Du er her:

Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

Handlings- og økonomiplan 2019 - 2022

  1. 1 Innledning og innstilling til vedtak
    1. 1.1 Grep for morgendagen
    2. 1.2 Innstilling til vedtak
  2. 2 Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer
    1. 2.1 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)
      1. 2.1.1 Nasjonale forutsetninger
      2. 2.1.2 Lokale forutsetninger
    2. 2.2 Andre inntekter
      1. 2.2.1 Overføringer fra Lyse
      2. 2.2.2 Avgifter, gebyrer og egenbetalinger
    3. 2.3 Utgiftsforutsetninger
      1. 2.3.1 Lønnsvekst
      2. 2.3.2 Prisvekst
      3. 2.3.3 Renteforutsetninger
      4. 2.3.4 Pensjonskostnader
    4. 2.4 Netto driftsresultat
    5. 2.5 Omstilling
      1. 2.5.1 Bakgrunn
      2. 2.5.2 Tall fra KOSTRA
        1. 2.5.2.1 Grunnskole
        2. 2.5.2.2 Barnehage
        3. 2.5.2.3 Barn, ungdom og familietjenesten
        4. 2.5.2.4 Barnevern
        5. 2.5.2.5 Kultur
        6. 2.5.2.6 Levekår - pleie og omsorg
        7. 2.5.2.7 Levekår - NAV Sosiale tjenester
        8. 2.5.2.8 Eiendom
        9. 2.5.2.9 Kommunalteknikk
      3. 2.5.3 Hvordan gjennomføre omstilling?
    6. 2.6 Rådmannens forslag til investeringer 2019-2022
      1. 2.6.1 Hovedprioriteringer investeringer
      2. 2.6.2 Investeringstabell
      3. 2.6.3 Investeringer - beskrivelse
        1. 2.6.3.1 Felles, inklusive administrasjonsbygg
        2. 2.6.3.2 Samfunnsutvikling - Turveg
        3. 2.6.3.3 Samfunnsutvikling - Kirke
        4. 2.6.3.4 Samfunnsutvikling - Diverse
        5. 2.6.3.5 Samfunnsutvikling - Idrett
        6. 2.6.3.6 Samfunnsutvikling - Vann, avløp og renovasjon
        7. 2.6.3.7 Samfunnsutvikling - Kommunale veger
        8. 2.6.3.8 Kultur
        9. 2.6.3.9 Levekår
        10. 2.6.3.10 Oppvekst - Skole og SFO
        11. 2.6.3.11 Oppvekst - Barnehage
        12. 2.6.3.12 Sola sentrumsplan - Rekkefølgekrav
        13. 2.6.3.13 Sola sentrumsplan - Parkeringsanlegg
        14. 2.6.3.14 Sola sentrumsplan - Vann- og avløpsanlegg
        15. 2.6.3.15 Finansiering
        16. 2.6.3.16 Startlån
        17. 2.6.3.17 Sola tomteselskap KF
        18. 2.6.3.18 Sola Parkeringsselskap KF
      4. 2.6.4 Finansiering av investeringer
      5. 2.6.5 Utvikling i lånegjeld
      6. 2.6.6 Gjeldsgrad
    7. 2.7 Rådmannens forslag til endringer i drift 2019-2022
      1. 2.7.1 Hovedprioriteringer - drift
      2. 2.7.2 Driftsrammetabell
      3. 2.7.3 Nye tiltak i drift - beskrivelse
        1. 2.7.3.1 Frie inntekter
        2. 2.7.3.2 Sentrale inntekter
        3. 2.7.3.3 Sentrale utgifter
        4. 2.7.3.4 Tilskudd regionale prosjekt
        5. 2.7.3.5 Rådmann med sentrale staber inkl. omstiling
        6. 2.7.3.6 Oppvekst og kultur - Omstilling
        7. 2.7.3.7 Oppvekst og kultur - Grunnskole og SFO
        8. 2.7.3.8 Oppvekst og kultur - Sola PPT
        9. 2.7.3.9 Oppvekst og kultur - Barnehage
        10. 2.7.3.10 Oppvekst og kultur - Barnevern
        11. 2.7.3.11 Oppvekst og kultur - Barn, ungdom og familietjenesten
        12. 2.7.3.12 Oppvekst og kultur - Fagstab kultur
        13. 2.7.3.13 Oppvekst og kultur - Fritid
        14. 2.7.3.14 Oppvekst og kultur - Sola bibliotek
        15. 2.7.3.15 Oppvekst og kultur - Sola kulturskole
        16. 2.7.3.16 Levekår - Omstilling
        17. 2.7.3.17 Levekår - Fagstab
        18. 2.7.3.18 Levekår - Tjeneste og koordineringskontoret
        19. 2.7.3.19 Levekår - Sola bo- og hjemmetjenester
        20. 2.7.3.20 Levekår - Tananger bo- og hjemmetjenester
        21. 2.7.3.21 Levekår - Miljøtjenesten
        22. 2.7.3.22 Levekår - Psykisk helsearbeid og rus
        23. 2.7.3.23 Levekår - NAV Sosiale tjenester
        24. 2.7.3.24 Levekår - Fysio- og ergoterapitjenesten
        25. 2.7.3.25 Samfunnsutvikling - Omstilling
        26. 2.7.3.26 Samfunnsutvikling - Fagstab
        27. 2.7.3.27 Samfunnsutvikling - Eiendom
        28. 2.7.3.28 Samfunnsutvikling - Kommunalteknikk
        29. 2.7.3.29 Samfunnsutvikling - Areal
  3. 3 Samfunn og bærekraft
    1. 3.1 Planarbeid
    2. 3.2 Visjon, verdier og nye strategiske mål
    3. 3.3 Solabuen
      1. 3.3.1 Befolkningsframskrivninger
    4. 3.4 Folkehelse
    5. 3.5 Samskaping
    6. 3.6 Infrastruktur og transport
    7. 3.7 Sentrumsstruktur
    8. 3.8 Næringsstruktur
    9. 3.9 Samfunnssikkerhet og beredskap
  4. 4 Tjenesteområdene og rådmann med sentrale staber
    1. 4.1 Tjenesteområde Oppvekst og kultur
      1. 4.1.1 Fagstab oppvekst
      2. 4.1.2 Skole, SFO og Voksenopplæring
      3. 4.1.3 Barnehage
      4. 4.1.4 Barnevern
      5. 4.1.5 Barn, ungdom og familietjenesten
      6. 4.1.6 PPT - Pedagogisk psykologisk tjeneste
      7. 4.1.7 Kultur
        1. 4.1.7.1 Sola kulturskole
        2. 4.1.7.2 Sola bibloteket
        3. 4.1.7.3 Fritid
        4. 4.1.7.4 Fagstab med kulturhuset
    2. 4.2 Tjenesteområde Levekår
      1. 4.2.1 Fagstab Levekår
      2. 4.2.2 Institusjoner, hjemmetjenester og fysio- og ergoterapi
      3. 4.2.3 NAV Sosiale tjenester
    3. 4.3 Tjenesteområde Samfunnsutvikling
      1. 4.3.1 Fagstab Samfunnsutvikling
      2. 4.3.2 Eiendom
      3. 4.3.3 Kommunalteknikk
      4. 4.3.4 Areal
    4. 4.4 Rådmannsnivå med sentrale staber
      1. 4.4.1 Politisk nivå med sekretariat
      2. 4.4.2 Rådmannsgruppen
      3. 4.4.3 Organisasjonsavdeling
      4. 4.4.4 Økonomiavdeling
  5. 5 Kommunale foretak og Sola kirkelige fellesråd
    1. 5.1 Sola tomteselskap KF
    2. 5.2 Sola Parkeringsselskap KF
    3. 5.3 Sola kirkelige fellesråd
  6. 6 Rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenbetalinger
    1. 6.1 Oppvekst og kultur
      1. 6.1.1 Barnehage
      2. 6.1.2 Skolefritidsordning - SFO
      3. 6.1.3 Kulturskole
    2. 6.2 Levekår
      1. 6.2.1 Betaling for langtidsopphold
        1. 6.2.1.1 Fradrag for boutgifter
      2. 6.2.2 Betaling for korttidsopphold
      3. 6.2.3 Betaling for dagsenteropphold
        1. 6.2.3.1 Aktivitetssenter for psykisk utviklingshemmede
        2. 6.2.3.2 Dagsenter for eldre og funksjonshemmede
      4. 6.2.4 Betaling for trygghetsalarm
      5. 6.2.5 Betaling for praktisk bistand i hjemmet
      6. 6.2.6 Betaling Frisklivssentralen
      7. 6.2.7 Betaling fysioterapi
    3. 6.3 Samfunnsutvikling
      1. 6.3.1 Eiendom
        1. 6.3.1.1 Idrettslag og gymsaler
      2. 6.3.2 Kommunalteknikk
        1. 6.3.2.1 Gebyrutvikling innenfor VAR-området 2019-2022 (årsgebyrer)
        2. 6.3.2.2 Gebyrberegning vann og avløp
        3. 6.3.2.3 Årsgebyr
          1. 6.3.2.3.1 Årsgebyr vann
          2. 6.3.2.3.2 Årsgebyr avløp
          3. 6.3.2.3.3 Årsgebyr slamtømming
          4. 6.3.2.3.4 Renovasjonsgebyr, hyttekunder
          5. 6.3.2.3.5 Renovasjonsgebyr, husholdningskunder
      3. 6.3.3 Arealbruk
        1. 6.3.3.1 Gebyrer Arealplan
        2. 6.3.3.2 Gebyrer Seksjon Kart og oppmåling
        3. 6.3.3.3 Gebyrer Byggesak
    4. 6.4 Årsavgift for feiing og tilsyn per pipeløp
  7. 7 Forskriftsregulerte skjema
    1. 7.1 Økonomisk oversikt - Drift
    2. 7.2 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet
    3. 7.3 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet per virksomhet/virksomhetsområde
    4. 7.4 Driftsbudsjettet fordelt per KOSTRA funksjon
    5. 7.5 Økonomisk oversikt - Investering
    6. 7.6 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet
    7. 7.7 Budsjettskjema 2B - Investeringer per prosjekt
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

2 Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

I dette kapittelet redegjøres det for de økonomiske prioriteringene som rådmannen foreslår for kommende planperiode. Konjunkturendringene i regionen og landet for øvrig påvirker kommunens økonomiske rammebetingelser. Det forventes at vekst i frie inntekter avtar, samt at nivå på kommunens skatteinntekter stabiliserer seg på 2018-nivå. Dette er likevel et lavere inntektsgrunnlag enn kommunen har hatt tidligere. Dette innebærer at kommunens ressurser må planlegges og forvaltes slik at økonomisk bærekraft og tilstrekkelig handlefrihet opprettholdes på lang sikt.

2.1 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)

Frie inntekter er avgjørende for økonomisk handlefrihet og utvikling av tjenestetilbudet i kommunen. Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 78,5 prosent av Sola kommunes samlede inntekter. Inntektene disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av skatteinntekter. Det betyr at endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, vil påvirke rammetilskuddet. De forutsetninger som legges til grunn ved beregning av frie inntekter for 2019, og videre i planperioden, er basert på forslag til Statsbudsjett 2019 og forventninger om den videre økonomiske utviklingen i Sola kommune.

2.1.1 Nasjonale forutsetninger

I Statsbudsjettet for 2019 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på kr 2,6 mrd. Dette er helt nederst i intervallet angitt i kommuneproposisjonen 2019 (kr 2,6 - 3,2 mrd.) og tilsvarer en realvekst på 0,7 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren etter stortingsbehandling av Revidert nasjonalbudsjett 2018. Dette innebærer at den siste oppjusteringen av anslag for kommunesektorens skatteinntekter i 2018 med kr 2,4 mrd. (her av kommunene kr 2,13 mrd.) ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i 2019.

Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter på kr 2,6 mrd. i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten i frie inntekter er kr 200 mill. begrunnet med opptrappingsplan for rusfeltet, kr 100 mill. for habilitering og rehabilitering og kr 200 mill. er begrunnet med tidlig innsats i skolen. Veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. På bakgrunn av nye oppdaterte tall fra SSB har Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslått at kommunesektoren vil kunne få merutgifter i 2019 på om lag kr 1,3 mrd. på grunn av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at kr 1 mrd. finansieres innenfor veksten i frie inntekter.

I Kommuneproposisjonen 2019 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden kr 650 mill. i 2019 ut over det som dekkes av den samlede pris- og kostnadsveksten (kommunal deflator). 

I Vedtatt statsbudsjett 2018 ble skattevekst for kommunene på landsbasis anslått til 1,5 prosent. Dette ble senere justert ned i RNB 2018 til 1 prosent (mai 2018). Ny informasjon om skatteinngangen i 2018 tyder på at kommunesektorens skatteinntekter blir kr 2,4 mrd. høyere enn det som er lagt til grunn i RNB 2018. Bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skatteytere for inntektsåret 2017, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen.

Den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2019 på kr 2,6 mrd. er regnet fra anslått inntektsnivå for 2018 i Revidert nasjonalbudsjett 2018. Oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 2018 med kr 2,4 mrd. i denne proposisjonen er dermed ikke medregnet ved beregning av veksten. Når veksten i 2019 regnes fra anslått inntektsnivå i 2018 i denne proposisjonen, det vil si at oppjusteringen av skatteinntektene er medregnet, blir inntektsveksten tilsvarende lavere. Inntektsnivået for kommunesektoren i 2019 påvirkes imidlertid ikke av hvordan veksten beregnes.

Anslag på kommunesektorens samlede inntekter i 2019 bygger blant annet på en sysselsettingsvekst på 1,3 prosent i norsk økonomi og en årslønnsvekst på 3,25 prosent fra 2018 til 2019.

I Kommuneproposisjonen 2019 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. Det foreslås i statsbudsjettet at den kommunale skattøren for 2019 reduseres med 0,25 prosentpoeng til 11,55 prosent. Anslått vekst for kommunenes skatteinntekter på landsbasis er på 1,8 prosent. Samlet for frie inntekter er den nominelle veksten på 2,9 prosent i 2019 i forhold til anslaget på regnskap 2018. Med anslått lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 2,8 prosent i 2019 tilsvarer dette tilnærmet null prosent vekst i 2019 i forhold til anslaget på regnskapet 2018.

2.1.2 Lokale forutsetninger

Skatteinntekter

Det er budsjettert med en skatteinngang fra formues- og inntektsskatt til Sola i 2019 på kr 1.014,4 mill. I dette anslaget er det tatt utgangspunkt i at skatteveksten i 2018 blir på 2,5 prosent, og at skatteinngangen i 2018 blir som budsjettert. Regjeringen har i Statsbudsjettet 2019 oppjustert anslaget for skattevekst for kommunene på landsbasis i 2018 fra 1 prosent i RNB 2018 til 2,4 prosent vekst.

Etter august måned 2018 ligger skatteinngangen i Sola på 125 prosent av landsgjennomsnittet. Videre forutsetter rådmannen at kommunens skatteinntekter i 2019 blir omtrent på samme nivå, det vil si 125 prosent av landsgjennomsnittet. Sammenlignet med 2015 var skatteinngangen i Sola på 141,5 prosent av landsgjennomsnittet, noe som utgjør en reduksjon på 16,5 prosentpoeng i forhold til forventet inngang i 2018.

Som følge av dette anslår rådmannen en skattevekst i 2019 på 4,7 prosent i forhold til budsjett 2018. Rådmannens anslag er basert på utviklingen i forskuddstrekk i 2018 og videre i planperioden (forskuddstrekk er kommunens hovedskatt, og utgjør i et normalt år nesten 90 prosent av kommunes skatteinntekter). Utvikling i forskuddstrekk per september 2018 viser en positiv vekst på 4,2 prosent i forhold til samme periode i 2017, noe som er en gledelig utvikling. Kombinert med reduksjon i arbeidsledighet er dette et godt tegn på at skattebunnen er nådd. Imidlertid er dette sannsynligvis vedvarende lavere inntektsnivå og kommunens driftsnivå må tilpasses tilsvarende.

Arbeidsledighetsstatistikk fra NAV per september viser at Rogaland er det fylket i landet som fortsatt har høyest ledighet, med 2,6 prosent helt ledige. Sola har høyest arbeidsledighet i fylket med 3,2 prosent, mens arbeidsledigheten i Stavanger er på 3 prosent. Ledighet på landsbasis er på 2,3 prosent.

Rådmannen vil presisere at det knyttes fortsatt usikkerhet rundt utviklingen i skatteinntektene. Det er mange faktorer som påvirker skatteinntekter gjennom året, og mange av disse faktorene kan gi store utslag i skatteinngangen. Dette har blitt forsterket i de to siste årene som følge av skattereformer på landsbasis samt konjunkturnedgang. Alt dette gjør det utfordrende å utarbeide skatteanslaget.

Midlertidig uttrykker Næringslivet i regionen en forsiktig optimisme. Oljeprisen har steget, og kostnadsreduksjonen i oljenæringen gjør at prosjekter er lønnsomme ved en oljepris på 30-40 kroner fatet, mot 60-70 kroner tidligere. Videre uttaler SR-bank i sitt konjunkturbarometer at et flertall av bedriftene i Rogaland nå signaliserer langt mer positive prognoser for antall ansatte, omsetning, lønnsomhet og ordrereserver.

Disse signalene forsterker rådmannens vurdering av at skattebunnen er nådd. Likevel velger rådmannen å videreføre en konservativ linje, og budsjettere skatteinngang i prosent av landsgjennomsnittet på samme nivå som i 2018.

I perioden fra 2019 til 2022 er det for hvert år forutsatt en skattevekst på 1,2 prosent for Sola. Grafen nedenfor viser utvikling i skatteinntekter i Sola tilbake til 2008, samt rådmannens prognose i kommende periode.

Rammetilskuddet

Ved beregningen av rammetilskuddet har rådmannen benyttet KS’ beregningsmodell, hvor endringene i inntektssystemet og statsbudsjettet er innarbeidet. Det ordinære rammetilskuddet tar utgangspunkt i et innbyggertilskudd som fordeles med et likt beløp per innbygger. Innbyggertilskuddet korrigeres videre for utgiftsutjevning, beregnet etter objektive kriterier som kalles kostnadsnøkkel.

Innbyggertilskuddet for Sola kommune utgjør kr 652,3 mill. i 2019. Det er et likt beløp per innbygger som fordeles mellom alle landets kommuner. Det er flere endringer som rammetilskuddet korrigeres for, herunder reduksjon for økt foreldrebetaling for barnehage, samt gratis kjernetid. Disse endringene innenfor barnehageområdet gir tilnærmet nullsumseffekt for Sola kommune. Regjeringen legger opp til kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter innenfor psykisk helsevern. Rammetilskuddet styrkes og Sola sin andel av dette er kr 867.000. Som del av takstoppgjøret for allmennlegene i 2018 er per capitatilskuddet økt, og kommunene har fått kompensasjon via rammetilskuddet. Sola sin andel er på kr 468.000. Videre er rammetilskuddet økt for helårseffekt av innlemming av boligsosiale tilskudd.

I tillegg får kommunen kr 5,4 mill. i særskilt fordeling som følge av regjeringens satsing på helsestasjons- og skolehelsetjeneste og innlemming av tilskuddet til frivillighetssentraler.

Sola betraktes som en lettdreven kommune og har en beregnet kostnadsindeks på 0,96923 i 2019. Dette innebærer en utgiftsutjevning i 2019 på kr 35,5 mill., noe som betyr reduksjon i innbyggertilskuddet med tilsvarende beløp.

Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) gir kommuner som har inntekter via rammetilskudd som er lavere enn landsgjennomsnittet en kompensasjon. INGAR vil for 2019 ha en isolert effekt på minus kr -1,4 mill. for Sola. Dette er Sola kommunes andel knyttet til finansiering av ordningen som utgjør kr 53 per innbygger i 2019. Det er videreført i planperioden på ca. samme nivå. Sola har ingen kompensasjon i 2019, siden kommunen har en vekst i rammetilskuddet som er over grenseverdien. Grenseverdien er kr 400 per innbygger i 2018. Kommunen må altså ha inntekter via rammetilskudd som er minst 400 kr lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet for å få kompensasjon gjennom INGAR.  

Sola kommune får ikke veksttilskudd i 2019 siden vi ikke oppfyller krav knyttet til befolkningsvekst. For å kunne få tilskuddet må kommunen har en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst over vekstgrensen (1,4 prosent) de tre siste årene (01.01.15 - 01.01.18). I tillegg må kommunen har skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet de tre siste årene. Gjennomsnittlig befolkningsvekst for Sola kommune var på 0,7 prosent i den nevnte perioden, og dermed har vi ikke oppfylt kravet.

Til sammen reduseres rammetilskuddet med et totalbeløp på kr 31,5 mill., som består av sum utgiftsutjevning, INGAR, samt saker med særskilt fordeling.

Videre korrigeres innbyggertilskuddet for inntektsutjevningen som har direkte sammenheng med prognoser om skatteanslaget både nasjonalt og lokalt, samt prognoser om befolkningsvekst. Forventet inntektsutjevning for Sola blir i 2019 i størrelsesorden kr 131,7 mill.

Tabellen under viser en oversikt over prognosen for samlede frie inntekter i 2019 og videre i planperioden. Det budsjetteres med en vekst på frie inntekter på 4,4 prosent i 2019 i forhold til anslaget fra 2018.

2.2 Andre inntekter

2.2.1 Overføringer fra Lyse

Inntektene fra Lyse består av renter og avdrag på det ansvarlige lånet på kr 3 mrd. Sola kommunes eierandel er 8,741 prosent. Avdragstid på lånet er 30 år fra 2009. I henhold til avtale om ansvarlige lån mellom Lyse og aksjonærene skal renten fastsettes hvert kvartal, med basis i 3 måneders NIBOR-rente + 2 prosent. I skrivende stund er 3 måneders NIBOR-rente på ca. 1,1 prosent, og Norges Banks styringsrente på 0,75 prosent. Rådmannen legger til grunn at 3 måneders NIBOR-rente vil være på ca 1,5 prosent i 2019; 1,95 prosent i 2020; 2,3 prosent i 2021 og 2,5 prosent i 2022. Se avsnitt 2.3.3 om renteforutsetninger for flere detaljer.

På bakgrunn av ovennevnte forutsetninger er det lagt til grunn en rente på 3,5 prosent inkludert marginpåslag på det ansvarlige lånet i 2019, med videre opptrapping i planperioden i henhold til prognose om renteutvikling.

I 2018 ble utbyttet fra Lyse på totalt kr 500 mill., hvor Sola sin andel var på kr 43,7 mill. Dette er i henhold til budsjettet.

I samråd med de andre eierkommunene budsjetteres det med et samlet utbytte fra Lyse på kr 550 mill. i 2019, kr 600 mill. i 2020, kr 625 mill. i 2021 og kr 650 mill. i 2022.

Sola kommunes andel av budsjettert utbytte er på kr 48,1 mill. i 2019, med videre opptrapping i planperioden, jamfør tabellen under.

2.2.2 Avgifter, gebyrer og egenbetalinger

Rådmannen anbefaler å øke de statlig regulerte egenbetalingene i tråd med forslag til Statsbudsjett 2019, samt gjeldende regler og forskrifter. Det er i hovedsak egenbetalinger innen pleie og omsorg som er forskriftsregulert. Avgifter, gebyrer og egenbetalinger som ikke er regulert i statsbudsjettet eller i andre regler og forskrifter, er i hovedsak økt med 2,8 prosent, som tilsvarer den samlede kommunale pris- og kostnadsveksten (kommunal deflator) for 2019.

Maksimalgrense for foreldrebetaling i barnehage fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak. Rådmannen foreslår å øke maksimalgrensen i tråd med forslag til statsbudsjett 2019, fra kr 2 910 per måned til kr 2 990 per måned fra  januar 2019, og til kr 3 040 fra august 2019. Moderasjonsordningene knyttet til redusert maksimalpris og gratis kjernetid videreføres. I tillegg faktureres kostpenger knyttet til matservering.

Rådmannen foreslår å øke foreldrebetaling for opphold i SFO, inkludert betaling for mat, med 2,8 prosent i henhold til kommunal deflator for 2019, avrundet til nærmeste hele krone. Dette gir en økning på kr 84 per måned for 100 prosent plass, og kr 60 per måned for 60 prosent plass. Egenbetaling ved kulturskolen foreslås også økt med 2,8 prosent i tråd med kommunal deflator 2019.

Egenbetaling innen levekårsområdet er i stor grad forskriftsregulert. De øvrige satsene forslås økt med 2,8 prosent, som tilsvarer kommunal deflator for 2019.

Rådmannen foreslår at leieprisene for kommunale idrettsanlegg og gymsaler ikke øker i 2019. Pris for bruk av svømmehaller foreslås økt med kommunal deflator for 2019 på 2,8 prosent. Det innføres imidlertid et nytt gebyr som påløper dersom vaktene må rykke ut for blant annet glemte adgangskort og andre mindre hendelser.

Rådmannen foreslår ikke økning på avgiftene for vann og avløp som følge av at fondene på vann og avløp må disponeres. Det vil i neste planperiode trolig bli en økning i gebyrene på vann og avløp som følge av den høye utbyggingsaktiviteten hos kommunen og I.V.A.R., noe som vil medføre økte kapitalkostnader og driftsutgifter. Gebyrer for renovasjon og slam foreslås økt med 4 prosent som følge av at kostnadene på disse områdene øker mer enn kommunal deflator for 2019.

Når det gjelder gebyrer innen Arealplan foreslår rådmannen å øke de fleste gebyrer med 2,8 prosent i henhold til kommunal deflator 2019, avrundet til nærmeste kr 10. I tillegg foreslår rådmannen at det innføres enkelte nye gebyrer, blant annet reduserte gebyr for arealformål masseuttak og -deponi, og avbrudd av plan før førstegangsbehandling. Gebyrer for Kart og oppmåling foreslås også økt med 2,8 prosent avrundet til nærmeste hele kr 10.

Gebyrer for Byggesak økes i henhold til faktisk medgått tid i de forskjellige typer byggesaker. Gebyrinntektene skal gjenspeile kommunens faktiske kostnader ved levering av den aktuelle tjenesten. Fram til nå har noen av satsene vært lavere enn hva kostnaden ved å utføre tjenesten faktisk utgjør på enkelte gebyrer i regulativet. Rådmannen har foreslått satser for byggesaksgebyrer i henhold til reell kostnad, og for noen gebyrer medfører dette en merkbar økning.

For ytterligere informasjon, se kapittel 6 Rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenbetalinger.

2.3 Utgiftsforutsetninger

2.3.1 Lønnsvekst

Kommunal virksomhet er en arbeidsintensiv virksomhet. Av kommunens årlige driftsutgifter, før overføringer og finansutgifter, utgjør lønn samlet sett 70 prosent. Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på at for de fleste virksomheter utgjør lønn over 90 prosent av driftsutgiftene før overføringer og finansutgifter. Lønnsvekst er derfor en viktig utgiftsforutsetning.

Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjør 2018 inn i 2019, samt effekt av lønnsoppgjør 2019. Ved beregning av forventet kostnad på lønnsoppgjør 2019 er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,25 prosent, som er i samsvar med forventet lønnsvekst i forslag til Statsbudsjettet 2019. Rådmannen tilrår at lønnsreserven settes til kr 50 mill. Det er grunn til å understreke at lønnsreserven er mer en teknisk forordning enn et uttrykk for lønnsvekst. I perioden 2019-2022 er lønnsbudsjettet videreført i faste 2019-priser.

2.3.2 Prisvekst

Rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2019-2022 er utarbeidet i faste 2019-priser. Rådmannen foreslår også denne gangen å ikke innarbeide priskompensasjon til den enkelte virksomhet i planperioden. I forslag til Statsbudsjettet 2019 er kommunens samlede pris- og kostnadsvekst (kommunal deflator) for 2019 satt til 2,8 prosent. Av dette utgjør prisvekst 1,9 prosent. Forslag om å ikke gi priskompensasjon vil medføre et underliggende effektiviseringskrav for alle virksomheter på kr 4,6 mill. dersom det legges til grunn en prisvekst på 1,9 prosent.

2.3.3 Renteforutsetninger

I skrivende stund ligger styringsrenten i Norges bank på 0,75 prosent, mens pengemarkedsrenten er på 1,11 prosent. Styringsrenten ble sist endret i møte den 20. september 2018. 

Analyse og vurderinger utarbeidet av Norges bank i Pengepolitisk rapport 3/18 tilsier at renten økes igjen i første kvartal 2019. Deretter heves den gradvis, til om lag 2 prosent ved utgangen av 2021. Renteprognosen er lite endret i forhold til den forrige rapporten.

Pengemarkedsrenten anslås å følge utviklingen i styringsrenten. I skrivende stund ligger pengemarkedsrenten på 1,11 prosent. Per september måned er gjennomsnittsrenten for kommunen sine egne investeringer 2,02 prosent. Gjennomsnittsrente på startlån og selvfinansierte byggeprosjekter er på henholdsvis 1,66 prosent og 1,2 prosent.

Per september 2018 er samlet rentebindingstid på 1,58 år, og ca. 43,1 prosent av den totale låneporteføljen er på fastrente.

På bakgrunn av signaler fra rentemarkedet, Norges Bank, Statsbudsjettet og SSB, legger rådmannen til grunn at rente på kommunens innlån vil være på 2,5 prosent i 2019; 2,9 prosent i 2020; 3,2 prosent i 2021 og 3,6 prosent i 2022.

Renteinntekter for ansvarlig lån i Lyse, samt rente på bankinnskudd, beregnes i henhold til 3 måneders pengemarkedsrente, såkalt NIBOR-rente pluss marginpåslag. Rådmannen har lagt til grunn et gjennomsnitt av pengemarkedsrenten på 1,5 prosent i 2019; 1,95 prosent i 2020; 2,3 prosent i 2021 og 2,5 prosent i 2022.

Avdragstiden på alle lån beregnes i tråd med minimumsbestemmelsene i kommuneloven. Bokførte avskrivinger, såkalt kapitalslit, fastsettes med utgangspunktet i veid restlevetid på kommunens anleggsmidler etter vurderingsreglene i forskrift om årsregnskap og årsberetning § 8. I det finansielt orienterte kommuneregnskapet er det avdragene som dekkes inn, ikke avskrivingene.

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med eldreomsorg, opptrappingsplan for psykisk helse samt videre tilskudd til å dekke renter i forbindelse med rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Utgangspunktet for beregning av renten for rentekompensasjonsordningene er basisrenten for lån med flytende rente. Fra basisrenten for flytende rente blir det trukket fra 1,25 prosentpoeng for å komme fram til en årlig effektiv rente. Det er lagt til grunn et rentenivå på 1,5 prosent i 2019; 1,7 prosent 2020; 1,9 prosent i 2021 og 2,1 prosent i 2022. Rentenivå for 2019 er i tråd med forslag til statsbudsjett 2019. 

I VAR-sektoren benyttes 5-årig swaprente tillagt 0,5 prosentpoeng i henhold til nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.

Rådmannen vil presisere at det alltid er knyttet usikkerhet til renteutviklingen i tiden framover.

2.3.4 Pensjonskostnader

Sola kommune har Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som pensjonsleverandør for fellesordningen inkludert folkevalgte. Kommunen er i tillegg, i henhold til tariffavtalen, pliktig til å ha tjenestepensjonsordning til pedagogisk personell i grunnskole og sykepleiere hos henholdsvis Statens pensjonskasse (SPK) og KLP.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) fastsetter forutsetninger for beregning av pensjonskostnader. Hvert år utarbeider KMD et rundskriv som angir forholdstall mellom diskonteringsrenten og lønnsvekst, som forsikringsselskapene skal legge til grunn for sine beregninger. I hovedsak er det forholdstallet som avgjør nivået på pensjonskostnader og pensjonsforpliktelsene. Et høyere forholdstall gir lavere pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser enn et lavere forholdstall. Forholdet mellom diskonteringsrenten og forventet lønnsvekst skal i 2019 være 1,0, og dette har vært uendret siden 2014. Forventet regulering av grunnbeløpet i Folketrygden settes lik forventet lønnsvekst. Videre skal beregningene foretas på grunnlag av oppdaterte levealdersforutsetninger som tar høyde for økt levealder. Det benyttes tilsvarende tariffer som ved premieberegningene (K2013). Beregningene skal inkludere pensjonsreformen, det vil si levealdersjustering, ny regulering av løpende pensjoner samt individuell garanti for årskull født til og med 1958. Videre skal beregningene bygge på ny uføreordning i Folketrygden.

Pensjonspremien som kommunesektoren betaler inn til pensjonsordningen har over flere år vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har bidratt til en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden 2002-2013. De siste årene har KMD strammet inn de økonomiske forutsetningene for beregning av regnskapsmessige pensjonskostnader. Dette har vært nødvendig på lang sikt for å kunne oppnå bedre samsvar mellom premiene og kostnader. I henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning § 13-4, punkt C, skal årets premieavvik føres med motsatt fortegn som amortisert premieavvik de neste årene inntil årets premieavvik er amortisert/nedbetalt. For premieavvik oppstått i 2014 og senere skal fordeling per år foretas med 1/7 av opprinnelig premieavvik. Videre skal fordeling av premieavvik oppstått i perioden fra 2011 til 2013 foretas med 1/10 av opprinnelig premieavvik, mens for premieavvik oppstått i perioden fra 2002 til 2010 skal fordeling foretas med 1/15 av opprinnelig premieavvik.

Årets premieavvik fremkommer ved å se på avviket mellom pensjonspremie og netto pensjonskostnad inkludert administrasjonskostnad. Årets premieavvik føres som inntekt dersom pensjonspremien overstiger netto pensjonskostnad inkludert administrasjonskostnad. I motsatt tilfelle føres årets premieavvik som utgift. Prognoser for Sola kommune for 2019 viser at pensjonspremie, korrigert for bruk av premiefond hos KLP, vil overstige forventede netto pensjonskostnader inkludert administrasjonskostnad. Foreløpige prognoser tilsier at årets premieavvik i 2019 vil utgjøre kr 31,7 mill. inkludert arbeidsgiveravgift (AGA). Premieavviket vil bidra til en vekst i amortiseringskostnadene fra 2020.

Formannskapet behandlet i møte 24. januar 2017 f-sak 3/17 Bruk av årlig premieavvik og fattet følgende vedtak; «Rådmannen får fullmakt til å avsette årlig premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift på særskilt disposisjonsfond, samt bruke av fondet til dekning av merutgifter pensjon i forhold til budsjett». Årets premieavvik som er forventet i planperioden vil i henhold til vedtaket bli satt av på fond. Det er ikke budsjettert med bruk av fondet i HØP 2019-2022.

Ved utgangen av 2017 hadde Sola kommune et akkumulert premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift på til sammen 82,9 mill. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettet over åtte år.

Ved utarbeidelse av anslag på pensjonskostnader i 2019 har rådmannen brukt prognoser fra KLP og SPK. Dette er beste estimat på det nåværende tidspunktet. Rådmannen vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet til anslagene på pensjonskostnader, siden disse kostnadene er avhengig av mange faktorer som lønnsvekst, utvikling i Folketrygdens grunnbeløp samt estimert pensjonsgrunnlag per 31. desember 2018.

2.4 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er den primære indikatoren på økonomisk handlingsfrihet og bør, i henhold til tidligere anbefalinger fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), ligge over 3 prosent av kommunens brutto driftsinntekter.

I november 2014 kom TBU med en ny anbefaling som følge av at mva-kompensasjon investering ble ført direkte i investeringsregnskapet fra 2014. Det nye anbefalte nivået for kommunene er på 1,75 prosent.

Rådmannen mener likevel at Sola kommune bør opprettholde det tidligere anbefalte nivået på 3 prosent for å unngå ytterligere økning i gjeldsgraden. Med dette vil kommunen kunne opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlingsfrihet samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring.

Isolert sett i 2017 ble netto driftsresultat på kr 92,0 mill., noe som tilsvarer 4,8 prosent av brutto driftsinntekter. For 2018 er det i opprinnelig vedtatt budsjett budsjettert med et netto driftsresultat på 3 prosent.

Rådmannen anbefaler at det budsjetteres med et netto driftsresultat på 3 prosent i 2019 og videre i planperioden, noe som er i tråd med kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2018-2021, samt overordnet strategisk mål nummer 3 i kommuneplanen; I Sola skal en solid økonomi gi oss handlekraft.

Grafen under viser netto driftsresultat i perioden 2011-2022 i mill. kroner og i prosent sett opp mot vedtatt målsetting om netto driftsresultat på 3 prosent.

2.5 Omstilling

2.5.1 Bakgrunn

Økonomiske rammebetingelser for Sola kommune er strammet inn de siste årene. Dette skyldes i hovedsak at skatteinntektene våre er betydelig redusert. Sola kommune sitt skattenivå i prosent av landsgjennomsnittet er redusert fra 141,5 prosent i 2015 til et anslått nivå på 125 prosent i 2018. Forventet befolkningsvekst i 2018 er på 1 prosent. Arbeidsledighet var på 1,4 prosent i 2013 og nådde det høyeste punktet på 6 prosent i januar 2017 (helt ledige i statistikk fra NAV). Per september 2018 er ledigheten på 3,2 prosent, og med dette har Sola kommune fortsatt høyest ledighet av alle kommunene i Rogaland. Rogaland og landet har en arbeidsledighet på henholdsvis 2,6 prosent og 2,3 prosent. Reduksjonen i ledighet er en gledelig utvikling og et tydelig tegn på at bunnen er nådd. Likevel er det gode grunner til å tro at det nye skattenivået vil stabilisere seg på et nivå som er vesentlig lavere enn i 2015. Disse forholdene medfører at kommunen må tilpasse seg til endrede økonomiske rammebetingelser og et vedvarende lavere inntektsnivå, også på lengre sikt.

Grafen under viser utvikling i kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) fra og med 2011. Fra 2011 til 2012 var vekst i frie inntekter på 9,4 prosent mens i 2018 forventer vi en vekst på 3,7 prosent. Videre i 2019 anslås en vekst på 4 prosent i forhold til forventet vekst i 2018. Kommunens skattenivå vil være avgjørende for den økonomiske handlingsrommet.

Sola kommune har så langt lykkes i å tilpasse seg til det gradvis reduserte inntektsnivået. Til tross for inntektsreduksjonen har kommunen klart å møte både økt etterspørsel etter tjenester, og utvikle nye tjenester uten at det er tilført vesentlige friske midler til drift. Målinger viser at tjenestekvaliteten fortsatt er høy. En viktig årsak til dette er omstillingsstrategien FFF (forenkling, forbedring og fornying) som har bidratt til at organisasjonen utnytter eksisterende handlingsrom på en bedre måte. I de siste to årene har digitalisering av arbeidsprosesser gitt gevinster både i form av kostnadsreduksjon og tjenestekvalitet. 

I perioden fra og med 2011 til og med 2017 ble det vedtatt og gjennomført en omstilling på kr 70 mill. Videre for 2018 vedtok kommunestyret i Handlings- og økonomiplan 2018-2021 en omstilling på kr 37,2 mill. (fordelt mellom generell og spesifisert omstilling). Kommunen er godt i gang med å gjennomføre denne vedtatte omstillingen, men det er variasjoner mellom tjenesteområdene og virksomhetene. Noen tiltak tar lengre tid enn forutsatt og vil nok ha full effekt senere i perioden. I tillegg har ikke kommunale virksomheter siden 2013 hatt priskompensasjon, noe som utgjorde en underliggende omstillingskrav på ca. kr 28 mil. i periode 2011- 2018. Hensyntatt dette utgjorde en samlet omstilling fra og med 2011 til og med 2018 kr 135,4 mill.

Imidlertid viser økonomiske rammebetingelser at det er behov for ytterligere tilpasning. Rådmannen legger opp til kr 20 mill. i omstilling i 2019 med ytterligere opptrapping med kr 20 mill. i 2020. Det vises til nærmere omtale i kapittel 2.5.3. Virksomhetene vil i tillegg ikke få kompensert for prisøkning som i planperioden 2019-2022 beregnes til kr 18,4 mill.

Grafen under viser omstilling per år i perioden 2011-2022. Grafen leses slik at hver søyle representerer ytterligere omstilling i forhold til vedtatt budsjett året før.  

Sola kommunes utgangspunkt er fortsatt godt, og KOSTRA tall underbygger at kommunen har et godt tjenestetilbud på de fleste områder. 

2.5.2 Tall fra KOSTRA

KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som samler inn, registrerer og publiserer styringsinformasjon om kommunal virksomhet. I dette avsnittet gis det en oversikt og en kort analyse over tall fra KOSTRA i perioden 2014-2017 for Sola kommune sammenlignet med Kostragruppe 13 og nabokommuner. 

Indikatorene som presenteres her viser ressursbruk, prioriteringer, dekningsgrad og kvalitet på områdene innenfor Oppvekst og kultur, Levekår og Samfunnsutvikling. Det er benyttet KOSTRA konserntall for å utelukke eventuelle organisatoriske ulikheter som kan påvirke sammenligning av resultatene.

I de tilfeller det er mulig er indikatorene justert for utgiftsbehov. Hensikten med å korrigere for utgiftsbehov er å gjøre kommunene mer sammenlignbare ved å korrigere for forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold. Utgiftsbehov er et begrep hentet fra inntektssystemet (for kommunene) i statsbudsjettet, og består av flere objektive kriterier. KOSTRA indikatorer som kan justeres for utgiftsbehov er; barnehage, grunnskole, kommunehelse, pleie og omsorg, barnevern, sosiale tjenester og administrasjon. 

Noen av indikatorene som presenteres i dette kapittelet kan avvike fra indikatorene presentert i årsrapport 2017. Årsaken til dette er at tall publisert i årsrapporten er foreløpige KOSTRA tall for 2017. Endelige KOSTRA tall for 2017 ble publisert 15. juni 2018. 

Tabellen under viser netto driftsutgifter per innbygger i 2017 sortert på fagfelt korrigert for utgiftsbehov.

Netto driftsutgifter per innbygger 2017 sortert på fagfelt korrigert for utgiftsbehov viser at Sola kommune totalt sett er på nivå med Kostragruppe 13, høyere enn Sandnes og Klepp, men lavere enn Stavanger. Nærmere analyse av KOSTRA-tall på det enkelte fagfelt omtales under det enkelte tjenesteområde dette kapittelet. 

2.5.2.1 Grunnskole

Sola kommune ligger over Stavanger og Sandnes, men under Klepp og gjennomsnittet i Kostragruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger mellom 6 og 15 år.

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (avgangskarakterer) økte med 0,7 poeng fra 41,8 i 2015 til 42,5 i 2016. Sola økte ytterligere med 0,8 poeng til 43,3 poeng fra 2016 til 2017. Både Sola og Stavanger kunne vise til forbedrede resultater i 2017, mens Sandnes hadde uendrede resultater fra året før. Sola har fortsatt best resultat av de fire kommunene som sammenlignes.

Både Sola og Klepp har mindre gruppestørrelser i 1-10 årstrinn, dvs. bedre voksentetthet, enn Stavanger, Sandnes og Kostragruppe 13, noe som er kostnadsdrivende.

Sola har fra 2017 den høyeste gruppestørrelse på ungdomstrinnet 8-10 årstrinn av sammenligningskommunene og Kostragruppe 13.

2.5.2.2 Barnehage

Sola kommune har hatt en økning i netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år på 15 prosent siden 2014, og har nest høyest utgifter sammenlignet med sine nabokommuner og Kostragruppe 13. Denne indikatoren inkluderer alle utgifter innenfor barnehageområdet, det vil si ordinær barnehagedrift (inkludert tilskudd til private barnehager), Senter for styrket barnehagetilbud og drift/vedlikehold av barnehagelokaler.

Det har vært stor aktivitetsendring innenfor barnehageområdet i Sola kommune i perioden 2014-2017, noe som skyldes at innbyggertallet på barn i alderen 1-5 år ble redusert med nærmere fem prosent. Etterspørselen etter barnehageplass har vært nær korrelert med nedgangen i innbyggere i alder 1-5 år. Selv om det har vært stor aktivitetsendring, så har dekningsgraden på barn med plass i barnehage holdt seg stabilt i perioden 2014-2017. Sola kommune har i 2017 en dekningsgrad på 97 prosent og ligger på topp sammenlignet med sine nabokommuner og Kostragruppe 13. Sola kommune har flere private barnehager som i henhold til sine vedtekter kan ta inn barn fra andre kommuner, og i 2017 hadde 12,5 prosent av barna med barnehageplass i Sola kommune annen bostedskommune enn Sola. Samtidig hadde 3,3 prosent av Sola-barna barnehageplass i en annen kommune. Det er en refusjonsordning mellom kommunene på barn som har barnehageplass i annen kommune en bostedskommune, og dermed anses det som et nullsumspill i regnskapet. Den høye dekningsgraden kan dermed ikke anses som en driver av de høye netto driftsutgiftene.

Det er utgiftene til de private barnehagene som har hatt størst økning i regnskapstallene til barnehageområdet i perioden 2014-2017. Dette skyldes blant annet at det har vært en endring i barnehagesammensetningen i kommunen, hvorav andel barn med plass i kommunale barnehager er redusert med 5,5 prosentpoeng siden 2014. Når det i tillegg har vært en generell nedgang i antall barn i alderen 1-5 år i kommunen, så får de økte utgiftene til de private barnehagene en forsterket effekt når man ser på netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år.

Finansieringsmodellen som ligger til grunn for beregning av tilskudd til de private barnehagene øker i sensitivitet jo lavere andel barn i kommunale barnehager. Det vil si at endringer i kommunale barnetall eller regnskapstall vil få større utslag i tilskuddssatsen jo større andel barn i private barnehager. Kommunen blir dermed mer sårbar i forhold til de økonomiske forholdene samt i styringsmuligheten når kommunal andel barn i barnehage reduseres. Dette reflekteres blant annet i KOSTRA tabellen Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år, hvor andel 0-åringer har økt med nærmere tre prosentpoeng de fire siste årene og økningen har i all hovedsak vært hos de private barnehagene. Barn under ett år har ikke rett på barnehageplass, og kommunen får dermed ikke rammetilskudd for disse barna. 0-åringer blir dermed en merutgift for kommunen.

Sola kommune har som følge av den reduserte etterspørselen etter barnehageplasser måttet tilpasse tilbudet. Det er et etterslep i de økonomiske konsekvensene av omstillingsarbeidet, det vil si at regnskapet ikke er redusert i samme takt som reduksjon i antall barn. KOSTRA tabell antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager viser at antall barn per voksen har gått noe ned siden 2015. Det vil si at lønnsutgifter per barn har økt. Dette gir igjen utslag i tilskuddssatsen til de private barnehagene og medfører økte utgifter i det kommunale regnskapet.

Senter for styrket barnehagetilbud har siden 2014 hatt en økning i aktiviteten på tjenesten spesialpedagogisk hjelp som følge av økt omfang/timer i vedtakene til barna. Den økte aktiviteten har medført økt ressursbehov og dermed økte utgifter. De økte utgiftene har fått en forsterket effekt når man ser på netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år grunnet reduksjonen i antall barn.

I perioden 2014-2017 har netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år knyttet til drift og vedlikehold av barnehagelokaler økt med to prosent. I 2016 ble det foretatt omstilling i flere av de kommunale barnehagene for å møte den reduserte etterspørselen og det ble blant annet lagt ned en hel barnehage. Men ut fra KOSTRA tallene, så har omstillingsarbeidet hatt liten økonomisk effekt på driftsutgifter på barnehagelokaler. Dette kan gjerne forklares med at flere barnehager har tatt inn færre barn, men utnyttet lokalene sine fullt ut. Dette gjenspeiles i KOSTRA tallene for kvadratmeter barnehagebygg per barn, hvor Sola kommune ligger svært høyt. Høy kvadratmeter per barn vil gi høye utgifter per barn. Dette gir igjen utslag i tilskuddssatsen til de private barnehagene og medfører økte utgifter i det kommunale regnskapet.

2.5.2.3 Barn, ungdom og familietjenesten

Sola kommune har høyest netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste sett i forhold til gruppen vi sammenligner oss med. Dette gjelder både per innbygger 0-20 år og 0-5 år. 

Antall årsverk helsesøster per 10 000 innbyggere 0-5 år er høyere i Sola enn i nabokommuner, men faktisk helt likt med Kostragruppe 13. Dette er som følge av kommunens satsing på dette området.

2.5.2.4 Barnevern

Netto driftsutgifter per barn i barnevernet viste en relativt sterk økning i 2016, men har minket noe igjen fra 2016 til 2017 i Sola. Sola har høyere utgifter per barn i barnevernet sammenlignet med Sandnes og Klepp, men lavere enn Stavanger og Kostragruppe 13. Utgiftsøkningen kan skyldes at de som får tilbud er mer ressurskrevende nå enn tidligere.

Sola kommune har de siste fire år lavest andel barn med tiltak sett i forhold til aldersgruppen 0-17 år. Dette kan skyldes tidlig innsats og tilbudene som gis av familiesenteret og ungdomsteamet. Andel barn med barnevernstiltak i aldersgruppen 0-17 år i Sola har vært stabilt de siste tre årene. 

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk er lavest i Sola, men har økt noe i 2017 i forhold 2016. 

2.5.2.5 Kultur

Sola kommune har netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger som er høyere enn Sandnes, Klepp og Kostragruppe 13, men lavere enn Stavanger kommune.

Kommunen har lavere korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per bruker enn Sandnes og Kostragruppe 13, men litt høyere enn Stavanger. Klepp ligger betydelig under de andre kommunene vi sammenligner oss med. Sola kulturskole har ansvar for korpsdirigenter og andre aktiviteter rettet mot barnehage og eldre. Dette gjør at sammenligning med andre kommune ikke alltid er relevant.

Sola har fortsatt høyeste andel brukere i grunnskolealder, selv om andelen har gått ned gradvis de siste årene. Kulturskolen har også et betydelig antall brukere som ikke er i grunnskolealder. Dette indikerer at kulturskolen i Sola har en effektiv drift, jamfør korrigerte brutto driftsutgifter per bruker. 

Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger er lavere i Sola enn Stavanger, Klepp og Kostragruppe 13, men noe høyere enn Sandnes. Utgiftsnivået har vært stabilt de siste årene.

Når det gjelder aktivitetstilbud til barn og unge bruker Sola kommune mer på aldersgruppen 6-18 år enn sammenlignbare kommuner og Kostragruppe 13. Sola reduserte antall fritidssenter fra tre til ett i 2015. Dette har ikke medført lavere utgifter, men er snarere en omorganisering.

Antall besøk fra innbyggere i aldersgruppen 6-20 år i kommunalt drevne fritidssentre gikk opp med over 100 prosent fra 3 710 til 7 562 besøk fra 2015 til 2016. Tallene stabiliserte seg noe fra 7 562 til 5 889 fra 2016 til 2017, målt i antall besøk per 1000 stk i aldersgruppen.

2.5.2.6 Levekår - pleie og omsorg

KOSTRA tallene viser at netto driftsutgifter per institusjonsplass er kr 997 497. Sola ligger på samme kostnadsnivå som Kostragruppe 13 og av kommunene det sammenlignes med er det bare Klepp som drifter sykehjemmene dyrere enn Sola. Fra 2014 har Sola redusert kostnadene per institusjonsplass med kr 18 000. Av kommunene det sammenlignes med er det kun Stavanger som har hatt en reduksjon i samme periode.

Netto driftsutgifter per bruker av hjemmebaserte tjenester er kr 250 254 for 2017, noe som er en reduksjon på kr 13 000 fra 2014. Med unntak av Stavanger har Sola de høyeste enhetskostnadene av kommunene som sammenlignes, hvor Stavanger har enhetskostnader på kr 260 804, Sandnes kr 242 286, Klepp kr 219 854 og Kostragruppe 13 kr 223 941. Hjemmetjenestene er en omfattende funksjon som inkluderer hjemmesykepleie, praktisk bistand, miljøtjenester, deler av tilbudet som omfatter psykisk helse og rus. På grunn av kompleksiteten vil det derfor ikke være mulig å se på hvilke områder Sola driver tjenester med høyere enhetskost enn sammenligningskommunene.

Sola står overfor en tid med nye utfordringer i kommunens helse- og omsorgstjenester. Det vil bli knapphet på arbeidskraft innen helse og omsorg, og endret befolkningssammensetning. KOSTRA tallene viser at netto driftsutgifter per bruker av hjemmebaserte tjenester er en fjerdedel av netto driftsutgifter per institusjonsplass. I sak 19/17 Beregning av behov for institusjonsplasser behandlet i kommunestyret 23. mars 2017 ble det vedtatt at Sola kommune skulle redusere dekningsgraden til 18 prosent fra 2020, samt at innbyggerne i en større grad skal ivaretas i hjemmene. Ved å gjennomføre dette vil kommunen kunne hjelpe flere innbyggere innenfor de samme rammene.

KOSTRA tallene viser at Sola har middels høy sykehjemsdekning i forhold til kommunene det sammenlignes med. I 2017 bodde 13,7 prosent av innbyggerne i aldersgruppen 80 år og over på institusjon. Dette er mindre enn andelen i Sandnes og Stavanger, med henholdsvis 14,6 prosent og 15,4 prosent, og høyere enn Klepp med 11,5 prosent og kostragruppe 13 med 11,7 prosent. Alle sammenligningskommunene med unntak av Sandnes har hatt en nedgang fra 2014 i andelen 80 år og over som bor på institusjon. Antall plasser i institusjon utgjør 20,1 prosent av innbyggere 80 år og over, noe som er en nedgang fra de siste årene. Klepp og kostragruppe 13 har begge 17 prosent dekning, mens Stavanger har en sykehjemsdekning på 27 prosent og Sandnes 22 prosent.   

21,1 prosent av innbyggerne i aldersgruppen 80 år og over i Sola kommune mottar hjemmetjenester, noe som er en nedgang fra 2015, og den laveste andelen av alle sammenligningskommunene. Sandnes kommune som er nærmest Sola hvor 24,9 prosent av innbyggerne 80 år og over mottar hjemmetjenester.  

Dette viser at Sola har begynt arbeidet med å redusere dekningsgraden av sykehjemsplasser og har et stort potensial for å øke andel innbyggere som mottar hjemmetjenester.

Bistandsbehov er basert på IPLOS kartlegging og viser at 85,7 prosent av innbyggerne som har langtidsplass på institusjon har et omfattende bistandsbehov. Dette er omtrent på samme nivå som i 2014, men en økning både i forhold til 2015 og 2016. Dette er en høyere andel enn i Sandnes, Stavanger og Klepp, men lavere enn hos Kostragruppe 13. Tabellen viser fordeling av bistandsbehov aldersfordelt for hjemmetjenester. Tallene viser at Sola har en høyere andel hjemmetjenestemottaker i aldersgruppen 67-79 år med omfattende bistandsbehov enn sammenligningskommunene. Gjennom å endre kommunen fra institusjons- til hjemmetjeneste-kommune, med tilhørende reduksjon av institusjonsplasser, er det en ønskelig at bistandsbehovet på institusjonsplasser er høyt, og det er også ønskelig om høyere bistandsbehov for mottakere av hjemmetjenester.

Tidligere tabeller viser at Sola har høye enhetskostnader. Innenfor pleie og omsorg er personalkostnader den største kostnadsdriveren. KOSTRA tallene viser at Sola kommune har høyere bemanningsfaktor og en høyere andel fagutdannede ansatte enn sammenligningskommunene, noe som kan være grunnen til at netto driftsutgifter per bruker er høyere i Sola enn hos sammenligningskommunene. Grunnet omlegginger hos SSB er det ikke KOSTRA tall for årsverk i perioden før 2015. Tabellene viser at Sola har 0,72 årsverk per bruker av omsorgstjenester, noe som er en reduksjon på 0,02 årsverk per bruker fra 2015. Dette er 0,08 årsverk mer per bruker enn Klepp som er den av sammenligningskommunene som er nærmest Sola med 0,64 årsverk per bruker av omsorgstjenester. Både Sandnes og Stavanger har 0,62 årsverk per bruker, mens Kostragruppe 13 har 0,6 årsverk.

78,7 prosent av årsverkene har helsefagutdanning, noe som er høyest av alle sammenligningskommunene. I Sandnes har 78,6 prosent av årsverkene helsefagutdanning, mens for Stavanger er det 74,2 prosent, Klepp 77,2 prosent og kostragruppe 13 er det 74,4 prosent av årsverkene som har helsefagutdanning. 

2.5.2.7 Levekår - NAV Sosiale tjenester

KOSTRA tallene viser at Sola har høyere brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker enn kommunene det sammenlignes med. Det har vært en økning fra 2015 for både Sola og alle sammenligningskommunene med unntak av Klepp.

Tabellen viser at i 2017 mottok 3,8 prosent av innbyggerne i aldersgruppen 20-66 år i Sola sosialhjelp. Dette er på samme nivå som nabokommunene, og noe lavere enn Kostragruppe 13. Sola, Stavanger og Sandnes hadde en økning av innbyggere som mottok sosialhjelp i 2015 og 2016, mens Klepp først hadde en økning i 2016. Sola har nå samme andel sosialhjelpmottakere i aldersgruppen som i 2014. KOSTRA tallene viser også at andelen som har sosialhjelp som hovedinntekt har blitt redusert betraktelig fra 2015 for alle sammenligningskommunene med unntak av Stavanger som har opplevd en liten økning. Grunnet omlegginger hos SSB er det ikke tall for dette i 2014.

Videre viser KOSTRA tallene at innbyggerne i aldersgruppen 18-24 år som mottar stønad får dette i gjennomsnitt 4,8 måneder i Sola. Noe som er nest lavest av sammenligningskommunene hvor Klepp har 4,5 måneder. Sola er den eneste av kommunene hvor stønadslengden for denne aldersgruppen har blitt redusert, og har nå en gjennomsnittlig stønadslengde som er kortere enn i 2014. Det er ikke tall for gjennomsnittlig stønadslengder for Kostragruppe 13. Sola, Stavanger og Klepp har nå en stønadslengde for mottakere i aldersgruppen 25-66 år som er lik som i 2014. Likevel har både Sola og Klepp hatt en økning i mottakslengden for denne aldersgruppen sammenlignet med 2016. Begge kommunene hadde en reduksjon i stønadslengden i 2015 og 2016 sammenlignet med 2014, mens Sandnes og Stavanger hadde en økning i stønadslengden i samme periode. 

Ut fra tabellen ser man også at Sola fortsatt har høyere gjennomsnittlige utbetalinger per stønadsmåned enn nabokommunene. Det er ikke tall på gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned for Kostragruppe 13. Fra 2014 har Sola har redusert de gjennomsnittlige utbetalingene per stønadsmåned med kr 289. I samme periode har Sandnes redusert de gjennomsnittlige utbetalingene med kr 264, mens både Stavanger og Klepp har hatt en økning på henholdsvis kr 389 og kr 28 i gjennomsnittlige utbetalinger per stønadsmåned.

Flere av KOSTRA indikatorene for stønader er i 2017 tilbake på samme nivå som i 2014 som var tidlig i oljekrisen regionen har vært gjennom. Andelen sosialhjelpsmottakere og andelen som har sosialhjelp som hovedinntekt indikerer at det er en bedring i arbeidsmarkedet og at færre innbyggere har behov for ekstra sosialhjelp og får ny jobb før de kommer over på disse ytelsene. Stønadslengden for aldersgruppen 18-24 år gikk noe ned i 2017 sammenlignet med 2016. Da stønadslengden for resten av sammenligningskommunene har holdt seg stabil eller økt, indikerer dette at tiltakene Sola har satt inn for denne gruppen nytter. Samtidig har stønadslengden for aldersgruppen 25-66 år økt for alle sammenligningskommunene med unntak av Stavanger. Dette indikerer at selv om arbeidsmarkedet begynner å bedres og færre mottar sosialhjelp, er det noe vanskeligere for dem som mottar sosialhjelp å få jobb.

2.5.2.8 Eiendom

Sola kommune har et høyt antall kvadratmeter på innbygger, og høyest blant kommunene som sammenlignes. Totalt var kommunens eiendomsmasse på omtrent 150 000 kvadratmeter i 2017. En analyse viser at i 2017 er 44 prosent av eiendomsmassen skolebygg, 17 prosent er idrettsbygg, 14 prosent er institusjonsbygg, 12 prosent er kulturbygg, sju prosent førskolebygg og sju prosent administrasjonsbygg.

På netto utgift per kvadratmeter formålsbygg ligger kommunen lavt, og lavest blant kommunene som sammenlignes. Samtidig viser tallene at dersom vi ser på netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger at kommunen har høye utgifter per innbygger. I 2017 ligger kommunen under Stavanger, men over alle andre sammenligningskommuner. Dette kommer hovedsakelig som følge av den store eiendomsmassen kommunen besitter.

Kommunen har høye kostnader på driftstilskudd til idrettslag, målt per lag som mottar tilskudd. Her ligger vi under Klepp, men over alle andre sammenligningskommuner.

2.5.2.9 Kommunalteknikk

Sola kommune har et stort antall kommunale veier og gater, målt per tusen innbygger. Kommunen er høyest i alle årene blant kommunene som sammenlignes. Årsaken til det høye antallet er trolig at Sola kommune er en forholdsvis langstrakt kommune. Dette skiller kommunen fra sammenligningskommunene.

Sola kommune har de laveste VAR-gebyrene blant kommunene som sammenlignes.

2.5.3 Hvordan gjennomføre omstilling?

I rådmannens forslag til HØP 2019-2022 er det lagt inn en generell omstilling på kr 20 mill. i 2019 og kr 40 mil. i 2020 (ytterligere kr 20 mil i forhold til år 2019). Dette videreføres i planperioden. Omstilling på kr 20 mill. utgjør 1,6 prosent av kommunens driftsbudsjettet til tjenesteområdene og stabene.Denne omstillingen er i rådmannens forslag fordelt mellom tjenesteområdene i henhold til deres andel av opprinnelig vedtatt netto budsjettramme per 1. januar 2018. Med bakgrunn av dette prinsippet gir en tentativ fordeling følgende reduksjon i budsjettrammen både totalt og for det enkelte tjenesteområde:

Oppvekst og kultur

Tjenesteområdet Oppvekst og kultur er det største tjenesteområdet i kommunen, både når det gjelder totalt budsjett og antall ansatte. Størstedelen av Oppvekst og kultur sitt budsjett er bundet opp til fast lønn og sosiale utgifter (for flere virksomheter over 95 prosent av totalt budsjett). En omstilling i denne størrelsesorden vil medføre en gradvis reduksjon av bemanning innenfor sektoren. 

Gjennomgang og utredning av omstillingstiltak vil ha fokus på både driftsmessige, strukturelle og organisatoriske forhold i de respektive virksomhetene, men også på tvers av virksomheter og tjenester. Det arbeides allerede kontinuerlig med en bedre og mer effektiv ressursutnyttelse. Tjenester som ikke er lovpålagte må vurderes avsluttet eller redusert. I denne vurderingen vil en ha fokus på om varige innsparinger oppnås, og at ikke beregnet omstillingsbidrag vil dukke opp som en ny kostnad et annet sted i kommunens tjenestetilbud, og dermed ikke representere en kostnadsreduksjon.

På barnehageområdet har Stortinget vedtatt ny bemanningsnorm i barnehagene fra 1. august 2018. Fra samme dato er også pedagognormen skjerpet. Disse sentrale vedtakene sammen med at kommunen bare har mulighet for å omstille i de kommunale barnehagene, bidrar til at handlingsrommet og handlingsalternativene for omstilling på barnehagesektoren er begrenset. Andel barn som går i kommunale barnehage er på 37,6 prosent og tilskudd til private barnehage utgjør om lag 57 prosent av totale budsjettet på barnehageområdet. En vil fortsatt tilstrebe en optimalisering av antall barnehageplasser og ressursinnsatsen i den enkelte barnehage, fra barnehageopptaket og gjennom barnehageåret. En positiv omstillingseffekt av en slik optimalisering vil også påvirke satsen for tilskudd private barnehager.

Også for skolesektoren har Stortinget vedtatt en lærernorm - med virkning fra 1. august 2018. På samme måte som for barnehagesektoren innebærer den nye normen redusert handlingsrom for kommunen. Et omstillingsbidrag for skole og SFO vil kunne effektueres gjennom en reduksjon av midlene som fordeles gjennom finansieringsmodellen, som også ble gjort for budsjett 2018. Avhengig av hvor stor andel av omstillingen som tilfaller skolene, vil redusert ramme innebære i gjennomsnitt ca 0,58 årsverk per skole, dersom en tar utgangspunkt i skolenes tentative andel av omstillingen. Konsekvensene vil samlet sett være at skolene får redusert lærertetthet tilpasset kravene i lærernormen, og redusert handlingsrom utover det å gjennomføre de lovpålagte oppgavene. Skolens handlingsrom til å gi tilpasset opplæring til alle elever, kan bli merkbart utfordret. 

For hjelpetjenestene (Barnevern, Barne-, ungdoms- og familietjenesten og PPT) vil det også være en gjennomgang av drift og aktivitet for å identifisere hvilke omstillingstiltak som kan gjennomføres for å realisere virksomhetens omstillingsbidrag. Her vil blant annet fokus være omstillingsmuligheter på tvers av tjenestene.

Innenfor kulturområdet er mulige tiltak å ha ubemannet bibliotekfilial samt redusere bemanning i hovedbiblioteket. Tilsvarende også med reduksjon av bemanning i kulturskole og fritid med tilhørende reduksjon av omfang og kvalitet i tjenestetilbudet.

Levekår

I samsvar med kommunedelplanen for tjenesteutvikling i helse- og velferdstjenestene 2017-2029 vil Levekår fortsette arbeidet med å bidra til at innbyggerne kan bo hjemme i egen bolig. Arbeidet som er startet med å endre tankesettet fra «hva feiler det deg» til «hva er viktig for deg» fortsetter med uendret styrke.

Det arbeides med implementering av et felles tankesett der trinnene i omsorgstrappa følges mer strukturert. Dette innebærer bruk av hjelpemidler først før hjelpepersonell, og hjemmetjenester før institusjon. Institusjonsoppholdene skal ha tydelige mål for den enkelte og ha kortest mulig varighet. Videre satses det på en tettere tverrfaglig samhandling rundt den enkelte innbygger, både ved tildeling av tjenester og i direkte tjenesteyting. Det prøves ut ulike tiltak for å kunne øke sirkulasjonen på korttidssengene i institusjon, både for de innbyggerne som bor hjemme og trenger et kort opphold samt utskrivningsklare pasienter fra sykehus.

Bruk av velferdsteknologi og gevinstrealisering vil være viktige verktøy fremover for å kunne justere tjenestene etter behov og rammer.

Psykisk helse og rusvern melder om gode resultater på bruk av gruppetilbud, og planlegger en videreutvikling av dette fremover. Denne erfaringen brukes nå også i andre virksomheter. Det kan nevnes både kartlegging og bruk av innbyggernes egne ressurser i det som er viktig for dem og gruppetilbud som Seniordag for de som er 75 år. Dette er tiltak som følger plan for tjenesteutvikling og vil være en del av satsingsområdene fremover.

Flere virksomheter har evaluert og gått nøye gjennom egne driftsmodeller og gjort endringer med god effekt. Dette vil også fortsette fremover i alle virksomheter. Nytt sykehjem står klart i løpet av 2020, og i den forbindelse vil tjenesteområdet Levekår gjennomføre en prosess der alle deler av organisering og ledelsesstruktur gjennomgås. Det vil være nødvendig for å kunne rigge organisasjonen til å ta imot flere oppgaver innenfor mindre økonomiske rammer.

Samfunnsutvikling

Det er i løpet av 2018 blitt gjennomført et arbeid for å identifisere varige omstillingsmuligheter i tjenesteområdet. Dette medfører at omstillingskravet i 2018 er fordelt ut på virksomhetene i henhold til identifiserte omstillingsmuligheter.

I 2018 ble det blant annet gjennomført et arbeid for å se på synergieffektene ved en samordning mellom Teknisk drift hos virksomhet Kommunalteknikk og Park og Gravlund hos virksomhet Eiendom. Det er identifisert et omstillingspotensiale dersom virksomhetene samlokaliseres. I 2019 vil dette være på om lag kr 0,5 mill. Totalt omstillingspotensiale er beregnet til om lag kr 1,0 mill. Rådmannen arbeider videre for å finne den optimale modellen for tjenestene.

Det er i 2018 også gjennomført varige omstillinger innen seksjonene Idrett og bad og Byggdrift hos virksomhet Eiendom. Som et ledd i omstillingsprosessen hos virksomheten er en del av den kommunale eiendomsmassen, og da særlig Idrettsanlegg, vurdert i forhold til vedlikeholdsbehov og innsparingspotensiale. Sammenlignbare tall fra Kostra viser at kvadratmeter bygg per innbygger er høyt i forhold til i andre kommuner. Potensialet for mer effektiv arealbruk må utredes nærmere, og rådmannen vil komme tilbake til dette.

Rådmannen har også i arbeidet med HØP 2019-2022 sett på kommunens tilskudd til lag og foreninger, og finner at en reduksjon på tilskudd som gis til disse bør gjennomføres. Dette vil medføre at også kommunens lag og foreninger må omstille, men vil være en ønsket retning i forhold til kommunens høye kostnader per lag og forening, se tabell i kapittel 2.5.2.8. Rådmannen vil komme tilbake til det i en egen sak.

Omstillingskravet til tjenesteområdet vil i 2020 bli oppnådd blant annet ved å se på stillingsressurser og arbeidsoppgaver for å identifisere nye muligheter for optimal organisering.

Rådmannen med sentrale staber og politisk nivå med sekretariat

For å gjennomføre omstilling på rådmannens nivå må kommunen fortsatt ha fokus på effektivisering av arbeidsprosesser og satsing på digitale løsninger, som på sikt vil medføre lavere ressursbruk. Arbeidet med omstilling i 2018 har resultert i lavere kostnader gjennom nedbemanning. Dette arbeidet vil vi ha fortsatt fokus på fremover. 

Oppsummering

Kommunen står overfor et stort behov for omstilling som følge av svekket inntektsgrunnlag. Omstillingen vil bli merket både internt i organisasjon og i tjenestetilbudet til innbyggere våre. På den andre siden viser tall fra KOSTRA at Sola kommune har et godt og velutviklet tjenestetilbud på de fleste områdene. Dette gir et godt utgangspunkt for å gjennomføre ytterligere omstilling og rådmannen har god tro at kommunen vil lykkes med det.

2.6 Rådmannens forslag til investeringer 2019-2022

2.6.1 Hovedprioriteringer investeringer

Rådmannen har i utarbeidelsen av investeringsbudsjettet tatt utgangspunkt i vedtatte investeringsprosjekter i Handlings- og økonomiplan 2018-2021, og vurdert disse opp mot endrede behov og innkomne forslag til investeringstiltak. Investeringsnivået i rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2019-2022 er lavere enn vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2018-2021. Samlet investeringsbudsjett i planperioden er på kr 1,308 mrd.

I investeringsbudsjettet 2019-2022 er det prioritert investeringer i økt kapasitet på skoler, sykehjem og boliger med base, nytt rådhus og ny kirke. Videre er investeringsprosjekter som følge av utviklingen av Sola sentrum prioritert. Rådmannen har brukt sist oppdaterte befolkningsprognose som grunnlag for prioriteringer knyttet til både utbygging av skolekapasiteter, samt behov for nye skoler og boliger.

Noen prosjekter vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2018-2021 har etter gjennomgang fått økte kostnadsrammer. Dette gjelder blant annet de nye skolene på Kjerrberget og Jåsund, turveier og VA-prosjektet langs Tornefjellvegen/Snøde. Videre har prosjektet på Storevarden skole blitt utvidet, se også saken Budsjettoppfølging 2018 - investeringer per 31.08.2018, som behandles i kommunestyret 8. november 2018. I tillegg har rådmannen foretatt nøye vurderinger av nye innmeldte investeringsprosjekter, og det er i rådmannens forslag kun funnet rom til noen få foreslåtte prosjekter med oppstart i økonomiplanperioden. Det er blant annet foreslått innkjøp av bysykler og ladestasjoner som en del av kommunens andel av Bymiljøpakken, utførelse av VA-prosjekt langs Vigdelsvegen, Ølberg Havneveg og Ølbergvegen, nytt sykesignalanlegg på Sola sjukeheim, rehabilitering av Tananger kapell og den omkringliggende muren ved Sola ruinkirke, opprettelsen av Makerspace for kommunens skoler og rehabilitering av Havnealleen barnehage.

Av budsjett-, kapasitets- og reguleringsmessige årsaker, samt reviderte befolkningsprognoser, har det vært nødvendig å foreslå noen utsettelser av investeringsprosjekter i forhold til tidligere forutsetninger. Dette gjelder blant annet Jåsund skole, som er foreslått utsatt ytterligere ett år i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021, som følge av nye befolkningsprognoser. Videre er det foreslått utsettelser på en del kommunaltekniske prosjekter som følge av sannsynlig fremdrift hos utfører Statens Vegvesen. I tillegg er turveidelstrekket langs Tananger indre havn tatt ut av økonomiplanperioden i påvente av utbyggingen av Tananger sentrum og andre utbyggere i området. Turveiens delstrekk langs Grannes er utsatt som følge av manglende reguleringsplan, og planlegges ferdigstilt i 2023/2024.

Det er noen prosjekter som rådmannen ikke har funnet rom for i denne økonomiplanen, blant annet fordi det gjenstår nødvendige utredninger før prosjektet blir avklart nok til å bli investeringsprosjekt. Dette gjelder blant annet rehabiliteringen av foajé- og caféområdet og biblioteket på Sola kulturhus. Her vil det i løpet av 2019 bli utarbeidet et konkret kostnadsanslag som vil bli vurdert i rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2020-2023. Høsten 2018 og våren 2019 vil det bli foretatt kartlegging i forbindelse med rulleringen av skolebruksplanen. Prosjekter som følge av dette vil også rådmannen komme tilbake til i neste økonomiplan.

Beregnet gjeldsgrad på bakgrunn av rådmannens forslag til investeringer ligger på 87 prosent i 2019 før den reduseres til 78 prosent i 2020, 74 prosent i 2021 og 66 prosent i 2022. Dette er høyere enn anbefalt målsetting. Rådmannen ønsker å påpeke at gjeldsgraden igjen vil stige i årene etter økonomiplanperioden, da en del nødvendige investeringer vil ligge der, som ferdigstillelsen av Jåsund skole.

2.6.2 Investeringstabell

Under følger link til tabell som viser rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2019-2022 i sin helhet. Beskrivelse av investeringsprosjektene er omtalt i kapittel 2.6.3. 

Investeringstabell 2019-2022 (PDF, 241 kB)

2.6.3 Investeringer - beskrivelse

Rådmannen vil i dette kapittelet beskrive hver enkelt linje i investeringstabellen. På de største prosjektene er det oppgitt hvilken fase prosjektet er i, i henhold til Rutiner for kommunale byggeprosjekter 2016, vedtatt i k-sak 6/17 Revidering av rutiner for kommunale byggeprosjekter.

Fase 1: Skisseprosjekt

Prosjektgruppen utarbeider, i nært samarbeid med aktuelle brukere, et skisseprogram i samsvar med program/romprogram og generelle kvalitetskrav (type rom, antall, størrelse, kvaliteter mv.). Første økonomiske kalkyle utarbeides.

Fase 2: Forprosjekt

Teknisk- og byggfagrådgivere knyttes til prosjektet. Kostnadene spesifiseres for hvert fag etter norsk standard. Tegninger utarbeides. Entrepriseform bestemmes. Ved samspill som entrepriseform må dette gjøres før fase 1: Skisseprosjekt.

Fase 3: Detaljprosjekt

Bygget tegnes, beskrives og beregnes detaljert. Byggeprosjektet skal ikke tilføres nye eller endrede krav til funksjon, kvalitet eller kvantitet som krever løsninger utover de rammer som er gitt i godkjent forprosjekt. Beskrivelser og tegningsmateriell utarbeides i nødvendig detaljeringsgrad for innhenting av anbud.

Fase 4: Tilbud, kontrahering og utførelse

Klargjøring av anbudskonkurranser og registrering av innkomne anbud. Kostnadsoppstilling etter tilbud utarbeides. Byggeperiode.

Fase 5: Bygg tatt i bruk/reklamasjons- og garantifase

Det skal foretas ferdigbefaring, ettårs- og treårsbefaring.

2.6.3.1 Felles, inklusive administrasjonsbygg

Linje 1 Samlebevilgning formål felles (inkl. administrasjonsbygg)

Samlebevilgningen skal benyttes til små prosjekter på kommunens eksisterende administrasjonsbygg, samt prosjekter i forbindelse med innkjøp av elektronisk utstyr til folkevalgte og ladestasjoner til kommunens el-biler. I 2019 planlegges samlebevilgningen benyttet til ladestasjoner i Kongshaugveien og ved TABO, IKT-løsninger til folkevalgte i forbindelse med lokalvalg, og mindre rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter på kommunens administrasjonsbygg.

Linje 2 Prosjekt 19016 Nytt rådhus

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Det ble medio 2017 inngått kontrakt med Consto for det nye rådhuset og prosjektene tilknyttet dette. Byggearbeidene pågår, og per 2. tertial 2018 pågikk det innredning av gamle fløy B og betongarbeider i nybygget.

Prosjekt 49648 Festplass Sola sentrum, del 1, er som følge av avgrensninger i gjennomføringsmodellen, splittet opp i fire prosjekter; 19666 Forplass, 49648 Festplass Sola sentrum, del 1, 49655 Byparken, del 1 og 49655 Rådhusveien, del 1. Prosjekt 19666 Forplass inngår ikke i gjennomføringsmodellen for Sola sentrum, og er med bakgrunn i dette en del av kommunens ordinære prosjekter. Disse fire prosjektene, sammen med prosjekt 19016 Nytt rådhus og 19023 Parkeringsanlegg Sola sentrum nord, utgjør det opprinnelige anbudet på kr 392,2 mill., omtalt i Handlings- og økonomiplan 2018-2021. Den totale prosjektrammen for disse prosjektene er uendret. Prosjekt 49654 Festplass Sola sentrum, del 2, er et nytt prosjekt for å ferdigstille festplassen utenfor rådhuset, og inngår ikke i det opprinnelige anbudet.

Kalkyle: fase 4.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i slutten av 2019.

Linje 3 Prosjekt 19666 Forplass, Sola sentrum

I forbindelse med prosjekt 19016 Nytt rådhus, prosjekt 19023 Parkeringsanlegg Sola sentrum øst og prosjekt 49648 Festplass del 1, er det behov for å opparbeide et område ved innkjøringen til parkeringsanlegget. Dette området var planlagt som et type amfi innkjøring til parkeringsanlegget og en serviceinngang til rådhuset, men reduseres nå i omfang og kostnad. Prosjektets endelige utforming avhenger av godkjenning av utomhusplanen.

Sammen med andre prosjekter omtalt under linje 2 er dette prosjektet en del av opprinnelige anbudet på kr 392,2 mill.

Kalkyle: fase 1.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

Linje 4 Prosjekt 19601 IKT-investering strategisk (årsbev.)

Prosjektet dekker investeringer i datamaskiner ved utvidelse av maskinparken, mindre oppgraderinger av programvare og nettverksutstyr i hele organisasjonen, kjøp av nye servere, samt fornyelse av datamaskiner.

Linje 5 Prosjekt 19606 Egenkapitalinnskudd KLP (årsbev.)

Sola kommune må i henhold til forsikringsvirksomhetsloven betale inn årlig egenkapitalinnskudd til KLP for fellesordningen og sykepleierordningen. For fellesordningen skal det innbetales 0,35 prosent av pensjonsfondet, mens for sykepleierordningen skal det innbetales 0,80 prosent av pensjonsgrunnlaget. Egenkapitalinnskuddet er estimert til kr 4,3 mill. i 2019 med en opptrapping til kr 5,6 mill. i 2022.

Linje 6 Prosjekt 19662 Inventar nytt rådhus

Prosjektets totalramme er økt med kr 4,45 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Prosjektet innbefatter kjøp av møbler og inventar for det nye rådhuset. Økningen i prosjektet fra vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021 skyldes økning i antallet arbeidsplasser i det nye rådhuset som følge av beslutningen om å bygge en etasje til, utstyr til møterom, samt infrastruktur innen IKT.

Kalkyle: fase 1.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

2.6.3.2 Samfunnsutvikling - Turveg

Linje 7 Prosjekt 59621 Turveg Hellestø – Sele

Prosjektets totalramme er økt med kr 1,0 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Byggingen av turveien pågår. Det er kommet krav fra Fylkesmannen om fjerning av sitkagran, samt opparbeidelse av lebeplantning på strekket. Dette medfører økte kostnader for prosjektet. Prosjektet vil med bakgrunn i dette også bli ett år forsinket i ferdigstillelsen.

Kalkyle: fase 2, prosjektering og grunneieravtaler.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

Linje 8 Prosjekt 59672 Turveg Hafrsfjord – Grannes

Prosjektets totalramme er økt med kr 12,6 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Deler av traséen er bygget ved å rehabilitere en gammel traktorvei, resterende trasé avventer reguleringsplan. Grunnet kapasitet og manglende reguleringsplan foreslås prosjektet utsatt, med oppstart i 2022.

Delstrekket på Grannes er et lengre delstrekk, og anslaget er beregnet ved bruk av middelverdiene for entreprisekostnadene for delstrekkene på Sørnes og Joa. Det er knyttet stor usikkerhet rundt anslaget på delstrekk Grannes, blant annet med bakgrunn i manglende reguleringsplan og grunneieravtaler.

Kalkyle: fase 1, reguleringsplanarbeid.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2023-2024.

Linje 9 Prosjekt 59674 Turveg Hafrsfjord – Jåsund

Prosjektets totalramme er økt med kr 9,9 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Det arbeides med grunneieravtaler på delstrekket etter egengodkjenningen av reguleringsplan 0493 Turveg Hafrsfjord – Trase Jåsund i kommunestyret 23. mars 2017. Det er i alt ni grunneiere på delstrekket, hvorav det er inngått avtaler med to. 

Delstrekket på Jåsund er et lengre delstrekk, og anslaget er beregnet ved bruk av middelverdiene for entreprisekostnadene for delstrekkene på Sørnes og Joa. Det er knyttet stor usikkerhet rundt anslaget på delstrekk Jåsund, blant annet med bakgrunn i manglende grunneieravtaler.

Kalkyle: fase 1, reguleringsplanarbeid. Ventes overgang til fase 2, prosjektering og grunneieravtaler, i løpet av høsten 2018.  

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2021.

2.6.3.3 Samfunnsutvikling - Kirke

Linje 10 Samlebevilgning formål kirke

Samlebevilgningen skal dekke små prosjekter innenfor formålet kirke. I 2019 er det planlagt arbeid med planverk og arkeologiske utgravninger på Sola kirkegård.

Linje 11 Prosjekt 49041 Ny kirke Sola sentrum

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Formannskapet vedtok i f-sak 87/16 Prosjekt 49041 Ny kirke Sola sentrum – resultat av arkitektkonkurranse at utkastet Solakrossen var vinner av begrenset arkitektkonkurranse for ny kirke i Sola sentrum. Prosjektet har en total kostnadsramme på kr 91,25 mill. For kommunen har prosjektet en bruttoramme på kr 87,25 mill., fratrukket menighetens bidrag i form av dugnad på kr 4,0 mill. Videre skal menigheten overføre kr 4,0 mill. til Sola kommune som vil bli benyttet til kjøp av inventar, utsmykking og liturgiske møbler for å realisere kirken, jamfør linje 103. Nettokostnad for kommunen blir kr 83,25 mill. Kommunestyret vedtok i k-sak 70/16 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og årsbudsjett 2017 at byggearbeidet skal startes opp i 2019. Prosjektet var ute på anbud medio 2018, og mottok tilbud fra én tilbyder. Det pågår høsten 2018 forhandlinger med denne tilbyderen.

Kalkyle: fase 4.

2.6.3.4 Samfunnsutvikling - Diverse

Linje 12 Samlebevilgning formål energi

Samlebevilgningen skal benyttes til prosjekter med energibesparende og/eller -økonomiserende effekt. I 2019 er det planlagt anskaffelse av styrings- og automasjonssystemer for SD-anlegg, samt energiøkonomiserende tiltak på kommunale bygg i henhold til Kommunedelplan energi og klima, vedtatt i kommunestyrets sak 100/10, møtet 9. desember 2010. Blant annet er det planlagt utskiftning av lysarmaturer i Fjellhallen. I 2021 er det planlagt oppgradering av varmeanlegget på Dysjaland skole, og i 2022 er det planlagt et større ENØK-arbeid på Sola kulturhus.

Linje 13 Samlebevilgning formål uteareal

Samlebevilgningen benyttes til prosjekter knyttet til kommunale uteområder. I 2019 er det blant annet planlagt utsetting av nedgravde avfallscontainere og rehabilitering av kommunale uteområder, herunder også friområder og lekeplasser.

Linje 14 Prosjekt 19017 Tilrettelegging universell utforming (årsbev.)

Kommunens eiendommer skal være i tråd med nasjonale føringer for universell utforming. Løsninger skal være fremtidsrettet og legge til rette for fullverdig tilgjengelighet for alle som bor i og besøker kommunen. Universell utforming skal bidra til å utvikle et velfungerende lokalsamfunn, der alle innbyggere sikres likeverdige muligheter for aktiv deltagelse på alle samfunnsområder. Midlene benyttes til både utendørs og innendørs tiltak.

Linje 15 Prosjekt 19022 Tiltak radonoppfølging kommunale bygg (årsbev.)

Lovpålagte målinger av skole- og barnehagebygg skal gjennomføres hvert femte år. Der hvor målingene overstiger grenseverdiene skal ytterligere målinger tas, og forslag til tiltak vurderes. Etter at tiltakene er gjennomført skal det utføres nye målinger for kontroll. Det utføres også målinger på andre kommunale bygg ved behov. Bevilgningen er i rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2019-2022 redusert som følge av at en mindre andel tiltak enn tidligere treffer kommunens investeringsbudsjett.

Linje 16 Prosjekt 19600 Intern prosjektledelse eiendomsutvikling (årsbev.)

Prosjektet gjelder administrasjonskostnader for prosjektledelse i seksjon Utvikling. Administrasjonskostnadene fordeles videre på det enkelte investeringsprosjekt i forbindelse med regnskapsavslutning, jamfør linje 99. Det er foretatt en mindre justering av rammen som følge av lønnsoppgjøret 2018.

Linje 17 Prosjekt 19604 Erverv av areal (årsbev.)

Det er i 2019 avsatt midler til kjøp av ny skoletomt i forbindelse med prosjekt 29080 Skolebruksplan, Kjerrberget ungdomsskole, del 1. Det er i 2019 også planlagt anskaffelse av eiendom for kommunale prosjekter.

Kommunens salg og kjøp av eiendom baseres på fremtidige planer for tjenesteyting.

Linje 18 Prosjekt 49645 Superlekeplass i Sola sentrum

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

I k-sak 76/14 Handlings- og økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 la kommunestyret inn følgende verbalpunkt: "En superlekepark vil være med og vitalisere Solakrossen. Mange flere barn og unge, samt voksne vil oppholde seg i sentrum og skape liv. Rådmannen bes arbeide frem en skisse for hvor og hvordan parken skal se ut, og igangsette arbeidet med parken i henhold til budsjett. Det skal også søkes om ekstern støtte fra stat og private til støtte av parken."

Grunnet utfordringer i utbyggingstakten i Solakrossen, er prosjektet utsatt med foreløpig oppstart i 2020. Det er fremdeles usikkert om prosjektet faktisk kan starte opp da. Det er også knyttet usikkerhet til prosjektets totalkalkyle.

Kalkyle: fase 1/2.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2022. 

Linje 19 Prosjekt 19667 Klimaavbøtende tiltak og drenering kommunale eiendommer (årsbev.)

En økt frekvens av ekstremvær fører til behov for å forbedre dreneringen på kommunale eiendommer, friområder og lekeplasser.

Linje 20 Prosjekt 59687 Bysykler og ladestasjoner

Sola kommune har sammen med 12 nabokommuner og fylkeskommunen gått sammen om en felles søknad til Klimasats om støtte til sykkeldelingsordning. Prosjektet vil utvide Bysykkelordningen til et større nettverk av ladestasjoner og sykler på Nord-Jæren og omegn, og vil integrere dette i mobilitetstilbudet. Linjen representerer kommunens egenandel til dette prosjektet, og gir Sola kommune ytterligere 32 ladestasjoner og 16 elsykler.

2.6.3.5 Samfunnsutvikling - Idrett

Linje 21 Samlebevilgning formål idrett

Samlebevilgningen skal benyttes til prosjekter knyttet til kommunens idrettsanlegg. I 2019 er det blant annet planlagt å legge nye fliser i svømmeanlegget i Dysjalandshallen.

Linje 22 Prosjekt 59364 Infrastruktur regionalt sykkelanlegg

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Ved utførelsen av Sola Arena må kommunen selv finansiere infrastruktur i forbindelse med byggingen og bruken av anlegget. I 2018 startet arbeidene med omlegging av rør og infrastruktur som følge av byggingen av Sola Arena. Det er anbudsåpning på del to medio oktober 2018, og estimatene er på bakgrunn av dette usikre.

Kalkyle: fase 3.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

Linje 23 Prosjekt 59685 Uteanlegg regionalt sykkelanlegg

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Prosjektet må sees i sammenheng med prosjekt 59364 Infrastruktur regionalt sykkelanlegg, og rådmannen viser til omtalen av linje 22.

Kalkyle: fase 3.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

2.6.3.6 Samfunnsutvikling - Vann, avløp og renovasjon

Linje 24 Prosjekt 59037 Vann Vigdelsvegen/Ølberg Havneveg/Ølbergvegen

I forbindelse med at Statens vegvesen skal bygge gang- og sykkelvei langs strekningen, ønsker Kommunalteknikk å rehabilitere og legge nye ledningsanlegg samtidig. Dette for å utnytte den synergieffekten som er med hensyn til graving og legging i det samme veianlegget som Statens Vegvesen skal bygge. Prosjektet er et saneringsprosjekt, det vil bli byttet ut gamle eternittledninger, samtidig vil kapasiteten i anlegget øke.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt 2020.

Linje 25 Prosjekt 59038 Kostnader i forbindelse med IVARs nye hovedledning

Når I.V.A.R. bygger ny hovedvannforsyning gjennom Sola kommune, kan det bli aktuelt å utføre arbeider i denne forbindelse. Planene til I.V.A.R. er ikke ferdige, og anslagene er med bakgrunn i dette usikre.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2022.

Linje 26 Prosjekt 59101 A97 Rehabilitering pumpestasjoner avløp (årsbev.)

Eksisterende pumpestasjoner for avløp må rehabiliteres på grunn av alder og slitasje. I tillegg må stasjonene tilpasses kravene i Arbeidsmiljøloven for utførelse av drift og tilsyn ved stasjonene.

Linje 27 Prosjekt 59113 Overløpsmåling av avløpsledninger

I henhold til krav fra Miljøverndepartementet må det foretas målinger av overløp i avløpsledninger. Dette for å ha en oversikt over mengde av fortynnet spillvann som ledes over i overvannsystemet ved store nedbørsmengder. Ved inngangen til 2018 manglet kommunen fullverdig måling på nærmere 40 overløp på avløpsnettet. Det er i løpet av 2018 utført arbeid med å finne utstyr som kan gi nøyaktige målinger til en rimelig pris. Oppsetting av målere planlegges utført i 2020.

Prosjektet er forventet ferdigstilt i 2020.

Linje 28 Prosjekt 59206 R116 Renovasjon (årsbev.)

Nye innkjøp og supplering av gammelt renovasjonsutstyr, samt innkjøp og nedsetting av nedgravde avfallsbeholdere i etablerte områder som ikke kommer inn under kommunens eksisterende ordninger.

Linje 29 Prosjekt 59335 VA111 Uforutsette tiltak (årsbev.)

Midler for å kunne sikre en god leveranse til alle abonnementer når det oppstår uforutsette hendelser innenfor vann og avløp. Det kan også være at små prosjekter som ikke er prioritert i hovedplan for vann og avløp må utføres. Disse vil også dekkes innenfor prosjektets ramme.

Linje 30 Prosjekt 59337 VAR105 Diverse maskiner, utrustning og utstyr (årsbev.)

Til innkjøp av diverse utstyr til VAR-sektoren.

Linje 31 Prosjekt 59343 VA undergang Rægekrossen

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Vegvesenet skal bygge undergang i krysset Kleppvegen/Nordsjøvegen. I den forbindelse må deler av VA-anlegget flyttes og fornyes. Kostnadene er knyttet til nyanlegg, og er ikke berørt av flytteplikten. Statens vegvesen har i sitt lovverk en rett til å forlange at kommunens VA-ledninger på deres eiendom blir flyttet dersom de skal utføre tiltak på sitt veiområde. Arbeidet skal planlegges og utføres av Statens vegvesen. Prosjektet har fått utsatt planlagt oppstart på grunn av forsinkede grunnforhandlinger.

Prosjektet antas ferdigstilt tidlig i 2019.

Linje 32 Prosjekt 59356 Tiltak ved private utbyggingsprosjekter (årsbev.)

Ved private utbyggingsprosjekter må ofte deler av offentlige anlegg utbedres eller fornyes samtidig med utbyggingen. En del av denne kostnaden kan ikke pålegges utbyggeren, det vil si at kommunen må dekke dette. Prosjektet benyttes til å dekke disse kostnadene.

Linje 33 Prosjekt 59359 VA40 Grotnes nord

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Prosjektet må sees i sammenheng med prosjekt 59360 VA42 Grotnes sør. Dette er to saneringsprosjekter for utskiftning av eldre vannledninger, separering av overflatevann/spillvann og legging av nytt avløpsanlegg i Grotnesområdet.

Prosjektet har planlagt prosjekteringsoppstart i 2022.

Linje 34 Prosjekt 59360 VA42 Grotnes sør

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Prosjektet må sees i sammenheng med prosjekt 59359 VA40 Grotnes nord. Dette er to saneringsprosjekter for utskiftning av eldre vannledninger, separering av overflatevann/spillvann og legging av nytt avløpsanlegg i Grotnesområdet.

Prosjektet har planlagt prosjekteringsoppstart i 2022.

Linje 35 Prosjekt 59367 VA15 Moringvegen

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Området har de siste årene vært gjenstand for flere store reparasjoner. Avløpsnettet er i dårlig stand, og i tillegg bør vannforsyningen inn i området sikres/fornyes for brannvann. Videre er det flere lange private ledninger som gjør at anlegget i dag fremstår som uoversiktlig.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2020.

Linje 36 Prosjekt 59368 VA178 Ljosheimkroken

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Prosjektet må sees i sammenheng med veiprosjekt 59457 Ljosheimkroken. Vann- og avløpssystemet er slitt og det er nødvendig med rehabilitering av anlegget.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2021.

Linje 37 Prosjekt 59369 VVA Påskhusvegen

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Det er behov for å sanere og utvide eksisterende VA-anlegg i forbindelse med omlegging av Påskhusvegen. Prosjektet omfatter vei, vann og avløp. Budsjettet for veidelen ligger på linje 43.

Det er planlagt å starte med prosjektering i 2020. Prosjektet er avhengig av fremdrift i reguleringsplanen for området. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2022.

Linje 38 Prosjekt 59370 VA Sanering Myrvegen – Skoletunet, langs Tananger ring

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Avløpsanlegget er i dårlig forfatning og det er behov for å sanere eksisterende VA-anlegg. Det er i tillegg nødvendig å foreta en separering av fellesledningen som tilfører mye overvann til renseanlegget.

Det er planlagt at prosjektet skal ha oppstart i 2021 og være ferdigstilt i 2022.

Linje 39 Prosjekt 59371 VA Tanangervegen

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

I forbindelse med byggingen av Transportkorridor Vest (TKV) må det flyttes på kommunale ledninger. Arbeidet vil bli utført av Statens vegvesen, og vil bli satt i gang når TKV utvides mot Tananger.

Oppstart av prosjektet vil være avhengig av fremdriften i TKV. Det er forventet at oppstart vil bli i 2021, mens det er usikkert når prosjektet vil ferdigstilles. Rådmannen forventer at prosjektet ikke vil ferdigstilles før etter kommende planperiode.

Linje 40 Prosjekt 59372 VA Tornefjellvegen/Snøde (nedre del)

Prosjektets totalramme er økt med kr 9,0 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021 som følge av at estimerte prosjektkostnader er lagt inn.

Prosjektering og gjennomføring av sanering av eksisterende VA-anlegg i nedre del av Tornefjellvegen/Snøde i forbindelse med TKV.

Oppstart av prosjektet vil være avhengig av fremdriften i TKV. Det er forventet oppstart av prosjektering i 2021, med ferdigstillelse i 2024.

Linje 41 Prosjekt 59373 Mostunvegen/Fredtunvegen

Som følge av byggingen av det nye sykehjemmet ble det lagt et nytt hovedledningsanlegg gjennom byggetomten. Dette medførte at eksisterende ledningsanlegg til boliger i nærheten som ble berørt av arbeidene må få nytt stikkledningsanlegg inn til husene, fordi eksisterende anlegg kolliderte med det nye hovedanlegget. Arbeidet er startet opp og forventes ferdigstilt primo 2019.

Linje 42 Prosjekt 59901 P107 Biler/større maskiner (årsbev.)

Fornying av kjøretøy, maskiner, utstyr og lignende innenfor seksjon teknisk drift.

2.6.3.7 Samfunnsutvikling - Kommunale veger

Linje 43 Prosjekt 59369 VVA Påskhusvegen

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Det er planlagt omleggelse og utvidelse av Påskhusvegen. Prosjektet omfatter vei, vann og avløp. Budsjettet for vann og avløp ligger på linje 37.

Prosjektet er avhengig av fremdrift i reguleringsplanen for området. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2023.

Linje 44 Prosjekt 59406 Utskiftning gatelys, standardheving (årsbev.)

Oppgradering og fornyelse av gatelysnettet i kommunen. Det vil i årene fremover være et hovedfokus på tiltak som på sikt vil redusere kommunens løpende driftskostnader, for eksempel utskiftning til LED-armaturer og nedgravde kabler mellom stolpene.

Linje 45 Prosjekt 59419 Trafikksikkerhetsplan, standardheving veger (årsbev.)

Det er registrert nødvendige trafikksikringstiltak i kommunen med en samlet kostnadsramme på om lag kr 45,0 mill. Ved behandlingen av HØP 14-17 ble det avsatt kr 0,5 mill. i året til disse tiltakene. Dette utgjør anslagsvis kommunens andel av kostnadene med gjennomføringen av trafikksikringstiltakene. Sammen med midler fra veimyndigheter og bompengeordningen vil det kunne realiseres tre til fire prosjekter årlig.

Linje 46 Prosjekt 59425 Trafikksikkerhetsplan, ikke spesifikke tiltak (årsbev.)

Prosjektmidler til trafikksikringsarbeider som oppstår i løpet av året, og som er en del av trafikksikkerhetsplanen. Dette kan være omlegging av mindre veikryss, sikring av gang- og sykkelveier og lignende. Det foreslås avsatt kr 1,1 mill. årlig i planperioden.

Linje 47 Prosjekt 59437 Småanlegg veger (busskur mv.) (årsbev.)

Tiltaket gjelder mindre tilpasningsarbeider på veianlegg. Dette er ikke driftsrelaterte oppgaver eller trafikksikringsarbeider. Noen oppgaver oppstår i forbindelse med andre utbygginger hvor det bør gjøres tiltak for å få prosjektene komplettert og på sikt spare penger. Prosjektet inkluderer å sette opp busskur, male veistriper, merke opp- og nedkjøringer til underganger osv.

Linje 48 Prosjekt 59457 Ljosheimkroken

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Prosjektet må sees i sammenheng med veiprosjekt 59368 VA178 Ljosheimkroken på linje 36. Det må utarbeides en ny reguleringsplan for veitrasé, og veien må opparbeides i henhold til denne.  

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2020.

Linje 49 Prosjekt 59462 Forskutteringer av Bymiljøpakken, trafikksikringsmidler

I forbindelse med Bymiljøpakken vedtas det årlig prosjekter i de forskjellige kommunene. I Sola er det de neste årene vedtatt flere prosjekter. Disse må forskutteres og prosjektstyres i kommunene før vi kan kreve refusjon av fylkeskommunen. Det legges opp til 100 prosent refusjon i de årene kostnader finner sted. I 2019 er det blant annet planlagt å bygge fortau langs Hellevegen og Påskhusvegen, og trafikksikringstiltak ved Sande og Dysjaland skoler.

2.6.3.8 Kultur

Linje 50 Samlebevilgning formål kultur

Samlebevilgningen skal benyttes til investeringsprosjekter knyttet til kultur i Sola kommune. I 2019 er det planlagt solskjerming av Sola kulturhus og innkjøp av nytt biblioteksystem i samarbeid med fylkeskommunen.

Linje 51 Prosjekt 49046 Rehabilitering Tananger kapell

Det er foreslått å rehabilitere Tananger kapell med tanke på at dette kan bli et erstatningsbygg for Tananger kulturstasjon. Rådmannen har i utarbeidelsen av Handlings- og økonomiplanen vært i kontakt med Riksantikvaren som følge av at bygningen er listeført, og det er åpnet for å gjøre endringer i interiøret for å tilpasse kapellet til den nye bruken.

Det er usikkerhet omkring den økonomiske kalkylen, da omfanget av rehabiliteringen og utfallet av listeføringen er usikkert.

Kalkyle: fase 1

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

Linje 52 Prosjekt 49653 Rehabilitering Sola ruinkyrkje omkringliggende mur

Muren rundt Sola ruinkyrkje er i svært dårlig forfatning, og kommunen har fått pålegg fra Riksantikvaren om å rehabilitere denne. På noen partier må man ta muren helt ned til stabil grunn for så å lø på ny, mens det er mindre rehabiliteringsarbeider på andre partier. Det står også vann langs muren mot nord.

Kalkyle: fase 1/2

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

2.6.3.9 Levekår

Linje 53 Samlebevilgning formål levekår

Samlebevilgning skal benyttes til prosjekter tilknyttet tjenesteområdet Levekår. I 2019 er det foreslått avsatt midler til rehabilitering/ombygging av institusjons- og helsebygg, oppgradering/tilpasninger av boliger og kjøp av ny bil til Sande dagsenter. Det er også planlagt å opparbeide utearealet på Sande Aktivitetssenter slik at brukerne kan ta dette i bruk i større grad.

Linje 54 Prosjekt 39052 Ny sjukeheim Sola sentrum

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Det ble i k-sak 49/13 Lokalisering av nytt sykehjem, behandlet i møte 26. september 2013, vedtatt å lokalisere nytt sykehjem i Solakrossen. Sykehjemmet vil ha 64 plasser, og skal blant annet erstatte plassene ved Soltun.

Det ble i 2017 inngått kontrakt med Backe Rogaland. Byggearbeidene pågår, og per 2. tertial 2018 er i hovedsak grunnarbeidene utført etter planlagt fremdrift.

Kalkyle: fase 4.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt årsskiftet 2019/2020.

Linje 55 Prosjekt 39087 Småhus, midlertidig/permanente

Prosjektets totalramme er økt med kr 0,9 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Kommunen bygger småhus som kan utplasseres midlertidig eller permanent, jamfør Boligpolitisk handlingsplan 2015-2026. Som følge av et økt behov for denne typen bolig foreslår rådmannen å øke prosjektets totale budsjettramme slik at det kan plasseres ut ytteligere to hus på Risa i 2019, i tillegg til de to som ble plassert ut tidlig 2018.

Det er budsjettert med kr 8 200 per kvadratmeter, i tråd med satsene for Husbankens boligtilskudd lagt frem i forslag til statsbudsjett 2019.

Kalkyle: fase 4

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

Linje 56 Prosjekt 39093 Fire boliger med base, Kjelsberg ring (rus/psyk)

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Det ble i Boligpolitisk Handlingsplan 2015-2026 identifisert et behov for totalt 22 boliger som er samlokalisert og tilknyttet base for personer med psykiske lidelser, rusproblematikk, utviklingshemming og/eller nedsatt funksjonsevne i perioden 2015-2018. Dette prosjektet, sett sammen med andre prosjekter, er en del av kommunens plan for anskaffelse av disse boligene. Prosjektet på Kjelsberg ring er senere endret til å inneholde lokaler for ROP-team og øyeblikkelig hjelp-tilbud.

I f-sak 63/18 Prosjekt 39093 Fire boliger med base Kjelsberg ring, møtet 4. september 2018, vedtok formannskapet at prosjektet skulle lyses ut på anbud som en totalentreprise og legges frem for formannskapet i ny sak før kontraktinngåelse. Det arbeides med å få lyst prosjektet ut på anbud, og prosjektets totale ramme er på bakgrunn av dette usikker.

Det er budsjettert med investeringstilskudd i tråd med Husbankens satser i forslag til statsbudsjett 2019.

Kalkyle: fase 1.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2020.

Linje 57 Prosjekt 39094 Velferdsteknologi Levekår (årsbev.)

Bruk av teknologi skal bidra til at flere kan mestre eget liv og helse, og bidra til at de kan bo lengre i eget hjem. Rett bruk av teknologi kan bidra til at institusjonsinnleggelse blir forebygget eller utsatt. Ulike typer teknologi vil bli utprøvd, og all utprøving vil være basert på en vurdering av hvilken gevinst teknologien kan gi. Gevinst kan i denne sammenheng være både økonomisk og kvalitetsmessig. Eksempler på teknologi som kan være aktuell å teste ut i årene fremover er GPS, sensorteknologi, digitalt tilsyn og nye elektroniske systemer.

Linje 58 Prosjekt 39098 Seks boliger med base, pilotprosjekt

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

I k-sak 84/15 Private botiltak for mennesker med psykisk utviklingshemming, behandlet i møte 17. desember 2015, ble det vedtatt å opprette et pilotprosjekt for etablering av boliger med heldøgns bemanning og kommunal tildelingsrett hvor boligen kan bli solgt til beboer. Interessenthenvendelser viste at det var behov for prosjektet. Det er planlagt å bygge seks boliger og en bemannet personalbase i pilotprosjektet. Det er budsjettert med investeringstilskudd fra Husbanken i tråd med satser i forslag til statsbudsjettet 2019.

Som følge av at fritt brukervalg for miljøtjenester ble startet opp i oktober 2017, er det knyttet usikkerhet rundt behovet for denne type boliger, på tross av tidligere interessenthenvendelser. Samtidig må det arbeides med å kartlegge behovene til brukerne og hvordan de skal ivaretas i utformingen/prosjekteringen av boligene. Arbeidet med dette pågår. Som følge av det foreløpige arbeidet foreslår rådmannen å utsette prosjektet.

Kalkyle: fase 1

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2023.

Linje 59 Prosjekt 39609 Inventar levekår

Institusjonene får stadig flere brukere med større bistandsbehov, og flere brukere med sammensatte behov. Dette forutsetter at kommunen har nødvendig utstyr og hjelpemidler slik at både personalet og brukere blir ivaretatt. Prosjektet skal dekke samlet behov for utstyr, som sykesenger og andre nødvendige hjelpemidler.

Linje 60 Prosjekt 39624 Nytt sykesignalanlegg eksisterende Sola sjukeheim

Det er behov for en ny telefonsentral og nytt sykesignalanlegg på det eksisterende Sola sjukeheim i forbindelse med ferdigstillelsen av det nye sykehjemmet. Dette for å sikre at anleggene snakker sammen, og for å sikre det gamle sykehjemmet mot nedetid som følge av reparasjoner. Det gamle anlegget er også blitt såpass gammelt at det begynner å bli vanskelig å få tak i deler.

2.6.3.10 Oppvekst - Skole og SFO


Linje 61 Samlebevilgning formål skole og SFO

Samlebevilgningen skal benyttes til mindre rehabiliteringsprosjekter og tilbygg på skoler og SFO i Sola kommune, både utendørs og innendørs. Skolebruksplanen legges til grunn for prosjektene, og prioriteringen av rekkefølgen gjøres i samarbeid mellom Eiendom og Fagstab oppvekst. Krav til sikker informasjonsbehandling, utearealer som fremmer god helse og trivsel, bruksendringer, varslingssystem og arbeidsplasser for ansatte er blant tiltakene som ligger prioritert i kommende planperiode.

Linje 62 Prosjekt 29001 Skolebruksplan, ny skole Jåsund (trinn 1)

Prosjektets totalramme er økt med kr 22,0 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Skolebruksplan for Sola kommune 2017-2027 ble vedtatt av kommunestyret 15. juni 2017, jamfør k-sak 42/17, og viser behov for ny barneskole på Jåsund i slutten av skolebruksplanperioden. Det er planlagt at skolen skal bygges i to trinn, og første trinn bygges som B14-skole. Befolkningsprognosene lagt til grunn for utarbeidelsen av denne Handlings- og økonomiplanen, jamfør kapittel 3.3., viser at det er behov for skolen senere enn tidligere antatt, og rådmannen foreslår på bakgrunn av dette å utsette prosjektet.

Økningen i prosjektrammen fra vedtatt HØP 18-21 kommer som følge av antatt prisstigning.

Kalkyle: fase 1

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2024.

Linje 63 Prosjekt 29076 Skolebruksplan, Grannes skole, tilbakeføring av klasserom og utearealer

Prosjektets totalramme er i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

I henhold til Skolebruksplan 2017-2027, vedtatt av kommunestyret i k-sak 42/17 15. juni 2017, er det behov for å tilbakeføre tre klasserom som Grannes ressurssenter disponerte frem til 2016 på Grannes skole, for å dekke behovet for økt elevkapasitet i forbindelse med pågående boligutbygginger på indre Grannes. I tillegg gjenstår det noe arbeid på utearealene som dekkes innenfor prosjektet.

Kalkyle: fase 1

Prosjektet er planlagt ferdigstilt til skolestart 2019.

Linje 64 Prosjekt 29080 Skolebruksplan, Kjerrberget ungdomsskole (trinn 1)

Prosjektets totalramme er økt med kr 77,0 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

I henhold til Skolebruksplan 2017-2027, vedtatt av kommunestyret i k-sak 42/17 i møte 15. juni 2017, er det behov for å øke skolekapasiteten i sentrum. Planen er å bygge skolen i to trinn, der første trinn bygges som U14-skole med planlagt ferdigstillelse til skolestart 2021. Skolen skal fungere som en kombinert barne- og ungdomsskole i starten, og bygges ut fra standard for ungdomsskoler for å senere bli omgjort til en ren ungdomsskole.

Økningen i prosjektrammen fra vedtatt HØP 18-21 kommer som følge av antatt prisstigning, mer presise anslag etter at tomt ble valgt, endringen fra en stor gymsal til en liten flerbrukshall, behovet for parkeringsanlegg og tomtens beskaffenhet, deriblant estimert rekkefølgekrav. Reguleringsplanen kommer til førstegangsbehandling i Utvalg for plan og miljø i løpet av høsten 2018.

Kalkyle: fase 1/2.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt til skolestart 2021.

Linje 65 Prosjekt 29081 Skolebruksplan, Kornbergvegen 23

Prosjektets totalramme er redusert med kr 2,3 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

I henhold til vedtatt Skolebruksplan 2017-2027, vedtatt i k-sak 42/17 i møtet 15. juni 2017, skal Kornbergvegen 23 og Skjalgstova barnehage benyttes som klasserom og avlaste den manglende kapasiteten på Sola ungdomsskole frem til den nye Kjerrberget ungdomsskole står ferdig til skolestart i 2021. Rådmannen har vurdert prosjektet, og ser at det ikke lengre er behov for kapasitet i Skjalgstova i perioden, og prosjektet er derfor redusert tilsvarende. Videre arbeides det med en god løsning på den midlertidige kapasiteten i Kornbergvegen, som gjør kommunens investeringsbehov minimalt siden det kun er snakk om to år før nye Kjerrberget ungdomsskole åpner.

Kalkyle: fase 1

Prosjektet er planlagt ferdigstilt til skolestart 2019.

Linje 66 Prosjekt 29083 Skolebruksplan, Storevarden skole, to klasserom, storstue og utearealer

Nytt prosjekt. Omfatter tidligere prosjekt 29079 Skolebruksplan Storevarden skole

I henhold til Skolebruksplan 2017-2027, vedtatt av kommunestyret i k-sak 42/17 i møte 15. juni 2017, er det behov for økt kapasitet ved Storevarden skole. Det er i 2018 blitt vurdert forskjellige løsninger for klasserommene. Videre er det fremkommet et behov fra skolen sin side om en storstue som kan favne alle elevene, i tråd med det som eksisterer på de andre Solaskolene. Det er også behov for å legge drenering på baksiden av skolen for å hindre vann i å trenge inn. Med bakgrunn i dette er rehabiliteringen av utearealet på skolen utsatt fra 2018 til 2019, og inngår i det nye estimatet for prosjektet. Rådmannen viser også til sak Budsjettoppfølging 2018 - investering per 31.08.2018 som skal behandles i kommunestyret 8. november 2018.  

Kalkyle: fase 1

Klasserommene er planlagt ferdig til skolestart 2019 og resten av prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2020.

Linje 67 Prosjekt 29602 Datamaskiner/fornying skoler (årsbev.)

Digital kompetanse er en av fem grunnleggende ferdigheter som Kunnskapsløftet legger opp til, og som skal gjelde i alle fag. For å møte sentrale føringer og forventninger, og målsettingene i kommunens egen IKT-plan for skolen, er det avgjørende at det investeres i både trådløs infrastruktur og digitale enheter. Våren 2015 innførte Utdanningsdirektoratet krav til obligatorisk bruk av digitale verktøy for matematikk i grunnskolen og videregående.

Linje 68 Prosjekt 29620 Inventar skole (planlagt utskiftning) (årsbev.)

Bevilgningen fordeles etter vurdering og prioritering basert på søknader fra skolene.

Linje 69 Prosjekt 29624 Interaktive flatskjermer, skole

Dette prosjektet er videreføring av fjorårets vedtak i forbindelse med HØP 2018-2021. 

Linje 70 Prosjekt 29626 Makerspace

Det ble i IKT-strategien for Solaskolene, vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 1. juni 2017 i sak 25/17, anbefalt å opprette én eller flere Makerspaces hvor elevene gis mulighet til å arbeide med og utvikle egen kompetanse ansett som viktig i fremtiden. Dette for å gi Solaelevene muligheten til å være i forkant av og møte fremtidens kompetansekrav. 

Dette prosjektet må sees i sammenheng med linje 38 og 39 i driftsrammetabellen.

2.6.3.11 Oppvekst - Barnehage

Linje 71 Samlebevilgning formål barnehage

Samlebevilgningen skal benyttes til mindre rehabiliterings- og investeringsprosjekter i kommunens barnehager, både utendørs og innendørs. Barnehagebruksplanen legges til grunn, og prioriteringer gjøres sammen med Fagstab barnehage. I 2019 skal det også investeres i IKT-utstyr til barnehagene i tråd med IKT-strategi for Solabarnehagene som utarbeides høsten 2018.

Linje 72 Prosjekt 29082 Rehabilitering Havnealleen barnehage

Havnealleen barnehage, avdeling Storevarden ble bygd i 1982, og er ved flere anledninger blitt delvis rehabilitert. Det er nå behov for en større rehabilitering av barnehagen for å kunne oppfylle krav til pedagogisk innhold gitt i barnehagelovens §§1 og 2, samt rammeplan. Tilstandsrapport fra 2017 bekrefter behovet.

Kalkyle: fase 1

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

2.6.3.12 Sola sentrumsplan - Rekkefølgekrav

Prosjekt 49648 Festplass Sola sentrum, del 1, er som følge av avgrensninger i gjennomføringsmodellen splittet opp i fire prosjekter; 19666 Forplass (linje 3), 49648 Festplass Sola sentrum (linje 73), del 1, 49655 Byparken, del 1(linje 75) og 49655 Rådhusveien, del 1 (linje 76). Prosjekt 19666 Forplass (linje 3) inngår ikke i gjennomføringsmodellen for Sola sentrum, og er med bakgrunn i dette en del av kommunens ordinære prosjekter. Disse fire prosjektene, sammen med prosjekt 19016 Nytt rådhus og 19023 Parkeringsanlegg Sola sentrum nord, utgjør det opprinnelige anbudet på kr 392,2 mill., omtalt i Handlings- og økonomiplan 2018-2021. Den totale prosjektrammen for disse prosjektene er uendret. Prosjekt 49654 Festplass Sola sentrum, del 2 (linje 74), er et nytt prosjekt for å ferdigstille festplassen utenfor rådhuset, og inngår ikke i det opprinnelige anbudet.

Linje 73 Prosjekt 49648 Festplass Sola sentrum, del 1

Prosjektets totalramme er redusert med kr 10,0 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021, som følge av omfordelingen nevnt over.

I forbindelse med byggingen av nye Sola rådhus er det behov for samtidig opparbeidelse av den delen av festplassen som grenser til rådhuset i nord. Dette for å unngå en midlertidig løsning foran rådhuset og to anleggsperioder. Dette prosjektet må sees i sammenheng med prosjekt 49654 Festplass Sola sentrum, del 2, da prosjektene i sin helhet utgjør det arealet som skal bli Festplassen foran nye Sola rådhus.

Kalkyle: fase 4

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

Linje 74 Prosjekt 49654 Festplass Sola sentrum, del 2

Dette prosjektet er det resterende arealet av Festplassen i Sola sentrum, avgrenset i henhold til sentrumsplanen for Sola sentrum. Dette prosjektet må sees i sammenheng med prosjekt 49648 Festplass Sola sentrum, del 1 da prosjektene i sin helhet utgjør det arealet som skal bli Festplassen foran nye Sola rådhus.

Kalkyle: fase 1

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

Linje 75 Prosjekt 49655 Byparken, del 1

Det skal opparbeides en park sør for Sola rådhus med forgrening ned i Solakrossen. Dette prosjektet viser til den delen av parken som ligger i forbindelse med rådhuset.

Kalkyle: fase 1

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

Linje 76 Prosjekt 59463 Rådhusvegen, del 1

Som følge av arbeidene som gjøres på festplassen er det også nødvendig å utføre arbeider nord i Rådhusvegen, i det som skal bli den øverste delen av den nye gågaten gjennom Solakrossen.

Kalkyle: fase 1

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

Linje 77 Prosjekt 59455 Vestre ringvei Sola sentrum

Prosjektets totalramme er redusert med kr 1,5 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021 som følge av anbudsåpning.

Som følge av vedtatt sentrumsplan skal det etableres en ny Vestre ringvei. Delstrekket som skal opparbeides i planperioden strekker seg langs området F/T/K1 (Kongshaugvegen i nord, til svingen ved Telenor-masten i sør). Det vil samtidig med opparbeiding av veien legges nødvendig fordrøyningsmagasin for omkringliggende arealer og veilegemet.

Kalkyle: fase 4

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

Linje 78 Prosjekt 59456 Kongshaugvegen Sola sentrum

Prosjektets totalramme er økt med kr 0,7 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021 som følge av anbudsåpning.

Som følge av vedtatt sentrumsplan skal deler av Kongshaugvegen flyttes/rettes ut. Flyttingen av en del av veien gjøres samtidig med byggingen av nye Sola rådhus, parkeringsanlegg Sola sentrum nord og ny kirke.

Kalkyle: fase 4

Prosjektet er planlagt ferdigstilt 2019.

Linje 79 Anleggsbidrag Sola sentrum i planperioden

Utbyggere i Sola sentrum må i henhold til gjennomføringsmodellen vedtatt i k-sak 32/15 Gjennomføringsmodell Sola sentrum 0442 utbyggingsmodell behandlet i møte 18. juni 2015, betale et anleggsbidrag for at de overordnede rekkefølgekravene skal oppfylles. Det er i planperioden kun budsjettert med anleggsbidrag som følge av kommunens egne prosjekter i Sola sentrum, da det er vanskelig å si noe om når private utbyggere vil komme på banen. Utbygginger i henhold til sentrumsplanen vil fanges opp, og anleggsbidraget forfaller ved gitt igangsettingstillatelse. Det er i 2019 budsjettert med kr 1,9 mill. i anleggsbidrag etter Sola sentrumsplan.

Linje 80 Justeringsavtaler, kommunal andel Sola sentrum i planperioden

I henhold til vedtakspunkt 4 i k-sak 32/15 Gjennomføringsmodell Sola sentrum 0442 utbyggingsmodell settes kommunens frie midler knyttet til inngåtte justeringsavtaler av for å dekke kommunens andel av de fremtidige kostnadene knyttet til gjennomføring av infrastrukturbyggingen i Sola sentrum.

Linje 81 Momskompensasjon investering, Sola sentrumsplan

Momskompensasjon ble fra 2014 ført direkte i investeringsregnskapet. Denne linjen viser momskompensasjonen som følge av prosjekter i Sola sentrumsplan i økonomiplanperioden. I 2019 beløper momskompensasjonen for Sola sentrumsplan seg til kr 8,5 mill.

Linje 82 Bruk av fond/avsetning på fond Rekkefølgekrav Sola sentrumsplan

I henhold til k-sak 32/15 Gjennomføringsmodell Sola sentrum 0442 utbyggingsmodell kan ikke inntekter fra anleggsbidrag og justeringsavtaler benyttes til andre formål enn overordnede rekkefølgekrav for Sola sentrumsplan. Rådmannen budsjetterer med kr 16,3 mill. i bruk av fond i 2019. Bruk av avsatte fondsmidler er fullt ut disponert ved bruk av fond på kr 16,3 mill. i 2019. Resterende behov for finansiering i 2019 og videre i planperioden finansieres gjennom bruk av lån.

Linje 83 Låneopptak rekkefølgekrav Sola sentrumsplan/forskuttering Sola kommune

Investeringer i de overordnede rekkefølgekravene i henhold til Sola sentrumsplan, som i planperioden ikke finansieres av anleggsmidler, momskompensasjon eller inntekter fra justeringsavtaler, må lånefinansieres. Det er budsjettert med kr 14,0 mill. i låneopptak i 2019.

Linje 84 Ekstraordinært avdrag på lån investering, rekkefølgekrav Sola sentrumsplan

Sola kommune vil i 2020, 2021 og 2022 motta henholdsvis kr 3,7 mill., kr 3,7 mill. og kr 3,3 mill. som følge av inngåtte justeringsavtaler. Midlene kan etter vedtak i k-sak 32/15 Gjennomføringsmodell Sola sentrum 0442 utbyggingsmodell ikke disponeres til andre formål enn overordnede rekkefølgekrav Sola sentrum. Det er ikke budsjettert med utgifter til dette formålet i disse årene, og rådmannen ambefaler å benytte inntektene til nedbetaling av lån som midlertidig har finansiert overordnede rekkefølgekrav i Sola sentrum.

2.6.3.13 Sola sentrumsplan - Parkeringsanlegg

Linje 85 Prosjekt 19023 Parkeringsanlegg Sola sentrum nord

Prosjektets totalramme er redusert med kr 8,7 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Det bygges et offentlig parkeringsanlegg under Festplassen. Parkeringsanlegget blir delfinansiert med bruk av frikjøpsmidler parkering. Parkeringsanlegget vil senere bli overtatt av Sola Parkeringsselskap KF som skal drifte de offentlige parkeringsanleggene i kommunen.

Den totale prosjektrammen for prosjekt 19023 Parkeringsanlegg Sola sentrum nord ble i k-sak 42/18 Budsjettoppfølging 2019 - Investeringer per 30.04.2018 redusert som følge av at det er momsrefusjon, og ikke momskompensasjon, på parkeringsanleggene. Dette medfører at prosjektet må budsjetteres i netto.

Prosjekt 49648 Festplass Sola sentrum, del 1, er som følge av avgrensninger satt av gjennomføringsmodellen splittet opp i fire prosjekter; 19666 Forplass, 49648 Festplass Sola sentrum, del 1, 49655 Byparken, del 1 og 49655 Rådhusveien, del 1. Prosjekt 19666 Forplass inngår ikke i gjennomføringsmodellen for Sola sentrum, og er med bakgrunn i dette en del av kommunens ordinære prosjekter. Disse fire prosjektene, sammen med prosjekt 19016 Nytt rådhus og 19023 Parkeringsanlegg Sola sentrum nord, utgjør det opprinnelige anbudet på kr 392,2 mill., omtalt i Handlings- og økonomiplan 2018-2021. Den totale prosjektrammen for disse prosjektene er uendret. Prosjekt 49654 Festplass Sola sentrum, del 2, er et nytt prosjekt for å ferdigstille festplassen utenfor rådhuset, og inngår ikke i det opprinnelige anbudet.

Kalkyle: fase 4

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

Linje 86 Frikjøpsmidler Sola sentrum i planperioden

Utbyggere i Sola sentrum må, i henhold til gjennomføringsmodellen vedtatt i k-sak 32/15 Gjennomføringsmodell Sola sentrum 0442 utbyggingsmodell, betale frikjøpsmidler for parkering dersom de ikke bygger tilfredsstillende parkeringsdekning i egne bygg. Parkeringsdekningen skal i henhold til områdeplan for Sola sentrum være én biloppstillingsplass per 100 kvadratmeter BRA for bolig, kontor og annen næring og 1,2 biloppstillingsplass per 100 kvadratmeter BRA for forretning innenfor området. Satsene satt av formannskapet er per tiden kr 150 000 inkludert mva. per parkeringsplass. Det er i planperioden kun budsjettert med frikjøpsmidler som følge av kommunens egne prosjekter i Sola sentrum, da det er vanskelig å si noe om når private utbyggere vil komme på banen, samt om de vil benytte seg av kommunens frikjøpsordning. Utbygginger i henhold til sentrumsplanen vil fanges opp, og eventuelle frikjøpsmidler forfaller ved gitt igangsettelsestillatelse.

Linje 87 Låneopptak parkeringsanlegg Sola sentrumsplan/forskuttering Sola kommune

Investeringer i parkeringsanlegg som følge av Sola sentrumsplan som ikke finansieres av frikjøpsmidler i planperioden må lånefinansieres. Det budsjetteres i 2019 med kr 27,2 mill. i låneopptak som følge av bygging av parkeringsanlegg.

2.6.3.14 Sola sentrumsplan - Vann- og avløpsanlegg

Linje 88 Prosjekt 59365 VA Vestre ringvei

Prosjektets totalramme er redusert med kr 0,3 mill. i forhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021 som følge av anbudsåpning.

Som følge av bygging av Vestre ringvei iht. vedtatt sentrumsplan, er det nødvendig å etablere vann- og avløpssystem i veien. Dette gjøres samtidig med utbygging av rådhus, og vil samtidig byggemodne bl.a. felt F/K/T1. Om lag to tredjedeler av det totale anlegget vil dekkes av refusjoner fra utbyggere i Sola sentrum, mens den resterende tredjedelen dekkes av vann- og avløpsgebyrene.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

Linje 89 Prosjekt 59374 VA Etappe 3

Anlegget går mellom Vestre ringveg og Sola sykehjem. Anlegget er en videreføring av etappen forbi Sola sykehjem. Dette anlegget gjør at man kan utsette i tid en større utbygging av anlegg gjennom sørdelen av Sola sentrum. Om lag to tredjedeler av det totale anlegget vil dekkes av refusjoner fra utbyggere i Sola sentrum, mens den resterende tredjedelen dekkes av vann- og avløpsgebyrene.

Linje 90 Refusjon VA Sola sentrum i planperioden

I k-sak Gjennomføringsmodell Sola sentrum 0442 utbyggingsmodell, behandlet i møte 18. juni 2015, står det følgende: «Det er under utarbeiding av overordnet VA-plan for Sola sentrum. Det må tas høyde for at det i forbindelse med bygging av overordnet infrastruktur kan bli nødvendig at anlegg under bakken tas samtidig. I den grad det skjer bør kostnaden legges inn i kalkylen.»

Overordnet VA-plan for Sola sentrum er utarbeidet. Kostnader som følge av dette kan fordeles med en tredjedel på gebyrene som følge av at utbyggingen vil komme alle kommunens innbyggere til gode. Videre vil to tredjedeler dekkes av refusjoner fra utbyggere i Sola sentrum, inkludert Sola kommune. Som følge av at kostnadene vanskelig kan fordeles likt på utbyggere ved bruk av en nøkkel, er det utarbeidet en egen refusjonsordning for vann- og avløpsanlegg.

Det er i planperioden kun budsjettert med refusjoner som følge av kommunens egne prosjekter i Sola sentrum, da det er vanskelig å si noe om når private utbyggere vil komme på banen. Utbygginger i henhold til sentrumsplanen vil fanges opp, og refusjon VA forfaller ved gitt igangsettingstillatelse.

Det er i 2019 budsjettert med kr 1,8 mill. i refusjoner VA Sola sentrumsplan.

Linje 91 Låneopptak VA Sola sentrumsplan/forskuttering Sola kommune

Investeringer i vann- og avløpsanlegg som følge av Sola sentrumsplan som ikke finansieres av refusjoner i planperioden, må lånefinansieres. Det budsjetteres i 2019 med kr 2,2 mill.

2.6.3.15 Finansiering

Linje 95 Husbanken boligtilskudd

Inntekten er knyttet til anskaffelse av nye utleieboliger i perioden. Dette for å bidra til flere egnede utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte på boligmarkedet. Etter nye satser hos Husbanken mottar Sola kommune kr 8 200 per kvadratmeter.

Linje 96 Husbanken investeringstilskudd

Inntekten er knyttet til anskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Kommunen må disponere sykehjemsplassen/boligen i minimum 30 år. Fra 2014 ble Sola kommune betegnet som en presskommune, noe som betyr at kommunen kvalifiserer for de høyeste satsene. Satsen for sykehjemsplasser er 55 prosent av godkjente anleggskostnader, avgrenset oppover til kr 2,086 mill. per plass. Tilsvarende sats for omsorgsboliger er 45 prosent av godkjente anleggskostnader, avgrenset oppover til maksimalt kr 1,707 mill. per plass. Satsene er i tråd med forslag til statsbudsjett 2019.

Sola kommune har fått tilsagn fra Husbanken investeringstilskudd for nytt sykehjem på kr 126,7 mill. Dette beløpet er fortsatt gjeldende og kan ikke oppjusteres med nye satser.

Linje 97 Salg av eiendom

Sola kommune er eier av areal som er egnet for salg, og som kan være attraktivt i markedet. Det er i rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2019-2022 lagt inn til dels betydelige inntekter gitt markedspris etter reguleringsstatus. Det er kjent at kommunen ønsker å avhende hus og grunn ved dagens Helsehus i Solakrossen, og at næringsområdet på Joa i fremtiden vil komme for salg. Det er videre lagt inn at kommunen vil selge sentrale sentrumstomter i forbindelse med realisering av områdeplan for Sola sentrum. Kommunen forvalter sine eiendommer aktivt, og selger og kjøper eiendom i henhold til fremtidige planer for tjenesteyting og for å legge til rette for ønsket utvikling av bl.a. sentrumsområdene.

Linje 98 Spillemidler

Sola kommune vil være berettiget inntekter i form av spillemidler for en del frilufts- og idrettsanlegg som kommunen bygger, blant annet flerbrukshall på nye Kjerrberget ungdomsskole og turveier.

Det bygges mange anlegg som er berettiget spillemidler i kommunen, og i årene fremover vil blant annet den nye turnhallen og Sola Arena ferdigstilles. Kommunens strategi er å utbetale investeringstilskudd til de private før kommunale anlegg, og med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen å redusere budsjettet for spillemidler til kr 2,7 mill. årlig.

Linje 99 Intern prosjektledelse

Fordeling av intern prosjektledelse, jamfør prosjekt 19600 linje 16, inngår i denne posten.

Linje 100 Overføringer fra drift

Det budsjetteres med kr 66,1 mill. i 2019 i overføring fra drift til investering som en del av egenfinansiering av investeringene.

Linje 101 Avdrag fra Lyse

Avdrag på det ansvarlige lån i Lyse skal etter gjeldende regler føres i investeringsregnskapet. Det budsjetteres med kr 8,7 mill. årlig i planperioden.

Linje 102 Momskompensasjon investering

Fra og med 2014 ble momskompensasjon investeringer ført direkte i investeringsregnskapet. For 2019 budsjetteres det med kr 86,5 mill. i momskompensasjon for kommunens ordinære investeringsprosjekter, fratrukket den momskompensasjonen som tilfaller prosjekter innenfor Sola sentrumsplan. 

Linje 103 Sola menighet andel i ny kirke

Som følge av at det bygges ny kirke i Sola sentrum, har menigheten forpliktet seg til å overføre kr 4,0 mill. til Sola kommune som vil bli benyttet til kjøp av inventar, utsmykking og liturgiske møbler. Beløpet foreslås forfalt når det gis igangsettingstillatelse for byggeprosjektet, det vil si i 2019.

Linje 104 Tilbakebetaling Sola pistolklubb

I henhold til vedtak k-sak 19/18 Skytehall Forus bedriftsidrettsarena, punkt 2, forskutterte kommunen i 2018 kr 1,2 mill. i elektroniske skyteskiver. Det er inngått en avtale om tilbakebetaling i årlige rater. Avtalen sier at skyteklubben skal betale kommunen kr 59 000 årlig i 20 år, siste betaling i 2037.

Linje 105 Tilbakebetaling for gjennomførte prosjekter i Bymiljøpakken

Refusjon for gjennomførte prosjekter i Bymiljøpakken, i henhold til prosjekt 59462 Forskutteringer av Bymiljøpakken, trafikksikringsmidler, linje 49.

Linje 106 Låneopptak ordinære og VAR prosjekter

Investeringer som ikke finansieres av inntekter gjengitt over må lånefinansieres. Sum lån i 2019 er på kr 338,3 mill. eksklusive låneopptak Sola sentrumsplan.

Linje 107 Ekstraordinært avdrag på lån i investeringsregnskapet ordinære og VAR prosjekter

Som følge av høyere inntekter enn utgifter på ordinære prosjekter og VAR prosjekter i 2020, kan Sola kommune betale ekstraordinært avdrag på lån i investeringsregnskapet på kr 62,6 mill. i 2020.

Linje 108 Anleggsbidrag Sola sentrum i planperioden

Utbyggere i Sola sentrum må i henhold til gjennomføringsmodellen vedtatt i k-sak 32/15 Gjennomføringsmodell Sola sentrum 0442 utbyggingsmodell behandlet i møte 18. juni 2015, betale et anleggsbidrag for at de overordnede rekkefølgekravene skal oppfylles. Satsene ble vedtatt til å være kr 974 per kvadratmeter BRA for bolig og kr 666 per kvadratmeter BRA for øvrige formål. Det er i planperioden kun budsjettert med anleggsbidrag som følge av kommunens egne prosjekter i Sola sentrum, da det er vanskelig å si noe om når private utbyggere vil komme på banen. Utbygginger i henhold til sentrumsplanen vil fanges opp, og anleggsbidraget forfaller ved gitt igangsettingstillatelse. Det er i 2019 budsjettert med kr 1,9 mill. i anleggsbidrag etter Sola sentrumsplan.

Linje 109 Frikjøpsmidler Sola sentrum i planperioden

Utbyggere i Sola sentrum må, i henhold til gjennomføringsmodellen vedtatt i k-sak 32/15 Gjennomføringsmodell Sola sentrum 0442 utbyggingsmodell, betale frikjøpsmidler for parkering dersom de ikke bygger tilfredsstillende parkeringsdekning i egne bygg. Parkeringsdekningen skal i henhold til områdeplan for Sola sentrum være én biloppstillingsplass per 100 kvadratmeter BRA for bolig, kontor og annen næring og 1,2 biloppstillingsplass per 100 kvadratmeter BRA for forretning innenfor området. Satsene satt av formannskapet er per tiden kr 150 000 inkludert mva. per parkeringsplass. Det er i planperioden kun budsjettert med frikjøpsmidler som følge av kommunens egne prosjekter i Sola sentrum, da det er vanskelig å si noe om når private utbyggere vil komme på banen, samt om de vil benytte seg av kommunens frikjøpsordning. Utbygginger i henhold til sentrumsplanen vil fanges opp, og eventuelle frikjøpsmidler forfaller ved gitt igangsettingstillatelse. Det er i 2019 budsjettert med kr 2,9 mill. i frikjøpsmidler etter Sola sentrumsplan. 

Linje 110 Refusjon VA Sola sentrum i planperioden

I k-sak Gjennomføringsmodell Sola sentrum 0442 utbyggingsmodell, behandlet i møte 18. juni 2015, står det følgende: "Det er under utarbeiding av overordnet VA-plan for Sola sentrum. Det må tas høyde for at det i forbindelse med bygging av overordnet infrastruktur kan bli nødvendig at anlegg under bakken tas samtidig. I den grad det skjer bør kostnaden legges inn i kalkylen."

Overordnet VA-plan for Sola sentrum er utarbeidet. Kostnader som følge av dette kan fordeles med en tredjedel på gebyrene som følge av at utbyggingen vil komme alle kommunens innbyggere til gode. Videre vil to tredjedeler dekkes av refusjoner fra utbyggere i Sola sentrum, inkludert Sola kommune. Som følge av at kostnadene vanskelig kan fordeles likt på utbyggere ved bruk av en nøkkel er det utarbeidet en egen refusjonsordning for vann- og avløpsanlegg.

Det er i planperioden kun budsjettert med refusjoner som følge av kommunens egne prosjekter i Sola sentrum da det er vanskelig å si noe om når private utbyggere vil komme på banen. Utbygginger i henhold til sentrumsplanen vil fanges opp, og refusjon VA forfaller ved gitt igangsettingstillatelse.

Det er i 2019 budsjettert med kr 1,8 mill. i refusjoner VA Sola sentrumsplan.

Linje 111 Justeringsavtaler, kommunal andel Sola sentrum i planperioden

I henhold til vedtakspunkt 4 i k-sak 32/15 Gjennomføringsmodell Sola sentrum 0442 utbyggingsmodell settes kommunens frie midler knyttet til inngåtte justeringsavtaler av for å dekke kommunens andel av de fremtidige kostnadene knyttet til gjennomføring av infrastrukturbyggingen i Sola sentrum.

Linje 112 Momskompensasjon investering, Sola sentrumsplan

Momskompensasjon ble fra 2014 ført direkte i investeringsregnskapet. Denne linjen viser momskompensasjonen som følge av prosjekter i Sola sentrumsplan i økonomiplanperioden. I 2019 beløper momskompensasjonen for Sola sentrumsplan seg til kr 8,5 mill.

Linje 113 Bruk av fond/avsetning på fond Sola sentrumsplan

I henhold til k-sak 32/15 Gjennomføringsmodell Sola sentrum 0442 utbyggingsmodell kan ikke inntekter fra anleggsbidrag og justeringsavtaler benyttes til andre formål enn overordnede rekkefølgekrav for Sola sentrumsplan. Rådmannen budsjetterer med kr 16,3 mill. i bruk av fond i 2019. Bruk av avsatte fondsmidler er fullt ut disponert ved bruk av fond på kr 16,3 mill. i 2019. Resterende behov for finansiering i 2019 og videre i planperioden finansieres gjennom bruk av lån.

Linje 114: Låneopptak Sola sentrumsplan/forskuttering Sola kommune

Investeringer som følge av Sola sentrumsplan som ikke finansieres av inntekter gjengitt i linje 108-113 må lånefinansieres. Sum lån i 2019 er på kr 43,4 mill.

Linje 115 Ekstraordinært avdrag på lån i investeringsregnskapet, Sola sentrumsplan

I 2020 er det budsjettert med kr 3,7 mill. i justeringsavtaler. Som følge av at det ikke er budsjettert med utgifter til rekkefølgekrav i planperioden etter 2019, anbefaler rådmannen å disponere inntekten til ekstraordinær nedbetaling på lån knyttet til rekkefølgekravene for Sola sentrum. I 2021 og 2022 er det budsjettet på henholdsvis kr 3,7 og 3,3 mill. i inntekter fra justeringsavtaler for Sola sentrum, som også vil benyttes til ekstraordinære avdrag på lån.

2.6.3.16 Startlån

Linje 116 Innlån fra Husbanken

Dette er Sola kommune sitt innlån fra Husbanken som benyttes for videre utlån av startlån.

Linje 117 Utlån til innbyggere

Dette er Sola kommune sitt utlån til innbyggere i forbindelse med startlån.

Linje 118 Innbetaling avdrag fra innbyggere

Dette er det innbyggere betaler Sola kommune som nedbetaling på startlån.

Linje 119 Avdrag betalt til Husbanken

Dette er det Sola kommune betaler til Husbanken som nedbetaling på startlån.

2.6.3.17 Sola tomteselskap KF

Linje 120 Bruk av lånemidler

Dette er Sola kommune sitt innlån for videre utlån til Sola tomteselskap KF.

Linje 121 Utlån til Sola tomteselskap KF

Dette er Sola kommune sitt utlån til Sola tomteselskap KF. Utlånet er i samsvar med styret i tomteselskapets forslag til HØP 2019-2022. 

Linje 122 Innbetaling fra Sola tomteselskap KF

Dette er avdrag mottatt av Sola tomteselskap KF. Avdraget er i samsvar med styret i tomteselskapets forslag til HØP 2019-2022. 

Linje 123 Nedbetaling lån

Dette er Sola kommune sin nedbetaling på lån gitt til Sola Tomteselskap KF.

2.6.3.18 Sola Parkeringsselskap KF

Linje 124 Bruk av lånemidler

Dette er Sola kommune sitt innlån for videre utlån til Sola Parkeringsselskap KF.

Linje 125 Utlån til Sola Parkeringsselskap KF

Dette er Sola kommune sitt utlån til Sola Parkeringsselskap KF. Utlånet er i samsvar med styret i parkeringsselskapets forslag til HØP 2019-2022. 

2.6.4 Finansiering av investeringer

Tabellen under viser hvordan finansiering av investeringene fordeler seg på egenfinansiering og låneopptak i planperioden.

Andelen lånefinansiering er størst i 2019. I 2020 er hele finansieringsbehovet egenfinansiert som følge av investeringstilskuddet fra Husbanken knyttet til nytt sykehjem. I 2021 er det en liten andel lånefinansiering, mens det i 2022 budsjetteres med at alle prosjekter er egenfinansierte. Frigjorte midler i 2020 og 2022 kan benyttes til ekstraordinære avdrag i investeringsregnskapet.

Tabellen under viser hvordan investeringene finansieres i planperioden.

2.6.5 Utvikling i lånegjeld

Per 31. desember 2017 var langsiktig lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelse i Sola kommune på kr 1.860,1 mill. Av dette var blant annet kr 259,3 mill. startlån i Husbanken, kr 145,1 mill. lån til selvfinansierte byggeprosjekter, kr 1 mill. i finansiell leasing samt kr 181,7 mill. i lån til Sola tomteselskap KF. Låneopptak til startlån, selvfinansierte byggeprosjekter og Sola tomteselskap KF inngår ikke i rådmannens beregning av gjeldsgrad. Ved beregning av gjeldsgrad tas kun kommunes egne investeringer.

I forbindelse med behandling av HØP 2018-2021 vedtok kommunestyret låneopptak for egne investeringer på kr 355,2 mill. Ved behandling av årsrapport 2017 samt første og andre tertial 2018 ble vedtatt låneopptak endret som følge av endringer i planlagt framdrift av investeringsprosjekter. Dette, kombinert sammen med korrigert nedbetaling av avdrag utover minimumsavdrag på kr 29 mill. i 2018, innebærer at beregnet lånegjeld (eksklusive startlån og lån for mellomfinansiering) per 31. desember 2018 er på kr 1.337,2 mill.

I 2019 budsjetteres det med et låneopptak på kr 381,7 mill. Renteutgifter på dette lånet beregnes fra og med 1. juli 2019. Videre i planperioden tas det opp lån på kr 19,1 mill. i 2020, kr 37,1 mill. i 2021 og kr 0 mill. i 2022. 

Startlån, lån til foretakene og mellomfinansiering av selvfinansierte byggeprosjekter kommer i tillegg. Rådmannen foreslår en låneramme på kr 50 mill. per år til startlån i perioden fra 2019 til 2022.

Det tas ikke opp ytterligere lån for mellomfinansiering av selvfinansierte byggeprosjekter i planperioden. Beregnet restgjeld for disse lånene i 2018 er på kr 128 mill. Lånene nulles ut etter at alle boligene er solgt.

Det ansvarlige lån som betjenes av tomteselskapet er per 31. desember 2017 på kr 181,7 mill. Låneopptak i 2018 er på kr 9,2 mill. Som følge av dette, kombinert med betaling av avdrag i 2018, blir beregnet lånegjeld i Sola tomteselskap KF på kr 182,7 mill. per 31. desember 2018. Se kapittel 5.1 Sola tomteselskap KF for flere detaljer. Selv om lånet betjenes av foretaket vil rådmannen presisere at det er kommunestyret i Sola kommune som er juridisk ansvarlig for lånegjelden.

Som et ledd for å redusere gjeldsbelastning legger rådmannen videre til grunn at det betales avdrag utover minimumsavdrag på kr 15,9 mill. i 2019, kr 42,9 mill. i 2020, kr 48,6 mill. i 2021 og kr 58,7 mill. i 2022. I HØP 2018-2021 ble det lagt opp til avdrag utover minimum på til sammen kr 280 mill. I denne planen legger rådmannen opp til kr 166,1 mill. i periode 2019-2022. Rådmannens vurdering er at det er nødvendig å redusere avdrag utover minimum i HØP 2019-2022 for å oppnå realisme i den foreslåtte omstillingen i planperioden. Som følge av dette blir beregnet brutto lånegjeld per 31. desember 2018 (eksklusive startlån, lån for mellomfinansiering av selvfinansierte byggeprosjekter og utlån til kommunale foretak) på kr 1.656,9 mill. med nedtrapping mot kr 1.317,6 mill. per 31.desember 2022.

Grafen under viser hvordan langsiktig lånegjeld fordeles mellom forskjellige typer finansiering. Beregnet lånegjeld per 31. desember 2019 betjent av kommunens frie inntekter, vil beløpe seg på kr 1.178 mill., mens lån som finansieres av gebyrer i VAR sektor beløper seg på kr 384 mill. En stor andel av lånegjeld henføres til VAR sektor. Kalkulatoriske avskrivinger og renter for disse lånene belastes brukerne i form av gebyrer.

Hensyntatt den forventede veksten i innbyggertall kan utviklingen i kommunes lånegjeld per innbygger illustreres med graf under.

2.6.6 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad er en viktig indikator som viser forholdet mellom brutto lånegjeld og brutto driftsinntekter eksklusive finansinntekter, og er et nøkkeltall som uttrykker kommunens økonomiske handlefrihet. Lån for videre utlån (startlån og lån til kommunale foretak) samt lån for mellomfinansiering av selvfinansierte byggeprosjekter er ikke med i beregningen av gjeldsgrad.

Sola kommune har de siste årene hatt høy investeringsaktivitet som følge av høy befolkningsvekst over tid. Gjeldsgraden til Sola kommune har likevel holdt seg relativt stabil i perioden 2012 - 2018 (innenfor spennet mellom 73 - 67 prosent). Kommunen har i årene 2015-2018 betalt avdrag på lån utover minimumsavdraget etter kommuneloven, på til sammen 81 mill. Det legges opp til avdrag utover minimum fra 2019-2022 på 166,1 mill. Dette er et lavere beløp enn tidligere avsatt i vedtatt HØP 2018-2021. Det er i ferd med å bli fullført store investeringer i sykehjem, skole, rådhus m.m., og dette vil føre til en økning i gjeldsgraden i 2019.  

I forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2018-2021 vedtok kommunestyret følgende:

"Handlings- og økonomiplaner innrettes med sikte på reell styring etter følgende økonomiske måltall:

  • For å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi skal balansen mellom inntekter og utgifter i driftsbudsjettet tilpasses et netto driftsresultat på minimum 3 prosent av kommunens brutto driftsinntekter.
  • For å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi skal framtidige låneopptak tilpasses en gjeldsgrad – lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter – som på sikt ikke bør ligge over 60 prosent".

I rådmannens forslag til HØP 2019-2022 er målsetting om 3 prosent netto driftsresultat innarbeidet, mens målsetting om gjeldsgrad på maksimum 60 prosent ikke blir innfridd i planperioden. Dette er som følge av investeringer for å møte befolkningsveksten kommunen har hatt de siste 10 årene. I denne perioden sluttføres store investeringsprosjekter som sykehjem, rådhus og infrastruktur i Sola sentrum. Høy gjeldsgrad innebærer at en større andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av rente og avdrag, noe som svekker den økonomiske handlefriheten og reduserer handlingsrommet på sikt. Rentene er på vei opp og dette vil det medføre at handlingsrommet i driften blir enda mindre. Derfor er det viktig at kommunen er forsiktig med å legge inn nye, store investeringer. 

Historiske tall viser at minimumsavdrag og netto renter samlet sett har økt fra kr 32,4 mill. i 2010 til kr 65,0 mill. i 2018. Som nevnt ovenfor legger rådmannen til grunn at det betales avdrag utover minimum etter kommuneloven også i planperioden 2019-2022. Dette er gjort budsjettmessig og regnskapsmessig siden 2015 for å redusere gjeldsbelastningen til kommunen. I tillegg har vi i perioden fra og med 2011 til og med 2017 brukt kr 65,4 mill. fra regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd i driftsregnskap ved regnskapsavslutning) til å betale ned gjelden. Grafen under viser utvikling i kapitalkostnader (minimumsavdrag, netto renter og avdrag utover minimum etter kommuneloven) for perioden 2010-2022. 

Samlet investeringsnivå i rådmannens forslag til HØP 2019-2022 er på kr 1,308 mrd. Av dette er kr 97,8 mill. i planperioden knyttet til gjennomføring av infrastrukturprosjekter i Sola sentrum. Per i dag er det kommunen som forskutterer store deler av dette beløpet, men på sikt vil andre private utbyggere bidra med sine refusjoner.

I forslag til HØP 2019-2022 legger rådmannen til grunn at gjeldsgrad eksklusive lån for videre utlån og lån for mellomfinansiering av selvfinansierte byggeprosjekter blir på 87 prosent i 2019; 78 prosent i 2020; 74 prosent i 2021 og 66 prosent i 2022. Rådmannen ønsker å påpeke at gjeldsgrad vil stige igjen i årene etter planperioden da en del investeringer vil ligge der, herunder ferdigstillelse av Jåsund skole.

Grafen under viser utviklingen i gjeldsgrad inkludert rådmannens forslag til HØP 2019-2022. Det er nødvendig å ha sterk fokus på nedbygging av lånegjelden i tiden framover.

2.7 Rådmannens forslag til endringer i drift 2019-2022

2.7.1 Hovedprioriteringer - drift

I de siste årene har økonomisk handlingsrom blitt betydelig redusert. Dette skyldes i hovedsak lavere skatteinntekter som følge av konjunkturendringene i regionen og generelt lav økonomisk vekst. Arbeidet med å tilpasse tjenestenivået til et lavere inntektsnivå må fortsette for å sikre en solid økonomi.

Rådmannen har gjennom arbeidet med Handlings- og økonomiplan 2019-2022 gjennomført en streng prioritering av nye tiltak i drift. Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021 samt andre politiske vedtak. Tiltak foreslått i denne planen er kun tiltak som rådmannen vurderer er reelle og nødvendige behov. De fleste foreslåtte tiltak har en kostnad som vil påløpe uansett budsjettdekning. For å oppnå budsjettbalanse det enkelte år foreslår rådmannen å  redusere avdrag utover minimum etter kommuneloven sett i forhold til vedtatt HØP 2018-2021, samt budsjettere med generelle omstillingstiltak på tjenesteområdene og rådmann med sentrale staber.

Flere av de foreslåtte tiltakene er en videreføring av vedtatte tiltak i HØP 2018-2021, men også begge tertialrapportene i 2018 er i hovedsak hensyntatt. For å oppnå budsjettbalanse hvert år i planperioden i tråd med inntektsforutsetningene som er lagt til grunn, foreslår rådmannen et samlet omstillingskrav på kr 20 mill. i 2019 med en ytterligere økning på kr 20 mill. til totalt kr 40 mill. i 2020 som videreføres i resten av i planperioden. Krav til omstilling er fordelt tentativt, det vil si etter hvor stor prosentandel tjenesteområdene og rådmann med staber har av budsjett 2018.

Rådmannen har i forslag til HØP 2019-2022 innarbeidet økte kostnader knyttet til gjennomføring av valg i 2019 og 2021. Samtidig foreslås det å redusere budsjettrammen til politisk nivå med kr 1,6 mill. som følge av reduserte pensjonsutgifter for folkevalgte. Dette som en konsekvens av vedtak i k-sak 7/17 Tjenestepensjonsordning for folkevalgte behandlet av kommunestyret 9. februar 2017.

Demografikostnader skole er tallfestet til kr 1,1 mill. i 2019, men rådmannen foreslår at dette dekkes innenfor samlet budsjettramme for skolene. Rådmannen foreslår økning av budsjettrammene for styrking av særskilt norsk, styrkingstiltak SFO og tidlig innsats skole. Videre har rådmannen innarbeidet budsjettmidler til oppstart og drift av Kjerrberget ungdomsskole, som har forventet oppstart i 2021.

På barnehageområdet foreslår rådmannens økte budsjettrammer som følge av nye pedagog- og bemanningsnormer. Budsjettrammen for tilskudd til private barnehager foreslås økt med kr 26 mill. Økningen kommer som følge av aktivitetsendring i kommunale barnehager, deflatorjustering og forsinkelse i effekt av omstilling, som følge av at grunnlaget for beregningen av sats er regnskap for kommunale barnehager fra to år tilbake. Videre foreslås en økning av budsjettrammen på kr 3,9 mill. til styrket barnehagetilbud som følge av økt aktivitet knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehager.

Rådmannen foreslår å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten som følge av økte overføringer i rammetilskuddet til dette formålet. Videre er det foreslått å styrke tilrettelagt fritid.

Innenfor Levekår viser utviklingen at antall brukere med omfattende bistandsbehov øker. Dette gjelder innen både kommunalt og privat tjenestetilbud. Rådmannen tilrår å øke budsjettrammen for kjøp av private avlastnings- og miljøtjenester samt private BPA-tjenester med totalt kr 15,1 mill. hvert år i planperioden. I tillegg foreslår rådmannen å øke budsjettrammene til virksomhetene som følge av brukere med omfattende bistandsbehov med kr 8,3 mill. i 2019 med økning videre i planperioden. På grunn av økt antall deltakere i introduksjonsstønad er budsjettrammene for NAV foreslått å øke med kr 3,4 mill. Samtidig viser foreløpig estimat at tilskudd ressurskrevende brukere reduseres med kr 4 mill. Dette som følge av at kostnadene for enkelte brukere ikke overstiger kommunens egenandel. Noen brukere passer grensen på 67 år samt at innslagspunktet øker med kr 50.000 utover vanlig lønns- og prisvekst i hht. forslaget i statsbudsjettet.

Rådmannen har i forslag til HØP 2019-2022 innarbeidet forventet kostnad for nytt sykehjem i Sola sentrum med en netto effekt i 2020 på kr 1,2 mill. som følge av avvikling av Soltun alderspensjonat. Videre har rådmannen innarbeidet forslag til øyeblikkelig hjelp-senger (ØHD) for somatiske pasienter, samt betaling for utskrivningsklare pasienter innen rus og psykiatri.

I forslag til HØP 2019-2022 har rådmannen innarbeidet forslag til økt budsjettramme med kr 1,4 mill. i 2019 med økning videre i planperioden knyttet til forvaltning-, drift- og vedlikeholdsutgifter (FDV) for bygg og anlegg som tas i bruk, herunder budsjettmidler til ivaretakelse av vedlikehold av kommunale bygg. Videre foreslås budsjettrammen til Eiendom økt med kr 3,7 mill. som følge av økte energikostnader.

Rådmannen vil gjøre kommunestyret oppmerksom på at det fra virksomhetsledere og andre er meldt inn større behov enn rådmannen har funnet dekning for i denne planen.

I rådmannens forslag til HØP 2019-2022 er budsjettrammene for 2019 for rådmann med sentrale staber samt tjenesteområdene styrket med netto kr 57,8 mill., herav kr 77,8 mill. i tiltak reelle behov og kr -20 mill. i generell omstilling. Grafen under viser rådmannens forslag til endringer i budsjettrammene i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett 2018. Grafen leses slik at kr -20 mill. er generell omstilling i 2019, mens kr 77,8 mill. er rådmannens forslag til tiltak som er vurdert som reelle og nødvendige behov. Netto sum av disse to forholdene utgjør forslag til netto økning av budsjettramme 2019 på kr 57,8 mill. 

Tjenesteområdet Oppvekst og kultur har i rådmannens forslag til budsjett 2019 en prosentandel på 47,7 prosent av den totale netto budsjettrammen. Tjenesteområdene Levekår og Samfunnsutvikling har en andel på henholdsvis 28,4 prosent og 8,2 prosent, mens rådmann med sentrale staber har en prosentandel på 5,9 prosent. Figuren under viser prosentandel av forslag til netto driftsbudsjett 2019, inkludert rådmannens forslag til tiltak på rådmannsnivå med sentrale staber og de enkelte tjenesteområdene.

Rådmann med sentrale staber inkluderer Politisk nivå med sekretariat, Rådmannsgruppe, Organisasjonsavdeling og Økonomiavdeling.

Øvrige Oppvekst og kultur inkluderer Fagstab oppvekst eksklusive sentrale midler til skole og barnehage, Fagstab kultur, PPT, Barnevern, Barn, ungdom og familietjenesten, Fritid, Sola bibliotek samt Sola kulturskole. 

Pleie og omsorg inkluderer sentralt budsjetterte midler til pleie og omsorg hos Fagstab Levekår, Tjeneste og koordineringskontoret, Sola sjukeheim, Sola bo- og hjemmetjenester, Tananger bo- og hjemmetjenester, Miljøtjenesten samt Psykisk helsearbeid og rus. 

Øvrige Levekår inkluderer Fagstab Levekår eksklusive sentralt budsjetterte midler til pleie og omsorg, NAV Sosiale tjenester samt Fysio- og ergoterapitjenesten. 

Samfunnsutvikling inkluderer Fagstab Samfunnsutvikling, Eiendom, Kommunalteknikk og Areal. 

Felles inntekter og utgifter eksklusive skatt og rammetilskudd i denne grafen inkluderer inntekter fra selvkostområdenes bruk av sentrale stabstjenester og administrasjonsbygg. I tillegg kommer utgifter til personalforsikringer, lønnsreserve, KS-kontingenter, tilskudd til regionale prosjekter og Sola kirkelige fellesråd, kapitalutgifter samt andre sentrale utgifter. 

2.7.2 Driftsrammetabell

Under følger link til Driftsrammetabell HØP 2019-2022. Tabellen inneholder rådmannens forslag til endringer i driftsbudsjettet samt forslag til opprettelse/endring av årsverk i 2019. Tabellen leses slik at tallene fra og med linje 1 til 27 er faktisk foreslåtte budsjett. Fra linje 28 viser tallene endringer i forhold til vedtatt budsjett 2018. Det budsjetteres med 2019-priser i hele planperioden.
 

Driftsrammetabell 2019-2022 (PDF, 213 kB)

2.7.3 Nye tiltak i drift - beskrivelse

2.7.3.1 Frie inntekter

Linje 1, 2 og 3: Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning, inntektsutjevning samt formue- og inntektsskatt

Det vises til innledende kommentarer i kapittel 2.1. Det budsjetteres med sum frie inntekter på kr 1,503 mrd. i 2019.

2.7.3.2 Sentrale inntekter

Linje 4: Integreringstilskudd flyktninger

Sola kommune mottar integreringstilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) de fem første årene for nyankomne flyktninger. I 2019 er det budsjettert med kr 21,2 mill. i integreringstilskudd. Tilskuddet er beregnet etter satser i forslag til statsbudsjett 2019. Videre er det lagt til grunn at Sola kommune vil motta 15 flyktninger hvert år i planperioden, som er samme antall som forventes bosatt i 2018. I tillegg er det i budsjettforslaget lagt til grunn at kommunen i 2019 vil motta integreringstilskudd for 144 flyktninger som er ankommet i årene 2015-2018 (år 2-5).

I slutten av hvert år sender IMDI en anmodning til kommunene for bosetning av flyktninger for påfølgende år. I skrivende stund har Sola kommune ikke mottatt noen anmodning fra IMDI for 2019.

Linje 5: Andre renteinntekter

Disse inntektene er budsjettert i henhold til forventet likviditet på kommunens konsernkonto, samt forventet rentenivå og vilkår for rentebetingelser som Sola kommune har med sin bankforbindelse. Det budsjetteres med kr 6,8 mill. i 2019.

Linje 6: Kompensasjonstilskudd fra Husbanken

Staten gir tilskudd for å dekke renter og avdrag i forbindelse med Handlingsplan for eldreomsorg og Opptrappingsplan psykisk helse, samt tilskudd som skal dekke rentekostnader knyttet til rehabilitering av skolebygg, svømmehaller og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken, og ble endret fra og med 2018. Tilskuddsordningen beregnes med utgangspunkt i Husbankens basisrente (et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbudene i markedet) fratrukket en margin på 1,25 prosentpoeng. Det er lagt til grunn en rente på 1,5 prosent i 2019 i tråd med forslag til statsbudsjett 2019, med en opptrapping på 0,2 prosentpoeng hvert år i planperioden. Det budsjetteres med kr 3,0 mill. i 2019 til dette formålet ut fra renteforutsetninger redegjort for her og i kapittel 2.3.3.

Linje 7: Kapitalinntekter fra selvkostområdene

Avskrivninger og rente på restkapital på investeringer på gebyrfinansierte tjenester belastes regnskapet til aktuelt selvkostområde, og inngår i gebyrgrunnlaget for tjenesten. Motpost benyttes til å finansiere kommunens kapitalkostnader for selvkostområdene, og i 2019 utgjør denne posten kr 17,9 mill.

Linje 8 og 10: Overføringer fra Lyse

Det vises til innledende kommentarer i kapittel 2.2.1. Det budsjetteres med renteinntekter og utbytte fra Lyse på henholdsvis kr 6,0 mill. og 48,1 mill. i 2019. Avdrag på ansvarlig lån gitt til Lyse føres i investeringsregnskapet og utgjør kr 8,7 mill.

Linje 9: Utbytte fra Sola Bredbånd AS

I vedtatt HØP 2018-2021 er det budsjettert med utbytte fra Sola Bredbånd på kr 9,0 mill. i 2018 og videre i planperioden. Rådmannen tilrår at dette nivået videreføres i HØP 2019-2022.

2.7.3.3 Sentrale utgifter


Linje 11 og 13: Minimumsavdrag og renteutgifter innlån

Det budsjetteres med kapitalutgifter på kr 84,8 mill. i 2019. Dette på bakgrunn av rådmannens forslag til investeringsnivå samt tilhørende låneopptak. Det vises til innledende kommentarer om renteforutsetninger, kapittel 2.3.3, samt om utvikling av lånegjeld og gjeldsgrad kapittel 2.6.5 og 2.6.6.

Linje 12: Avdrag utover minimum etter kommuneloven

Rådmannen har lagt til grunn at kr 15,9 mill. i 2019, kr 42,9 mill. i 2020, kr 48,6 mill. i 2021 og kr 58,7 mill. i 2022 benyttes til betaling av avdrag utover minimumsavdrag. Dette er lavere enn lagt til grunn i vedtatt HØP 18-21, men i tråd med kommunestyrets og rådmannens intensjon for å redusere kommunens gjeldsgrad.

Linje 14: Lønnsreserve

Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjørene i 2018 samt forventet effekt av lønnsoppgjørene i 2019. Ved beregning av lønnsoppgjør 2019 er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,25 prosent, som tilsvarer forventet lønnsvekst lagt fram i forslag til statsbudsjett 2019. Rådmannen anbefaler at lønnsreserven på bakgrunn av det ovennevnte settes til kr 50 mill. Det er grunn til å understreke at lønnsreserven er mer en teknisk forordning enn et uttrykk for lønnsvekst. I perioden 2020-2022 er lønnsbudsjettet videreført i 2019-priser.  

I vedtatt budsjett 2018 ble lønnsreserven fastsatt til kr 50,3 mill. I driftsrammetabellen i HØP 2019-2022 fremgår den med et beløp på kr 25 mill. i 2018. Årsaken til dette er at helårseffekt av lønnsoppgjørene 2017 inn i 2018 ble fordelt ut til tjenesteområdene og staber i forbindelse med effektuering av vedtatt budsjett 2018, og inngår følgelig i budsjettrammene til disse områdene i driftsrammetabellen. Beløpet som framgår i kolonnen for 2018 er derfor kun forventet kostnad for lønnsoppgjør 2018, og ikke totalt vedtatt lønnsreserve i 2018.

Linje 15: Seniorordning

Kompensasjon til virksomhetene for seniorordning for ansatte mellom 62-64 år på kr 1,1 mill. videreføres fra budsjett 2018. For ytterligere informasjon om ordningen vises det til sak 29/16 Revisjon av seniorpolitikk for ansatte i Sola kommune behandlet i Administrasjonsutvalget 29. november 2016.

Linje 16: Sola kirkelige fellesråd

Budsjettrammen for Sola kirkelige fellesråd videreføres fra 2018 justert for 3,25 prosent lønnsvekst og indeksregulering av mva-kompensasjon.  Rådmannen har vurdert Sola kirkelige fellesråds budsjettinnspill, og har funnet rom for å øke budsjettrammen med kr 0,2 mill. til dekning av økte kostnader ved ny IKT-driftsavtale med elektronisk arkiv. Rådmannen tilrår å budsjettere med kr 14,5 mill. i 2019. For ytterligere informasjon, se fellesrådets budsjettinnspill og rådmannens kommentarer i kapittel 5.3 Sola kirkelige fellesråd.

Linje 17: Tilskudd tros- og livssynssamfunn

Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan kreve et årlig tilskudd fra staten. I tillegg har de rett på tilskudd fra kommunene hvor det bor medlemmer av samfunnet. Tilskuddet beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte utgifter til Den norske kirke. Rådmannen anbefaler å budsjettere med kr 3,4 mill. i 2019 med en opptrapping i planperioden.

Høsten 2017 sendte Kulturdepartementet ut høring om ny lov for tros- og livssynssamfunn. Departementet foreslo at kommunenes ansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skulle overtas av staten. I forslag til statsbudsjett 2019 opplyser regjeringen at de tar sikte på at lovproposisjon med forslag til ny felles lov for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn oversendes Stortinget våren 2019. Modernisering av lovgivningen er blant annet begrunnet i behovet for fornyelse og forenkling av dagens økonomiske støtteordninger overfor tros- og livssynssamfunnene.

Linje 18: Revisjon og kontrollutvalg

I tråd med samlet budsjettforslag for kontroll og tilsyn 2019, vedtatt av Kontrollutvalget 12. september 2018, har rådmannen budsjettert med kr 1,575 mill. eksklusive mva i 2019. Dette er en økning på kr 112 000, noe som utgjør en vekst på 7,6 %.

Linje 19: DigiRogaland

Sola kommunes andel av samarbeidsprosjektet DigiRogaland, et kommunesamarbeid for å innfri de nasjonale kravene om økt bruk av digitale fellesløsninger. Kommunene samarbeider på områder der en vil ha nytte av felles utvikling og utprøving av digitale løsninger. Samarbeidet er beskrevet i k-sak 15/2018 Digital strategi. Sola og de øvrige sju kommunene på Jæren og Nord-Jæren startet samarbeidet i 2017, og fra 2019 vil 23 av kommunene i Rogaland ha sluttet seg til. Fylkesmannen har tildelt midler til prosjektet. 

Linje 20: Fordelte utgifter

Budsjettposten inneholder inntekter fra selvkostområdenes bruk av sentrale stabstjenester og administrasjonsbygg. I tillegg ligger budsjettmidler til fellesutgifter som skal fordeles på korrekt KOSTRA-funksjon i forbindelse med regnskapsavslutning. Dette gjelder utgifter til Kommunikasjonsavdelingen, avdeling IKT samt fellesutgifter til faglitteratur, porto og annonser. Budsjettet for 2019 er videreført på samme reelle nivå som i 2018.

Linje 21: Diverse felles inntekter og utgifter

Budsjettposten dekker utgifter til enkelte tilskudd til lag og organisasjoner, velferdstiltak, forsikringer, KS-kontingenter, husleie for midlertidig rådhus samt andre sentrale utgifter. Det budsjetteres med kr 11,4 mill. i 2019. I vedtatt HØP 2018-2021 ble det bevilget kr 0,52 mill. i 2018 til deltakelse i KS sitt digitaliseringsnettverk. Rådmannen foreslår å videreføre denne bevilgningen hvert år i planperioden i HØP 2019-2022 til prosjekter innen digitalisering/robotisering av arbeidsprosesser. 

Linje 22: Egenkapital investeringer

Det budsjetteres med kr 66,1 mill. i 2019 til egenkapital investeringer.

2.7.3.4 Tilskudd regionale prosjekt


Linje 23: Tilskudd Rogaland brann og redning IKS

Styret i Rogaland brann og redning IKS behandlet Økonomi- og handlingsplan 2019-2022 den 10. september 2018. Representantskapet behandler saken den 1. oktober 2018. Styret foreslår en økning i tilskuddet fra eierkommunene fra kr 253,3 mill. i 2018 til kr 271,1 mill. i 2019, noe som utgjør en vekst på 7 prosent. Veksten på kr 17,8 mill. omfatter blant annet lønnsoppgjør, stillinger knyttet til beredskap, økt husleie for nye stasjoner og SASIRO, samt økte avskrivninger som følge av investeringer på i underkant av kr 20 mill. Foreslått tilskudd skal også finansiere Miljørettet helsevern, Skjenkekontrollen, 110-sentralen og feierseksjonen. Økningen i feierseksjonen finansieres med selvkostfond de to første årene i planperioden.

Rådmennene i eierkommunene foreslår et samlet tilskudd på kr 266,9 mill. i 2019, noe som utgjør en vekst fra 2018 på kr 13,6 mill. (5,4 prosent). Forslaget omfatter en justering av virkningstidspunkt (1. august 2019) for husleie knyttet til ny stasjon på Finnøy. Det foreslås videre at husleie på kr 3 mill. knyttet til SASIRO finansieres gjennom selskapets egenkapital i 2019. Rådmannen tiltrer styrets forslag om at driftskonsept og leieavtale for SASIRO må gjennomgås i 2019. Driftsselskapet for SASIRO er under avvikling, og virksomheten vil i 2019 inngå som en avdeling i Rogaland brann og redning IKS. Det anses som formålstjenlig med en spissing av senterets funksjon. Resultatet av dette arbeidet vil legges til grunn ved neste rullering av Handlings- og økonomiplanen. Det tilligger de styrende organ i selskapet å foreta nødvendige prioriteringer innenfor budsjettrammen gitt av kommunestyret, for å sikre en forsvarlig drift og beredskap.

Eierbrøken skal i henhold til vedtatt brannstasjonsstruktur være rent folketallsbasert fra 01.01.2022. For å unngå store endringer for den enkelte eierkommune, er det vedtatt at innfasingen skal skje gjennom årlig justering av 1/5 av veksten. For 2019 er Sola kommunes sin eierbrøk på 9,05 prosent, og tilskudd utgjør kr 23,734 mill. 

I løpet av høsten 2018 vil det bli fremmet en sak for godkjenning av opptak av kommunene Strand, Hjelmeland og muligens Forsand som nye deltakere i selskapet fra 01.01.2019. Dette vil øke det samlede kostnadsnivået og tilskuddsbehovet. De nåværende eierkommunene vil imidlertid få en mindre andel av samlet tilskudd. Arbeidet så langt tyder på at eierbrøken for nåværende eierkommuner reduseres med ca. 8 prosentpoeng.

Linje 24: Tilskudd Greater Stavanger

Gjeldende partnerskapsavtale går ut i 2019. Styret i Greater Stavanger vedtok i møte 13. juni 2018; "Styret ber administrasjonen, i samarbeid med eierkommunene, forberede sak vedrørende partnerskapsfornying, hvor en mer permanent ordning utredes og vurderes".

Rådmannen har i forslag til HØP 2019-2022 innarbeidet tilskudd til Greater Stavanger i hele planperioden på bakgrunn av dagens finansieringsmodell. Denne kan bli justert fra 2020 ved rullering av HØP dersom partnerskapsavtalen endres. Det budsjetteres med kr 0,92 mill. i tilskudd i 2019.

Linje 25: Tilskudd Sørmarka flerbrukshall IKS

I Handlings- og økonomiplan 2018-2021 ble det lagt til grunn et samlet tilskudd til Sørmarka Arena på kr 17,9 mill. i 2018, med videre reduksjon til kr 15,6 mill. i 2021. Sola sin andel av dette var på kr 2,2 mill. i 2018. Tilskuddet til Sola Arena er en del av samlet tilskudd til Sørmarka IKS. 

Kommunestyret godkjente den 14. juni 2018 (sak 39/18) en kostnadsramme for Sola Arena på kr 307,020 mill. inkl. mva. og ferdigstillelse i januar 2020. Andelen som skal finansieres av eierkommunene ble beregnet til kr 146,3 mill. Eksterne tilskudd utbetales over flere år, og kommunene må derfor i tillegg dekke mellomfinansieringen. Tilskuddene skal anvendes til ekstraordinær nedbetaling av gjeld etter hvert som de utbetales. Foreslått samlet tilskudd isolert til Sola Arena er på kr 5,6 mill. i 2019, kr 14,2 mill. i 2018, kr 14,2 mill. i 2021 og kr 13,0 mill. i 2022. I tilskuddet inngår høyere kapitalkostnader enn det som er lagt til grunn i selskapets økonomiplan for 2019-2022, som følge av at det også er tatt høyde for mellomfinansieringen. Det er videre lagt til grunn et noe lavere driftstilskudd de to første årene i planperioden. Selskapet må arbeide videre med driftsbudsjettet for Sola Arena fram til neste rullering av handlings- og økonomiplanen.

Forslag til samlet tilskudd fra eierkommunene utgjør med dette kr 23,3 mill. i 2019, kr 31,0 mill. i 2020, kr 29,8 mill. i 2021 og kr 28,6 mill. i 2022. I tråd med vedtak i eierkommunene er folketallsbasert eierbrøk lagt til grunn i begge selskapene. For Sola kommune utgjør eierbrøk 10,59 prosent. Som følge av dette er Sola kommune sin andel av tilskuddet til Sørmarka IKS på kr 2,471 mill. i 2019.

Linje 26: Tilskudd Multihallen og Storhallen IKS

I forbindelse med realiseringen av Sola Arena er det lagt til grunn at Sola kommune skal tas opp som deltaker i Multihallen og Storhallen IKS. Via investeringsbudsjettet har Sola kommune betalt inn sitt kapitalinnskudd for perioden fra og med 2011 til og med 2017. Fra og med 2018 betaler kommunen avdrag og renter på resterende andel lån gjennom driftsbudsjettet sammen med andre eierkommunene. Eierbrøk er på 10,59 prosent. Samlet tilskudd til Multihallen og Storhallen IKS er på kr 14,1 mill. i 2019, noe som er i samsvar med selskapets økonomiplan for perioden 2019-2022. Sola kommune sin andel av tilskuddet er på kr 1,493 mill.

Linje 27: Tilskudd Nordjærenpakken

I vedtatt HØP 2018-2021 ble det budsjettert med kr 0,7 mill. i tilskudd til Nordjærenpakken/Bypakke Nord-Jæren. Tilskuddet kan utgå, jamfør k-sak 41/18 Budsjettoppfølging 2018 - drift per 30.04.2018. 

2.7.3.5 Rådmann med sentrale staber inkl. omstiling

Linje 28: Omstilling Rådmann med sentrale staber

Rådmannen viser til kapittel 2.5. Omstilling. Omstillingsbidrag fra Rådmann med sentrale staber er på kr 1,417 mill. i 2019. Dette utgjør 1,6 prosent av budsjettrammen for rådmannen med sentrale staber. Videre legges det opp til ytterligere opptrapping i 2020 og et samlet omstillingskrav på kr 2,8 mill. i forhold til vedtatt budsjett 2018.

Linje 29: Valg

Rådmannen har i HØP 2019-2022 innarbeidet budsjettmidler til gjennomføring av valg i 2019 og 2021. I 2019 anbefaler rådmannen å bevilge kr 1,4 mill. til gjennomføring av kommune- og fylkestingsvalg. Det er i budsjettrammen tatt høyde for økning av godtgjørelse til valgfunksjonærer.

Linje 30: Reduserte pensjonsutgifter folkevalgte

Kommunestyret behandlet 09. februar 2017 sak 7/17 Tjenestepensjonsordning for folkevalgte og fattet følgende vedtak; "Tjenestepensjon for folkevalgte endres fra tjenestepensjonsordning etter mønster for stortingsrepresentanter til ordinær tjenestepensjonsordning for ansatte med særskilte bestemmelser for folkevalgte". Ved en inkurie er ikke pensjonssats i vårt lønnssystem endret tilsvarende og dermed var budsjettet for høyt. Dette er nå ivaretatt både i 2018 (jamfør sak om Budsjettoppfølging 2018 - drift per 31.08.18 ) og er videreført til 2019. Som følge av dette anbefaler rådmannen at budsjett for pensjon til folkevalgte reduseres med kr 1,6 mill. per år. Rådmannen presiserer at dette har ingen betydning for pensjonsrettigheter for folkevalgte.

Linje 31: Økte lisenser avdeling IKT

Innføring av flere teknologiske løsninger de siste årene har medført økte lisensutgifter. Rådmannen anbefaler å bevilge kr 0,2 mill. til økte lisensutgifter hos avdeling IKT.

2.7.3.6 Oppvekst og kultur - Omstilling

Linje 32: Omstilling Oppvekst og kultur

Rådmannen viser til kapittel 2.5. Omstilling. Omstillingsbidrag fra tjenesteområde Oppvekst og kultur er på kr 10,6 mill. i 2019. Dette utgjør 1,6 prosent av budsjettrammen for tjenesteområde oppvekst og kultur. Videre legges det opp til ytterligere opptrapping i 2020 og et samlet omstillingskrav på kr 21,2 mill. i forhold til vedtatt budsjett 2018.

2.7.3.7 Oppvekst og kultur - Grunnskole og SFO


Linje 33 og 34: Demografikostnader skole

Beregning av demografikostnader er basert på nye prognoser om befolkningsframskriving utarbeidet av kommuneplanleggere august 2018.  Kostnadene er beregnet på bakgrunn av nevnte prognose per år og elevfaktor. Rådmannen har beregnet kostnaden for planperioden, men foreslår ikke å styrke budsjettet tilsvarende i  denne planperioden.

Linje 35: Styrking av særskilt norsk første klassetrinn, helårseffekt 

Elever i 1. klasse som ikke kan norsk eller svært lite norsk, bør ha minimum én undervisningstime (á 45 min) tilrettelagt opplæring per dag, en økning på 1,75 timer á 60 min/uke det første året. Anslått kostnad  er beregnet til kr  1,44 mill. per år ut i fra 24 elever i 1. klasse i målgruppen. I HØP 2018-2021 ble det budsjettert med delårseffekt i 2018. Rådmannen foreslår å styrke budsjettrammen med kr 0,84 mill. til dekning av helårseffekt fra 2019. 

Linje 36: Tidlig innsats i skolen, lærernorm 

Høsten 2018 ble det innført en lærernorm i grunnskolen som gir høyere lærertetthet. Fra høsten 2019 skal lærernormen trappes opp slik at det skal være maksimalt 15 elever per lærer på 1. til 4. trinn og 20 elever per lærer på 5. til 10. trinn. I forslag til Statsbudsjett 2019 foreslår regjeringen å bevilge litt i overkant av kr 1,4 mrd. i øremerkede midler til både økt lærertetthet og finansiering av lærernorm. Selv om normkrav skjerpes økes ikke øremerkede tilskudd fra 2018 til 2019.

Et notat utarbeidet av KS viser at andelen av det øremerkede tilskuddet som kommunene må bruke for å komme opp til et minimumsnivå i normen, vil øke fra om lag 200 mill. i 2018 til om lag kr 400 mill. i 2019. Andelen av det øremerkede tilskuddet til generell styrking av lærertetthet, og som fordeles mellom kommunene etter grunnskolenøkkelen, blir som følge av dette redusert fra om lag kr 1,2 mrd. i 2018 til kr 1,0 mrd. i 2019. Mange kommuner vil dermed oppleve at man får mindre i øremerkede overføringer til generell satsing på lærertetthet i 2019 sammenlignet med 2018. Det er derfor i skrivende stund uavklart hvordan tildelingsordning av øremerket tilskudd vil påvirke vår kommune som følge av at Sola kommune har tilnærmet oppfylt lærernormen med unntak av to ungdomsskoler. 

I tillegg anbefaler regjeringen at andel av vekst i kommunenes frie inntekter på kr 200 mill. brukes til blant annet dette formålet. Sola kommune sin andel er på kr 0,9 mill.  Rådmannen tilrår å følge anbefalingen fra regjeringen, og foreslår å styrke rammen til grunnskole med tilsvarende beløp.

Linje 37: Styrking av særskilt norsk tilsvarende tospråklig fagopplæring

Det er behov for på sikt å styrke særskilt norsk til samme nivå som brukes på 2-språklig fagopplæring. Rådmannen foreslår nå at dette legges inn med halvårsvirkning  i 2020 og helårsvirkning i resten av planperioden.

Linje 38: SFO -  Økning av sentral pott styrkingstiltak

Budsjett avsatt til styrkingstiltak SFO ble redusert fra kr 3,9 mill. til kr 3,55 mill. i vedtatt HØP 18-21 med virkning fra 2018. Det er PPT som gir anbefalinger om hvilke barn i SFO som trenger styrkingstiltak, og disse deles inn i kategori 1, som betyr full oppdekning (en til en) og kategori 2, som betyr delvis oppdekning. Hvis anbefalinger fra PPT skal følges opp fullt ut med kategori 1 og 2, ville det medføre en økning på kr 4,12 mill., mens kun kategori 1 ville medføre en økning på kr 2,45 mill. Rådmannen anbefaler å øke budsjettrammen med kr 1,0 mill. i denne planperioden.  

Linje 39 og 40: Makerspace, utgifter og tilskudd til tiltaket

Makerspace gjelder for eksempel utstyr til filmproduksjon og reportasjer, IT-verktøy m.m. Det settes av kr 0,45 mill. til tiltaket, som forutsettes dekket inn av statlige tilskott på samme beløp. Linjene må sees i sammenheng med linje 70 i investeringsbudsjettet.

Linje 41: Oppstartskostnader Kjerrberget ungdomsskole

Særskilte oppstartskostnader budsjetteres kun for oppstartsåret 2021 med 1,3 mill.

Linje 42: Driftsutgifter Kjerrberget ungdomsskole

Det må påregnes økte utgifter til administrasjon, herunder rektor, inspektør, skolekonsulent/kontor. I tillegg kommer  grunntilskudd kr 3,7 mill. Total helårseffekt er beregnet til kr 5,9 mill. Rådmannen har budsjettert med delårseffekt kr 2,5 mill. i 2021 og helårseffekt 2022. 

Linje 43: SFO - økning foreldrebetaling

Rådmannen foreslår en økning av foreldrebetalingen SFO i tråd med kommunal deflator på 2,8 prosent i 2019. Økningen utgjør kr 84 for 100 prosent plass og kr 60 for 60 prosent plass. Beregnet effekt er en merinntekt på kr 0,4 mill. hensyntatt endret barnetall.

2.7.3.8 Oppvekst og kultur - Sola PPT

Linje 44: Demografi og aktivitetsøkning

Det budsjetteres med helårsvirkningen av ny stilling opprettet fra høsten 2018.

2.7.3.9 Oppvekst og kultur - Barnehage

Linje 45: Kompetanseheving mot 2020

Det er behov for lønnsmidler som følge av utdanning av flere pedagoger og barne- og ungdomsarbeidere, jamfør sak 54/16 Kompetanse mot 2020 i Sola barnehagene i Utvalg for oppvekst og kultur, møte 20. oktober 2016. Fire pedagoger er ferdig utdannet i 2019 og planlegges å lønnes innenfor gjeldende ramme. Ytterligere tre pedagoger samt fire barne- og ungdomsarbeidere er ferdig utdannet til høsten 2020 og utløser behov for styrking av lønnsmidler fra og med 2020. Linjen må ses sammen med tiltaket «økt voksentetthet barnehager». Rådmannen tilrår å øke budsjettrammen med kr 0,3 mill. i 2020 og kr 1,6 mill. fra 2021.

Linje 46: Tilskudd til private barnehager pga ny pedagognorm

Kommunene skal gi tilskudd til pedagogisk bemanning til private ordinære barnehager. Hensikten er å sikre at private barnehager får kompensert for økte utgifter som følge av nye forskriftskrav fra samme tidspunkt som kommunene. Når kostnad til styrket bemanning gir utslag i satser for tilskudd , det vil si fra 2020, oppheves denne bestemmelsen. I 2018 ble det bevilget kr 1,8 mill. hvert år i perioden 2018-2020, og rådmannen tilrår en reversering av midlene fra 2020 når bestemmelsen oppheves.

Linje 47: Økt voksentetthet barnehager

Ny bemanningsnorm vedtatt av Stortinget trådte i kraft 01.august 2018. Bemanningsnormen stiller krav til minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021 ble det bevilget kr 0,5 mill. i 2018 for å dekke delårsvirkning av økte lønnsmidler knyttet til to årsverk som ble opprettet for at de kommunale barnehagene skulle ha bemanning i tråd med den nye bemanningsnormen. I rådmannens forslag er det lagt inn en opptrapping på kr 0,5 mill. i 2019 og videre i planperioden for å dekke helårsvirkning av de to årsverkene.  

Linje 48: Redusert aktivitet kommunale barnehager

Ved redusert behov for barnehageplasser har kommunen som eier kun mulighet for å redusere kapasiteten i sine egne kommunale barnehager. Dette skyldes regelverket som ble innført i 2011 og tilskudd til private barnehager. Godkjente private barnehager har en rett på tilskudd så lenge barnehagen eksisterer og har søkere. Det har siden 2015 vært en reduksjon i etterspørselen etter barnehageplasser i Sola kommune. I rådmannens forslag er det lagt inn en ytterlig reduksjon på kr 3,6 mill. i 2019 og ut resten av planperioden som er knyttet til nedleggelsen av Skjalgstova barnehage i august 2018.

Linje 49: Ubunden tid til pedagoger kommunale barnehager

Krav om skjerpet pedagogisk bemanning, som innebærer sju små eller fjorten store barn per pedagog (44 prosent pedagoger), trådde i kraft 01. august 2018. I de kommunale barnehagene er det planlagt at assistentstillinger skal bli erstattet med pedagogstillinger for å innfri den skjerpet pedagogisk bemanningsnormen. I tillegg ble det vedtatt i sak 54/16 Kompetanse mot 2020 i Sola barnehagene i Utvalg for oppvekst og kultur, at Sola kommune skal øke pedagognormen til 50 prosent frem mot 2020. En pedagog har jamfør SFS 2201 – særavtale for barnehager, rett til minimum fire timer i uken for planlegging. Det er behov å ha ressurser i barnehagen når pedagogen har planleggingstid og er borte fra avdelingen grunnet stor belegg av barn i hele åpningstiden. Rådmannen tilrår å bevilge kr 0,38 mill. i 2019 for å dekke ressurser i pedagogens planleggingstid, og en opptrapping til kr 0,75 mill. i 2020 når det er forventet at alle de kommunale barnehagene har rekruttert pedagoger i henhold til vedtatt pedagognorm på 50 prosent.

Linje 50: Redusert sykefravær kommunale barnehager 

Det er fokus på å redusere sykefraværet i de kommunale barnehagene, og det jobbes med å se på tiltak som skal bidra til redusert fravær. Som følge av økt fokus på området er det forventet en effekt fra 2019. Rådmannen foreslår å redusere budsjettene til de kommunale barnehagene med kr 0,38 mill. i 2019, og ytterligere redusere med kr 0,75 mill. i 2020 og ut resten av planperioden. Barnehager har generelt hatt gjennomgående høyt sykefravær. Det vises til sak i Administrasjonsutvalget, 18/28, 25. september 2018.

Linje 51: Tilskudd private barnehager

I tråd med forskrift «Tildeling av tilskudd til private barnehager» vedtatt 09. oktober 2015, er det regnskapet og barnetallet i kommunale barnehager to år før tilskuddsåret som er grunnlaget for beregning av tilskuddssatsen til de private barnehagene. Regnskapstallene skal i henhold til forskrift justeres for lønns- og prisvekst, og derfor blir regnskapstallene justert med kommunal deflator for 2018 og 2019. Det beregnes en tilskuddssats for små barn 0-2 år og store barn 3-6 år. Foreløpig beregning av tilskuddssatsen for 2019 viser om lag en ni prosent økning i satsen i forhold til 2018 satsen. Tilskuddssatsen for 2018 økte med 5,5 prosent i forhold til 2017, og i formannskapet 12. juni 2018 sak 50/2018 Budsjettoppfølgning 2018 – drift per 30.04.2018 ble det meldt om behov for økte midler knyttet til tilskudd til de private barnehagene som følge av den økte tilskuddssatsen. De store økningene i tilskuddssatsen kan til en grad forklares i de store aktivitetsendringene som har vært i de kommunale barnehagene, samt en deflatorjustering på samlet 5,8 prosentpoeng (3,0 prosent i 2018 og 2,8 prosent i 2019). Siden 2015 har antall barn i kommunale barnehager redusert med 132, samtidig har regnskapet til de kommunale barnehagene og barnehagelokaler gått ned med 4,2 prosent siden 2015. Den store aktivitetsendringen i søkermassen har gjort det utfordrende å tilpasse tilbudet til etterspørsel, og dette bidrar til at det kan bli etterslep i de økonomiske konsekvensene av omstillingsarbeidet. Jo større andel barn i de private barnehagene, jo mer sårbar blir kommunen i forhold til de økonomiske forholdene samt styringsmulighetene blant barnehagene. I og med at finansieringsmodellen bygger på to år gammelt regnskap så vil omstillinger som påvirker det kommunale regnskapet ikke få effekt i finansieringen til de private barnehagene før to år senere. Regjeringen har varslet i statsbudsjettet 2019 at det pågår arbeid med finansieringsmodellen, og de at vil se på modeller i finansieringssystemet som så langt mulig ivaretar et mangfold av barnehager og barnehageeiere, samt redusere etterslepet i tilskuddsgrunnlaget overfor de private barnehagene. Rådmannen tilrår å bevilge kr 26,0 mill. i 2019 og ut resten av planperioden i økt tilskudd til de private barnehagene som er det akkumulerte behovet for 2018 og 2019.

Linje 52: Økt aktivitet spesialpedagogisk hjelp barnehager

I de siste årene har det vært en gjennomgående trend både regionalt og nasjonalt at omfanget på vedtakene om spesialpedagogisk hjelp til barn i barnehager har økt. Dette har også vært tilfellet i Sola kommune, og det er særlig de tre siste årene det har vært behov for å øke kapasitet på Senter for styrket barnehagetilbud for å kunne imøtekomme vedtakene. Tidligere år så har det vært mulig å dekke den økte aktiviteten innenfor barnehageområdets egen ramme grunnet lavere aktivitet i de kommunale barnehagene. Men nå som budsjettene til de kommunale barnehagene reflekterer endringene i aktivitetsnivå er det ikke lengre mulig å dekke merutgiftene på spesialpedagogisk hjelp. Det er derfor behov for å styrke budsjettet til Senter for styrket barnehagetilbud slik at de reflektere faktisk ressursbruk. Det pågår arbeid med å se på den spesialpedagogiske tjenesten, blant annet organiseringen av tjenesten, effekten av tiltakene/vedtakene og heving av den allmenne pedagogiske kompetansen. Det forventes at ressursbehovet vil reduseres etter at dette arbeidet er utført og dermed foreslår rådmannen noe lavere bevilgning i 2021 og 2022. Rådmannen tilrår å bevilge kr 3,9 mill. i 2019 og 2020, og kr 1,9 mill. i 2021 og 2022.

2.7.3.10 Oppvekst og kultur - Barnevern

Linje 53: Overføring av enslige mindreårige flyktninger fra Barnevern til NAV

Ansvaret for enslige mindreårige flyktninger (EMA) er fra 1. mars 2018 overført fra Barnevern til NAV Sosiale tjenester. Endringen er gjort på bakgrunn av en samlet vurdering av hvor det er mest hensiktsmessig at denne tjenesten blir gitt. Kommunestyret vedtok 14. juni 2018 i sak 41/2018 Budsjettoppfølging 2018 - drift per 30.04.2018 å overføre ett årsverk og budsjett for EMA fra Barnevern til NAV Sosiale tjenester med virkning fra 1. mars 2018. Som en videreføring av vedtaket tilrår rådmannen å overføre helårseffekt av tiltaket på netto kr 0,18 mill. fra Barnevern til NAV Sosiale tjenester. Denne linjen har motpost på linje 95, kapittel 2.7.3.23 Levekår - NAV Sosiale tjenester. 

Linje 54: Utgifter samarbeid med Bufetat 

Det er behov for å kompensere økte utgifter som følge av utvidet kommunal delbetaling knyttet til institusjonsplassering. I henhold til lovverk skal tjenesten bli gitt etter Helse- og omsorgstjenesteloven fra 2020. Ansvaret vil da flyttes fra Barnevern til Levekår. Rådmannen tilrår å bevilge kr 4,2 mill. til Barnevern i 2019. Tiltaket videreføres fra 2020 hos Tjeneste og koordineringskontoret, jamfør linje 82, kapittel 2.7.3.18 Levekår - Tjeneste og koordineringskontoret. 

2.7.3.11 Oppvekst og kultur - Barn, ungdom og familietjenesten

Linje 55: Styrking helsestasjons- og skolehelsetjenesten 

I budsjettavtalen for statsbudsjett 2018 ble bevilgningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten økt med kr 100 mill. Dette ble også ivaretatt ved endelig vedtak i statsbudsjettet 2018. Denne bevilgningen er videreført i regjeringens forslag til statsbudsjett 2019 og prisjustert til 2019-nivå. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har fått nye retningslinjer som forsterker forventningene til hva helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal tilby. For at tjenesten skal vurderes som faglig forsvarlig kreves det at oppgaver i kategorien skal/må og bør/anbefales blir utført. For å møte kravene må tjenesten utvide tilbudet. I helsestasjonen må det innføres to nye rutinekonsultasjoner med helsesøster for alle barn. Nytt i skolehelsetjenesten er at alle barn og deres foresatte på 1. trinn skal tilbys helsesamtale inkludert helseundersøkelser med både lege og helsesøster. I tillegg er det sterke føringer på å intensivere arbeidet med å forebygge, avdekke og gi rett hjelp til barn og unge utsatt for vold og overgrep. Kravet om tilgjengelighet er stort, og det er særlige forventninger til at elever ikke skal møte stengt dør når de søker kontakt med helsesøster. Rådmannen tilrår å bevilge kr 0,7 mill. til finansiering av 1 årsverk ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten tilsvarende økningen i frie inntekter til dette formålet. 

2.7.3.12 Oppvekst og kultur - Fagstab kultur

Linje 56: Justering driftstilskott til museer

Det er behov for å indeksregulere tilskudd til museer som Flyhistorisk museum, Krigshistorisk museum og Jærmuseet. Rådmannen foreslår derfor at driftstilskudd til museer økes gradvis.  Beregninger viser at det bør avsettes årlig økning tilsvarende kr 20.000 per år.

Linje 57, 58 og 59: Stilling som tekniker ved kulturhuset

Det er behov for å styrke staben ved kulturhuset med en 100 prosent stilling som tekniker. Rådmannen vurderer at det vil være mer lønnsomt enn å leie inn disse tjenestene, samt at dette vil gi en større fleksibilitet  enn det ellers ville vært på dag og kveld. Stillingen foreslås opprettet fra 2019, og dekkes fullt ut av redusert behov for kjøp av tjenester og økte billettinntekter.

Linje 60: Frivilligsentral

Øremerket tilskudd til Frivilligsentraler ble innlemmet i rammetilskuddet fra 2017. Midlene er gitt en særskilt fordeling i en overgangsperiode på fire år. Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett 2019 å øke bevilgningen for eksisterende frivilligsentraler tilsvarende prisjustering. Sola kommunes andel utgjør kr 22.000. Rådmannen tilrår å øke rammen til Sola frivilligsentral tilsvarende.

2.7.3.13 Oppvekst og kultur - Fritid

Linje 61: Aktivitetsmidler m.m. 

I budsjettet for 2016 ble stillingen som fritidsveileder "Fritid med bistand" opprettet som fast stilling. Det er nødvendig med aktivitetsmidler og driftsutgifter til stillingen. Dette ble dekket fra BUFDIR tilskudd i 2016 som siste tilskuddsår fra dem. Det kan ikke søkes BUFDIR om ytterligere aktivitetsmidler og arbeidsmetoden krever driftsmidler. Rådmannen tilrår at det bevilges kr 0,25 mill. fra 2019 til flere formål, blant annet aktivitetsmidler til «Jeg kan delta», aktiviseringstilskudd, oppfølging av tiltak mot barnefattigdom m.m.

Linje 62: Tilrettelagt fritid

Tilrettelagt fritid er en lovregulert tjeneste. Beregninger viser at tjenesten har kr 1,0 mill. for lav budsjettramme til dekning av oppdragskontrakter, og posten er ikke økt på flere år. Vedtak fattes av Tjeneste- og koordineringskontoret (TKK),mens budsjettansvaret ligger til fritidskontakttjenesten i virksomhet Fritid. Det er i tillegg signaler fra TKK at vedtakene innen psykisk helse vil øke i årene framover. Rådmannen tilrår derfor å øke budsjettrammen med kr 1,0 mill. i 2019 med en opptrapping til kr 1,1 mill. fra 2020. 

Linje 63: Kjøregodtgjørelse, passasjertillegg

Oppdragstakere følger statens satser med tanke på km godtgjørelse, men per i dag gis det ikke passasjertillegg. Det er ønskelig at dette innføres. En oppdragstaker får kjøregodtgjørelse inntil 200 km i måneden. På årsbasis blir dette kr 213.600 med 89 oppdragstakere. Alle bruker ikke bil med sine brukere like mye og det blir foreslått å bevilge kr 0,1 mill. hvert år i planperioden til dette formålet. 

Linje 64: Økt utgiftsgodtgjørelse

Alle fritidskontakter får utgiftsdekning inntil kr 250 i måneden. Det vil si at de leverer kvittering og får tilbakebetalt gjeldende kostnader inntil kr 250. Dette er en lav sum og dekker lite av aktiviteten som er ønskelig å gjennomføre. Det foreslås å heve denne rammen til kr 400 per måned. Rådmannen tilrår å øke budsjettrammen med kr 0,18 mill. hvert år i planperioden til dette formålet. 

2.7.3.14 Oppvekst og kultur - Sola bibliotek

Linje 65: Utvidet åpningstid, reversering av budsjettramme 

I vedtatt HØP 2018-2021 ble det budsjettert med kr 0,1 mill. i 2018 til dekning av kostnader i forbindelse med økt åpningstid. I tråd med vedtaket nulles bevilgningen ut fra 2019. 

2.7.3.15 Oppvekst og kultur - Sola kulturskole

Linje 66 og 67: Opprettelse av 50 prosent administrativ konsulentstilling med inndekning 

Kulturskoler på størrelse med Sola kulturskole har jevnt over større stillingsressurser avsatt til administrasjon. Med dagens situasjon; 0,45 konsulentstilling, er det en rekke daglige drifts-, rutine- og merkantile oppgaver som må utføres av rektor og inspektør, og presset på disse stillingene er for høyt. Situasjonen medfører i tillegg til lederslitasje, at strategi-, kvalitets- og utviklingsarbeid til stadighet må vike. En 50 prosent administrativ  konsulentstilling i tillegg vil bidra til effektiv drift og støtte opp om strategiske målsettinger. Rådmannen foreslår å opprette stillingen fra 2019, og forutsetter at stillingen dekkes inn ved andre innsparinger/effektiviseringstiltak ved virksomheten.

Linje 68: Økning foreldrebetaling kulturskolen

Rådmannen tilrår at egenbetaling ved kulturskolen økes i tråd med kommunal deflator på 2,8 prosent i 2019, jamfør kapittel 6. Dette vil gi en økt inntekt på kr 61.000.

2.7.3.16 Levekår - Omstilling

Linje 69: Omstilling Levekår 

Rådmannen viser til kapittel 2.5. Omstilling. Omstillingsbidrag fra Levekår er på kr 6,1 mill. i 2019. Dette utgjør 1,6 prosent av budsjettrammen for tjenesteområde Levekår.Videre legges det opp til ytterligere opptrapping i 2020 og en samlet omstillingskrav på kr 12,2 mill. i forhold til vedtatt budsjett 2018.

2.7.3.17 Levekår - Fagstab


Linje 70: Økt vederlagsbetaling, institusjon

Vederlagsbetaling i institusjon er regulert i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Rådmannen har justert de forskriftsregulerte satsene i henhold til forslag til Statsbudsjett 2019. Andre satser er økt med 2,8 prosent i tråd med kommunal deflator 2019.  

I HØP 18-21 ble det foreslått å redusere med fire sykehjemsplasser i 2018 og tre i 2019. I k-sak 19/17 Beregning av behov for  institusjonsplasser, møte 23.mars 2017 ble det vedtatt at  dekningsgraden skal reduseres til 18 prosent fra 2020. Grunnet utfordringer med utskrivningsklare pasienter har man ikke redusert med fire planlagte plasser i 2018. Fire plasser planlegges redusert i 2019.  I 2020 vil nytt sykehjem i Sola sentrum åpnes og i forbindelse med dette vil Soltun alderspensjonat tas ut av drift. Det nye sykehjemmet vil ha plass til åtte innbyggere per avdeling. For å optimalisere bruken tilrår rådmannen at 32 plasser på det nye sykehjemmet åpnes i 2020, noe som utgjør en plass mer enn det vil være ved Soltun alderspensjonat. Videre legges det opp til å åpne ytterligere åtte plasser i 2021, og åtte nye i 2022. Ved åpning av nytt sykehjem vil det bli flere korttidsplasser og færre langtidsplasser, og dette fører til lavere inntekter per plass. Grunnet dette vil økningen i vederlagsbetaling være lav i 2020. Rådmannen anbefaler å øke inntektsbudsjettet for vederlagsbetaling i institusjon med kr 0,63 mill. i 2019, kr 0,17 mill. i 2020, kr 2,0 mill. i 2021 og kr 3,87 mill. i 2022.

Linje 71: Utskifting av leasing biler

I henhold til inngått leasingavtale vil tjenesteområde Levekår skifte ut tre leasing biler i 2019 mot 15 i 2018. Videre skal 29 biler skiftes ut i 2020. Det koster ca. kr 15 000 per bil i reparasjon og andre kostnader. Det legges opp til en treårig rotasjon av leasing biler. Rådmannen anbefaler å redusere bevilgningen til utskifting av leasing biler med 0,18 mill. i 2019.

Linje 72 : Nytt sykehjem i Sola

Det ble i k-sak 19/17 Beregning av behov for institusjonsplasser, møte 23.mars 2017, vedtatt å redusere dekningsgraden av sykehjemsplasser til 18 prosent fra 2020. Tabell under viser antall plasser for heldøgnsomsorg sett opp mot behov ved en dekningsgrad på 18 prosent.

På det nye sykehjemmet er det lagt opp til etasjer med 16 innbyggere per etasje og åtte innbyggere per avdeling. For å optimalisere bruken vil det i 2020 åpnes 32 plasser ved det nye sykehjemmet, som er en plass mer enn plassene som skal erstatte nåværende Soltun alderspensjonat. I tillegg får en 32 nye sykehjemsplasser. Befolkningsframskrivingene for antall innbyggere over 80 år som foreligger per i dag viser at det vil være behov for å åpne sju av disse plassene i 2021, og ytterligere ni plasser i 2022. For å optimaliser bruken anbefaler rådmannen at det åpnes åtte plasser i 2021 og åtte plasser i 2022. Rådmannen velger derfor å budsjetter med kr 1,2 mill. i 2020 med videre opptrapping i planperioden. Rådmannen vil ved neste rullering av HØP komme med eventuell justering når mer oppdaterte prognoser for befolkningsframskriving foreligger.

Linje 73: Fastlegetilskudd

Basistilskuddet til fastleger reguleres hvert år per 1. juli, i henhold til rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforening. I fastlegeoppgjøret 2018 ble det gitt en økning på 7,76 prosent per pasient noe som utgjør en økt kostnad på kr 0,9 mill. som helårseffekt i 2019. I budsjett 2018 er det ikke tatt høyde for det høye fastlegeoppgjøret, noe som gir en underdekning i budsjettet for 2019 på kr 0,15 mill. Rådmannen anbefaler derfor å øke fastlegetilskuddet med kr 1,05 mill hvorav kr 0,9 mill. er helårseffekt av oppgjør per 1.juli 2018 og delårseffekt av beregnet økning fra oppgjør per 01. juli 2019. Videre legges det opp til en økning på kr 0,3 mill per år fra 2020. Ca. halvparten av utgiftene ble kompensert via rammetilskuddet i 2019.

Linje 74: ØHD seng

Øyeblikkelig-hjelp-døgntilbud (ØHD) er et tilbud alle kommuner er forpliktet å ha, og i dag er Sola kommunes tilbud en seng ved Sola sjukeheim. Ut fra innbyggertallet skal kommunen ha to senger. I k-sak 35/17 Forvaltningsrevisjon – Samhandlingsreformen møtedato 14. desember 2017 anbefales Sola kommune å se på hva som kan gjøres for å øke kapasitetsutnyttelsen ved ØHD-sengene, og i Utvalg for levekår sak 10/18 Orienteringssak øyeblikkelig hjelp døgnopphold, møtedato 14. mars 2018 bes rådmann ta kontakt med nærliggende kommuner for å vurdere ulike alternativer for videre drift av ØHD-tilbudet. Dette forutsetter at Sola kommune inngår et samarbeid med det antall senger som innbyggertallet tilsier. For å starte forhandlinger om kjøp av to senger anbefaler rådmannen å øke rammen med kr 1,05 mill som halvårseffekt fra 2019 med videre økning til kr 2,1 mill. fra 2020.  

Linje 75: Institusjonsmat

I f-sak 41/18 Kjøp av middagsmat til institusjon og hjemmeboende, møte 15.mai 2018, ble det vedtatt at Sola kommune skal etablere institusjonskjøkken i hver av de tre institusjonene. Videre ble det vedtatt at kommunen skal avvente  implementering av vedtaket for å kunne utnytte den statlige tilskuddsordningen til rehabilitering og gjenåpning av kjøkken på institusjon. Denne er i St.meld. 15 Leve hele livet varslet innført fra 2020.  Rådmannen arbeider med å forberede gjennomføring av vedtaket fra tilskuddsordningen trer i kraft. 

Rådmannen foreslår å øke bevilgningen til institusjonsmat i 2019 med kr 0,2 mill. tilsvarende varslet prisøkning. I HØP 18-21 ble det lagt inn en besparelse på institusjonsmat på kr 3,2 mill. Rådmannen vil komme tilbake til kostnader knyttet til driften av kjøkken på institusjon i samsvar med vedtaket i f-sak 41/18,  men foreslår inntil videre at besparelsen på 3,2 mill gjort i HØP 18-21 reverseres fra 2020.

Linje 76: Ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, redusert refusjon

Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke staten om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Kommunene får kompensert 80 prosent av netto lønnsutgifter utover innslagspunktet som for 2018 er kr 1 320 000. I regjeringens forslag til Statsbudsjett 2019 økes innslagspunktet med kr 0,05 mill. utover lønnsveksten. Som følge av dette er det forventet at refusjon for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester reduseres med kr 1,5 mill. sammenlignet med 2017.

I HØP 2018-2021 ble det lagt inn en forventet økt refusjon på kr 3,0 mill.  Denne økningen ble ikke oppnådd og det førte til en mindreinntekt på kr 2,5 mill. Det er lite endringer i sammensetning av brukere for 2018 og det er forventet at dette også er trenden fremover.  Rådmannen anbefaler derfor å reduserer refusjon for ressurskrevende helse og omsorgstjenester fra 2019 med samlet kr 4,0 mill., herav kr 1,5 mill. som følge av økt innslagspunkt og kr 2,5 mill. som følge av forventet mindreinntekt på bakgrunn av sammensetning av brukerne. 

Linje 77: Økte bidrag K46, Krisesenter, Funkishuset og pasientskadeerstatning

Økte kostnader til K46, Krisesenteret, Funkishuset og pasientskadeerstatning er fra 2020 lagt inn i henhold til inngåtte avtaler. Fagstaben har funnet midler innenfor egen ramme for kostnadsøkning i 2019. Rådmannen anbefaler å øke bevilgningen til K46, Krisesenter, Funkishuset og pasientskadeerstatning med kr 0,06 mill. årlig fra 2020.

Linje 78: Økte bidrag legevakt

Sola kommune har fra 1.juni 2014 inngått administrativt vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune om legevakt og psykososialt kriseteam, jamfør k-sak 56/14. Det er nå varslet en utgiftsøkning for legevakten grunnet økte utgifter til drift av nødnett og ordinær lønnsøkning, noe som vil utgjøre kr 0,27 mill. for Sola kommune i 2019. Videre i planperioden legges det opp til en årlig økning 2,8 prosent. 

2.7.3.18 Levekår - Tjeneste og koordineringskontoret


Linje 79: Kjøp av miljøtjenester og avlastning fra private leverandører

I henhold til vedtak i k-sak 44/15 Utredning av fritt brukervalg innen avlastning og miljøtjenesten, møte 18. juni 2015, og oppfølgingssak 69/15 Svar på spørsmål i saken om fritt brukervalg innen avlastning og miljøtjeneste, møte 19. november 2015, ble det innført fritt brukervalg innen avlastning høsten 2016 og miljøtjenesten høsten 2017. Fritt brukervalg har ikke resultert i redusert behov for kommunale tjenester. Det totale tjenestevolumet har økt både i forhold til vedtakstimer og antall brukere. Det vises for øvrig til sak 25/2018 Fritt brukervalg innen avlastning og miljøtjenesten behandlet i Utvalg for Levekår 29. august 2018.

Med bakgrunn i dagens nivå på kjøp av private avlastnings- og miljøtjenester fra privat leverandør viser beregningen at tjenesten vil være underfinansiert med kr 12,17 mill. i 2019. Rådmannen anbefaler å bevilge kr 12,17 mill. til kjøp av avlastning og miljøtjenester fra private leverandører.

Linje 80: BPA privat leverandør 

Det har vært en økning i bruken av BPA fra privat leverandør. Vedtakstimene har økt med 55,4 prosent fra desember 2017 til juli 2018, mens det ikke er noe endring i vedtakstimene for BPA levert av kommunen. For å dekke denne økningen anbefaler rådmannen å øke bevilgningen til BPA levert av private leverandører med kr 2,9 mill. fra 2019.

Linje 81: Tilpasset opplæring (TPO) - kjøp av tjenester der helsetjenester inngår

Fra våren 2018 har kommunen hatt behov for å kjøpe tjenester knyttet til tilpasset opplæring. Dette er skoletilbud hvor det er behov for å ha helsepersonell tilstede for at læringen skal kunne skje. Tjeneste- og koordineringskontoret må dekke kostnadene knyttet til helsetjenester, noe de ikke har midler til innenfor sin ramme. Rådmannen anbefaler derfor å bevilge kr 0,44 millioner i 2019 og 2020 til kjøp av disse tjenestene.

Linje 82: Utgifter samarbeid med Bufetat

Det er behov for å kompensere økte utgifter som følge av utvidet kommunal delbetaling knyttet til institusjonsplassering. I henhold til lovverk skal tjenesten bli gitt etter Helse- og omsorgstjenesteloven fra 2020. Ansvaret vil da flyttes fra Barnevern til Levekår. Som en videreføring av linje 54, kapittel 2.7.3.10 Barnevern, anbefaler rådmannen å bevilge kr 4,2 mill til Tjeneste og koordineringskontoret til dette formålet fra 2020.

Linke 83: Utskrivningsklare pasienter rus og psykiatri

I regjeringens forslag til statsbudsjettet 2019 innføres det betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus fra 2019. Det vil overføres midler fra de regionale helseforetakenes rammefinansiering til kommunenes rammetilskudd, noe som utgjør kr 0,867 mill. for Sola kommune. Rådmannen anbefaler å budsjettere med tilsvarende beløp til finansiering av betalingsplikt utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus. I skrivende stund er det uavklart hvilket nivå kommunens kostnader faktisk vil ligge på. 

2.7.3.19 Levekår - Sola bo- og hjemmetjenester


Linje 84: Økt bistandsbehov hjemmetjenesten

Som følge av endret behov knyttet til et tiltak i hjemmetjenesten har det vært behov for å øke bemanningen samt øke bruk av medisinske forbruksvarer. Rådmannen anbefaler å bevilge kr 3,5 mill. til dekning merutgifter knyttet til dette tiltaket. 

2.7.3.20 Levekår - Tananger bo- og hjemmetjenester

Linje 85: Økt bistandsbehov TABO

Det vil være behov for å opprette et nytt enetiltak på TABO i løpet av 2018. Rådmannen anbefaler å bevilge kr 3,2 mill. til dekning av merutgifter i forbindelse med dette tiltaket. 

2.7.3.21 Levekår - Miljøtjenesten

Linje 86: Nytt tiltak i en bolig

Fra høsten 2018 har det vært behov for å opprette et nytt tiltak i en bolig. For å dekke innbyggerens behov trengs det 3,5 årsverk. Gjennom reorganisering har virksomheten mulighet til å dekke 1,75 årsverk innenfor sin ramme, men mangler midler 1,75 årsverk. Rådmannen anbefaler å bevilge kr 0,94 mill. til 1,75 årsverk i Miljøtjenesten.

Linje 87: Reduksjon av driftskostnader Åsenhagen barnebolig

Gjennom sambruk av ressurser mellom barne- og avlastningsboligen og grunnet nedtrapping av innsatsen i forhold til en innbygger har barneboligen mulighet til å redusere kostnadene med kr 0,22 mill. Rådmannen anbefaler å redusere rammen til Åsenhagen barnebolig med tilsvarende sum. 

Linje 88: Tilsyn etter skoletid

Høsten 2018 ble opprettet et nytt tilbud knyttet til tilsyn etter skoletid. Dette er et tilbud til personer som tidligere har hatt SFO på Grannes ressurssenter. Tilbudet gis til innbyggere som nå er for gamle til å være på SFO, og av den grunn står uten tilsyn. For å opprettholde innbyggernes behov for tilsyn ble tilbudet Etter skoletid opprettet. Rådmannen anbefaler å bevilge kr 0,68 mill. til dette for målet.

2.7.3.22 Levekår - Psykisk helsearbeid og rus


Linje 89: Redusert tilskudd prosjektstillinger

Per dags dato har Psykisk helse og rus tre årsverk som er delvis finansiert av statlige midler. Dette gjelder en av arbeidslederne i Lag A, erfaringskonsulent og psykolog.

Fra 2019 må kommunen selv dekke kostnadene til Lag A, i tillegg til at det er en økning i kostnader til erfaringskonsulent og psykolog.  Videre må kommunen dekke hele kostnaden til erfaringskonsulent fra 2020 og psykolog fra 2022. Rådmannen anbefaler å bevilge kr 0,84 mill. fra 2019, kr 1,17 mill. fra 2020 med en økning til kr 1,37 mill. i 2022.

Linje 90: Pilotprosjekt Rask psykisk helsehjelp, redusert tilskudd

Sola kommune deltar i pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp, og har nå tre årsverk knyttet til dette. Deler av utgiftene blir finansiert gjennom statlig tilskudd med en gradvis nedtrapping fra 2017 til og med 2019. Rådmannen tilrår å bevilge kr 0,62 mill. til pilotprosjektet i 2019 med en videre økning til kr 1,62 mill. fra 2020.

Linje 91: 1 årsverk + driftsmidler Lag A til Arbeidstreningsseksjonen (Eiendom)

Utvalg for levekår behandlet 5. april 2017 sak 13/17 Status sosialhjelp – aktivitetsplikt. Opprettelse av Arbeidstreningsseksjon, hvor det ble vedtatt at Lag A skal være en del av Arbeidstreningsseksjonen underlagt avdeling Eiendom. I k-sak 41/2018 Budsjettoppfølging 2018 – drift per 30.04.2018 ble det vedtatt å flytte ett årsverk knyttet til Lag A samt driftsmidler fra virksomhet Psykisk helse og rus til Arbeidstreningsseksjonen. Som en videreføring av dette anbefaler rådmannen å overføre totalt kr 1,03 mill. fra Psykisk helsearbeid og rus til Arbeidstreningsseksjonen. Denne linjen har motpost på linje 110, kapittel 2.7.3.27 Eiendom  

Linje 92: Frisklivssentralen, overført fra Fysio- og ergoterapitjenesten 

I k-sak 41/2018 Budsjettoppfølging 2018 – drift per 30.04.2018 ble det vedtatt å flytte Frisklivssentralen fra virksomhet Fysio og ergoterapitjenesten til virksomhet Psykisk helsearbeid og rus og dette er gjennomført fra 1.07.18. Som en videreføring av dette anbefaler  rådmannen å overføre kr 1,4 mill. fra virksomhet Fysio- og ergoterapitjenesten til virksomhet Psykisk helsearbeid og rus. Denne linjen har motpost på linje 100, kapittel 2.7.3.24 Fysio- og ergoterapitjenesten. 

2.7.3.23 Levekår - NAV Sosiale tjenester

Linje 93: Introduksjonsstønad

I 2018 er det budsjettert med introduksjonsstønad til 37 personer. Per juni 2018 var det 58 innbyggere som deltok i programmet, hvorav det er forventet at ti avsluttes i 2018 og 28 avsluttes i 2019. Det er estimert sju nye voksne deltakere i programmet per år. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen å øke rammen for introduksjonsstønad med kr 3,35 mill i 2019 før det forventes en reduksjon i rammen fra 2020 med kr 0,67 mill. sett i forhold til vedtatt budsjett 2018. 

Linje 94: 0,8 årsverk til Arbeidstreningsseksjonen, avdeling Eiendom

NAV Sola ble i 2015 tilført en 80 prosent stilling til arbeid med å skaffe og organisere bruk av tiltaksplasser i kommunal og privat virksomhet. Denne stillingen vil bli brukt til å koordinere plassene i Arbeidstreningsseksjonen samt andre tiltaksplasser. I henhold til sak 13/17 Status Sosialhjelp-aktivitetsplikt. Opprettelse av arbeidstreningsseksjon behandlet i Utvalg for levekår 5.april 2017 ble det vedtatt at denne stillingen skulle organiseres under Arbeidstreningsseksjonen. Ved behandling av k-sak 41/2018 Budsjettoppfølging 2018 – drift per 30.04.2018, møte 14.juni 2018, ble det vedtatt å flytte 0.8 årsverk fra NAV Sosiale tjenester til Arbeidstreningsseksjonen. Som en videreføring av dette anbefaler rådmannen å overføre kr 0,5 mill fra NAV Sosiale tjenester til Arbeidstreningsseksjonen. Denne linjen har motpost på linje 109., kapittel 2.7.3.27 Eiendom. 

Linje 95: Overføring av enslige mindreårige flyktninger fra Barnevern til NAV Sosiale tjenester

Ansvaret for enslige mindreårige flyktninger (EMA) er fra 1. mars 2018 overført fra Barnevern til NAV Sosiale tjenester. Endringen er gjort på bakgrunn av en samlet vurdering av hvor det er mest hensiktsmessig at denne tjenesten blir gitt. Kommunestyret vedtok 14. juni 2018 i sak 41/2018 Budsjettoppfølging 2018 - drift per 30.04.2018 å overføre ett årsverk og budsjett for EMA fra Barnevern til NAV Sosiale tjenester med virkning fra 1. mars 2018. Som en videreføring av vedtaket tilrår rådmannen å overføre helårseffekt av tiltaket på netto kr -0,18 mill. fra Barnevern til NAV Sosiale tjenester. Denne linjen har motpost på linje 53, kapittel 2.7.3.10 barnevern. 

Linje 96: Redusert inntekt enslige mindreårige flyktninger

Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger blir utbetalt til kommunen til og med det året flykningen blir 20 år. Noen av de aktuelle innbyggerne er blitt eldre enn 20 år, og kommunen har derfor fått redusert inntekt for enslige mindreårige flyktninger i 2018. I tillegg har kommunen ikke vedtak om å ta imot enslige mindreårige flyktninger i 2018.

I slutten av hvert år sender IMDI en anmodning til kommunene for bosetning av flyktninger for påfølgende år. I skrivende stund har Sola kommune ikke mottatt noen anmodning fra IMDI for 2019. På bakgrunn av dette forventer ikke rådmannen en økning i antall enslige mindreårige flyktninger i 2019. Rådmannen anbefaler derfor å redusere inntektene for enslige mindreårige flykninger med kr 0,37 mill. fra 2019.

2.7.3.24 Levekår - Fysio- og ergoterapitjenesten

Linje 97: Indeksregulering, driftstilskudd fysioterapeuter

Driftstilskudd til fysioterapeuter utbetales til fysioterapeuter som har driftsavtale med kommunen. Tilskuddet justeres årlig fra 1. juli etter forhandlinger mellom KS og fysioterapiforbundene. Rådmannen anbefaler å øke bevilgningen til driftstilskudd med kr 0,1 mill. i 2019 og videre med en økning til kr 0,2 mill. fra 2020. .

Linje 98: Økning i fastlønnstilskudd

Fastlønnstilskuddet er hjemlet i Forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunens utgifter til fysioterapitjenesten. Fastlønnstilskuddet bestemmes av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet i juni/juli hvert år, og skal gå direkte til å dekke en del av kommunens lønnsutgifter til ansatte fysioterapeuter. Rådmannen anbefaler å øke inntektsbudsjettet for fastlønnstilskudd med kr 0,05 mill. i 2019 med en økning til kr 0,1 mill. fra 2020.

Linje 99: Hjelpemiddeltekniker

I vedtatt HØP 2018-2021 ble det bevilget budsjettmidler til delårseffekt av et årsverk som hjelpemiddeltekniker fra og med 1. februar 2018. Rådmannen anbefaler å bevilge resterende kr 0,05 mill. som gir en helårseffekt fra 2019.

Linje 100: Frisklivsentralen til Psykisk helsearbeid og rus 

Frem til 1.juli 2018 var Frisklivssentralen en del av Fysio- og ergoterapitjenesten. Det har vært en overlappende brukergruppe som benytter seg for Frisklivssentralen og tjenestene innenfor Psykisk helsearbeid og rus. Etter en samlet vurdering har rådmannen funnet det mest hensiktsmessig at denne tjenesten overføres til virksomhet Psykisk helsearbeid og rus. Ved behandling av k-sak 41/2018 Budsjettoppfølging 2018 – drift per 30.04.2018 ble det vedtatt å flytte Frisklivssentralen fra virksomhet Fysio og ergoterapitjenesten til virksomhet Psykisk helsearbeid og rus. Som en videreføring av dette anbefaler rådmannen å overføre kr 1,4 mill. fra virksomhet Fysio og ergoterapitjenesten til virksomhet Psykisk helsearbeid og rus. Denne linjen har motpost på linje 92, kapittel 2.7.3.22. Psykisk helsearbeid og rus.

Linje 101: Reduserte egenandeler

I 2018 begynte kommunen å ta betaling for fysioterapibehandling. Det ble lagt inn kr 0,6 mill. i forventede inntekter som utgangspunkt. Det viser seg nå at det ikke vil være mulig å oppnå dette beløpet og det ligger an til å bli omtrent halvparten. Rådmannen anbefaler derfor å justere ned inntektsbudsjettet for egenandeler på fysioterapi med kr 0,3 mill.

2.7.3.25 Samfunnsutvikling - Omstilling

Linje 102: Omstilling Samfunnsutvikling

Rådmannen viser til kapittel 2.5. Omstilling. Omstillingsbidrag fra tjenesteområde Samfunnsutvikling er på kr 1,8 mill. i 2019. Dette utgjør 1,6 prosent av budsjettrammen for tjenesteområde Samfunnsutvikling. Videre legges det opp til ytterligere opptrapping i 2020 og et samlet omstillingskrav på kr 3,7 mill. i forhold til vedtatt budsjett 2018.

2.7.3.26 Samfunnsutvikling - Fagstab

Linje 103: Kommunedelplan Forus, IKDP

Sola kommunes bidrag til det felles planarbeidet var kr 0,18 mill. i 2018. Som følge av forsinkelser i arbeidet er det beregnet at kommunen i 2019 skal betale kr 0,07 mill. for arbeidet. Tiltaket reduseres i sin helhet i 2020.

Linje 104: Samskaping, Smartby og medvirkning i kommuneplanen

I arbeidet med kommuneplanen 2019-2035 er samskaping etablert som plattform for samfunnsdelen. I 2019 og 2020 skal planen iverksettes, og samskaping skal inn som plattform for arbeidet i hele kommunen. Fra 2021 er det antatt at samskaping vil være etablert, og det ikke er nødvendig med avsatte midler til dette. Bevilgning gitt i vedtatt HØP 2018-2021 til dette formålet kan derfor nulles ut fra 2021. 

2.7.3.27 Samfunnsutvikling - Eiendom


Linje 105: Bygg og anlegg som tas i bruk, FDV-kostnader

Nytt rådhus, nytt sykehjem, Kjerrberget ungdomsskole og nybygg på Storevarden skole er blant lokalene som skal tas i bruk i planperioden. I tillegg overtar kommunen driften av Myklebust sjøbad, bygger turstier og kommunale uteområder tilknyttet de nye kommunale bygningene. Enkelte bygg går også ut av porteføljen, for eksempel Soltun og Helsehuset. Totalt sett vil kommunens kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), herav blant annet energi, forsikringer, vaktmestertjenester og renhold, av den kommunale bygg- og anleggsmassen økes. Rådmannen anbefaler å bevilge kr 1,4 mill. i 2019 med en opptrapping i planperioden i tråd med plan for ferdigstillelse av de nye byggene. 

Linje 106: Reversering redusert vedlikehold Eiendom

Vedlikeholdsbudsjettet til virksomhet Eiendom ble redusert i i vedtatt HØP 2018-2021. Rådmannen anbefaler å reverserer det redusert vedlikeholdet samt øke budsjettet i årene 2020-2022 i tråd med vedtaket i HØP 2018-2021. 

Linje 107: Økte energikostnader

Det er et stort fokus på å redusere kostnader til energi, og virksomhet Eiendom arbeider med en rekke ENØK tiltak som vil redusere kommunens energibehov. Imidlertid er kraftprisen på strøm økt kraftig i 2018, og er forventet høy utover i planperioden. Dette medfører økte kostnader til energi, på tross av en reduksjon i energiforbruk på sammenlignbar bygningsmasse i 2017. For å beregne økte kostnader til energi er det benyttet forwardpriser på energi på forventet energibruk i 2019. Rådmannen anbefaler å budsjettere med kr 3,8 mill. hvert år i planperioden til dekning av økte energikostnader. 

Linje 108: Kostnader knyttet til usolgte selvfinansierte boliger

Kommunen har bygd 118 selvfinansierte boliger i perioden 2014 - 16, og de fleste av disse er solgt (94 stk).  Per medio okotber 2018 gjenstår det å selge 24 selvfinansierte boliger. Det påløper kostnader til blant annet forsikring, sameie og energi, og det foreslås avsatt midler til dekning av disse utgiftene. 

Linje 109: 0,8 årsverk fra NAV til Arbeidstreningsseksjonen

NAV Sola ble i 2015 tilført en 0,8 årsverk til arbeid med å skaffe og organisere bruk av tiltaksplasser i kommunal og privat virksomhet. Dette årsverket vil bli brukt for å koordinere plassene i Arbeidstreningsseksjonen samt andre tiltaksplasser. I henhold til sak 13/17 Status Sosialhjelp - aktivitetsplikt. Opprettelse av Arbeidstreningsseksjon behandlet i Utvalg for levekår 5.april 2017 ble det vedtatt at dette årsverket skulle organiseres under Arbeidstreningsseksjonen. Ved behandling av k-sak 41/2018 Budsjettoppfølging 2018 – drift per 30.04.2018, møte 14.juni 2018, ble det vedtatt å flytte 0,8 årsverk fra NAV Sosiale tjenester til Arbeidstreningsseksjonen som er underlagt virksomhet Eiendom. Som en videreføring av dette anbefaler rådmannen å overføre kr 0,5 mill. fra NAV Sosiale tjenester til Arbeidstreningsseksjonen. Denne linjen har en motpost på linje 93, kapittel 2.7.3.23 NAV Sosiale tjenester. 

Linje 110: 1 årsverk fra Lag A til Arbeidstreningsseksjonen

Utvalg for levekår behandlet 5. april 2017 sak 13/17 Status sosialhjelp – aktivitetsplikt. Opprettelse av Arbeidstreningsseksjon, hvor det ble vedtatt at Lag A skal være en del av del av Arbeidstreningsseksjonen. Som en del av k-sak 41/2018 Budsjettoppfølging 2018 – drift ble det vedtatt å flytte ett årsverk fra Lag A, samt driftsmidler fra virksomhet Psykisk helsearbeid og rus til Arbeidstreningsseksjonen underlagt virksomhet Eiendom. Som en videreføring av dette anbefaler rådmannen å overføre totalt kr 1,03 mill. fra rammen til Psykisk helsearbeid og rus til Arbeidstreningsseksjonen. Denne linjen har en motpost på linje 91. kapittel 2.7.3.22 Psykisk helsearbeid og rus. 

2.7.3.28 Samfunnsutvikling - Kommunalteknikk


Linje 111-114: Driftskostnader VAR

Linjene samler driftskostnader for seksjonene vann, avløp og renovasjon. I.V.A.R. skal i løpet av de neste årene gjøre store investeringer innenfor alle tre sektorer, noe som medfører økte kostnader for medlemskommunene. I tillegg er det behov for å kjøpe spillvannskapasitet i Sandnes kommune sitt avløpssystem "avløp vest" i 2020. Dette for å kunne ha kapasitet på avløpssiden til utbyggingen i Solakrossen, samt det fremtidige boligområdet på Bærheim. Med bakgrunn i dette vil driftskostnadene for VAR-seksjonen øke. Alle VAR-kostnadene er 100 prosent gebyrfinansierte. Oversikt over alle gebyrer finnes i kapittel 6 Rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenbetalinger.

Linje 115: Reversering redusert asfaltering

Det ble i Handlings- og økonomiplan 2018-2021 vedtatt å redusere budsjettet for asfaltering på virksomhet Kommunalteknikk, seksjon vei i årene 2018 og 2019. Denne linjen reverserer dette tiltaket fra 2020 for å unngå for stort etterslep på asfalteringsprosjekter. Dette er i tråd med vedtatt HØP 18-21. 

2.7.3.29 Samfunnsutvikling - Areal

Linje 116: Kommunekart Proff

Dagens digitale grensesnitt på kartløsninger er ikke klar til å møte kommunens digitalisering-, FFF- og samhandlingsstrategier. Kommunekart Proff er en web-basert løsning av kommunens kartoppgaver. Det er antatt at løsningen vil kunne overta for arbeidsoppgaver som i dag løses manuelt, samt redusere tidsforbruken på henvendelser fra innbyggere som følge av selvbetjente løsninger. Tiltaket vil trolig kunne føre til ytterligere omstilling i planperioden, men dette er ikke tallfestet.

Linje 117: Forurensningsforskriften kapittel 12, 13 og 15, kommunalt samarbeid om arbeidsoppgaver

Lovpålagt oppgave tilknyttet forurensingslovverket (Forurensningsforskriften kap. 12,13 og 15) utføres i dag i varierende grad. Arbeidet som skal gjennomføres nå er revidering av gjeldende lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen og kartleggingsarbeid av mindre avløpsanlegg i de respektive kommunene. Samarbeid gir mulighet for kvalitet i arbeidet og effektiv bruk av midlene. Tiltaket er et 3-årig samarbeid som avsluttes i 2021. Rådmannen anbefaler å bevilge kr 0,1 mill. i årene 2019-2021. 

Forrige kapittel Neste kapittel