrunn i dette foreslås gebyrsatsene på blant annet kontorbygg, forretningsbygg, hoteller, og lignende økt med 10 prosent for å legge oss nærmere nabokommunenes respektive gebyrsatser, økningen gjenspeiles også delvis i medgått tid i de forskjellige sakstypene.
Det foreslås at gebyret dispensasjonssøknad øker fra kr 2 930 til kr 4 800. Ved dispensasjonssøknad fra rekkefølgekrav foreslås gebyret satt til kr 7 200, mens gebyret for dispensasjonssøknader fra formål i kommuneplan/reguleringsplan foreslås økt fra kr 14 760 til kr 16 000. Prisøkningene gjenspeiler kommunens faktiske kostnader ved behandling av disse søknadene.
Gebyret for tekniske installasjoner, som ventilasjonsanlegg, samt VVA- og VVS-planer for nyanlegg, større endringer og reparasjoner foreslås økt fra kr 1 860 til kr 5 000 for å gjenspeile kommunens faktiske kostnader ved behandling av disse søknadene.
Økningen for øvrige gebyrer er i rådmannens forslag maksimalt satt til den samlede pris og kostnadsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2019 på 2,8 prosent.
6.4 Årsavgift for feiing og tilsyn per pipeløp
Rogaland brann og redning IKS (RBR) har ansvar for feiing og tilsyn i Sola kommune. Årsgebyret for feiing og tilsyn (feiegebyr) utgjør i 2018 kr 315 eksklusive merverdiavgift per pipeløp.
Kommunestyret behandlet 5. februar 2015 k-sak 4/15 Feiegebyr/-forskrifter. Det ble fattet følgende vedtak; «Kommunale forskrifter for feiing med virkning fra 1. januar 2015 vedtas. Kommunestyret vedtar eget feiegebyr hvert år i forbindelse med handlings- og økonomiplan etter selvkostprinsippet. Det opprettes eget selvkostfond for feietjenester. Dette administreres av avdeling økonomi. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre endringer i forskriften».
I henhold til forskriften skal avgiften settes lavere for boligeiendommer med gassanlegg enn for boligeiendommer med ildsted. Det innkreves for tiden ikke avgift for boligeiendommer med gassanlegg.
Innføring av selvkost på feietjenester fra 2015 innebærer at feiegebyr skal dekke alle kommunens kostnader til feietjenester, det vil si både direkte og indirekte kostnader. Dersom regnskapet avsluttes med overskudd på selvkostområdet, settes overskuddet på bundet driftsfond. Dersom selvkostområdet avsluttes regnskapsmessig med et underskudd, skal dette nedskrives på områdets selvkostfond. Dersom det ikke er avsatt overskudd på fond tidligere år, fremføres et underskudd til påfølgende år. Selvkostfondet skal i henhold til forskrift gå i balanse i løpet av en tre- til femårs periode. Resultatet for selvkostområdet feiing i årene 2015 og 2016 viste underskudd, mens 2017 ble avsluttet med et overskudd. Akkumulert fremførbart underskudd utgjør per 31. desember 2017 kr 21.000 som må dekkes inn av framtidige gebyrinntekter. Prognose for 2018 tilsier at selvkostområdet vil oppnå merinntekter ved årets slutt. Dette innebærer at fremførbart underskudd er dekket inn fullt ut, og det forventes en avsetning på selvkostfond i 2018.
Forskrift om brannforebygging av 1. januar 2016 pålegger kommunene å gjennomføre risikokartlegging av alle fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, inkludert fritidsboliger. Denne risikokartleggingen skal danne grunnlaget for fastsettelse av behov for både tilsyn og feiing. RBR er fortsatt i prosjektfase for innføring av denne type tilsyn og feiing i fritidsboliger. I prosjektfasen dekkes alle utgifter av selvkostfond hos RBR, det vil si kommunen belastes ikke for denne kostnaden og følgelig ikke eiere av fritidsboliger heller. Det er imidlertid forventet at RBR vil komme med en anbefaling om fastsettelse av gebyr for fritidsboliger når prosjektet avsluttes, sannsynligvis fra tidligst 2020.
Beregninger basert på budsjetterte utgifter i 2019 tilsier at årsgebyret for 2019 fortsatt kan settes til kr 315 eksklusive merverdiavgift per pipeløp for å dekke kommunens utgifter til denne tjenesten. Rådmannen anbefaler derfor å ikke øke årsgebyret for feiing (feiegebyr) fra 2018 til 2019.