4 Utfordringsbilde

Kunnskapsgrunnlaget for planstrategiarbeidet består av folkehelseoversikt 2023-2027 - Sånn har vi det i Sola (PDF, 4 MB), dokumentet ligger som vedlegg til planstrategien. Denne sammen med nasjonale og regionale utfordringer og forventninger er bakgrunn for utfordringsbildet beskrevet under.

Kommune Norge har store utfordringer å løse i tiden som kommer.  Samtidig er Sola kommune et bedre utgangspunkt enn mange andre kommuner. Likevel vil også Sola oppleve at flere samfunnsutfordringer øker i kompleksitet og omfang.  Samtidig har innbyggerne store forventninger til det offentlige.  De kommunale ressursene til å løse utfordringene og imøtekomme forventningene er imidlertid uendret.  Gapet mellom utfordringer som må løses og kommunen kapasitet til å løse dem, vil øke framover.

Økt tjenestebehov og færre i yrkesaktiv alder

Sola vil fortsatt ha folkevekst i årene som kommer, men veksten i antall eldre vil være sterkere enn veksten blant innbyggere i yrkesaktiv alder. Sola vil få en dobling av antall innbyggere over 80 år innen 2040. Utviklingen vil være markant annerledes enn de årene vi har lagt bak oss.

I dag har vi 4,8 i yrkesaktiv alder per person over 67 år.  I 2040 vil dette tallet være redusert til 3,3.  Flere lever lenger og med god helse. Dermed vil behovet for hjelp oppstå senere i livet. 

Det blir likevel så mange flere eldre at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester vil øke. Regjeringen har lansert en ny reform i eldreomsorgen kalt «Bu trygt heime». Reformen bygger videre på blant annet «Leve hele livet»-arbeidet og skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn, at eldre kan bo trygt hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester blir utsatt.

Stadig flere sykdommer og skader kan behandles, og flere overlever alvorlige hendelser både ved fødselen og seinere i livet. Flere yngre lever lenger med kroniske sykdommer, funksjonshindringer og omfattende tjenestebehov. Medisinske framskritt gjør også at flere mennesker lever lenger med livsstilsrelaterte sykdommer. Samlet fører dette til at behovet for helse- og velferdstjenester øker.

Skolene og barnehagene setter inn flere hjelpetiltak nå enn tidligere. Flere barn har sammensatte behov og trenger langvarig oppfølging. Det er innført nye bestemmelser i velferdstjenestelovgivningen for å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier. Samtidig som det forventes bedre samordning av ulike tjenester til barn og unge, øker kompleksiteten i saker og regelverk. Kommunen må tilby flere typer tjenester, mer spesialisert kompetanse og sørge for bedre koordinering og samhandling på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer.

Økningen i rettigheter, oppgaver og forventninger samsvarer ikke alltid med kommunens økonomi, tid og kompetanse. I utredningen Tid for handling har helsepersonellkommisjonen beskrevet hvordan kommunene blir nødt til å omstille seg og sørge for effektiv oppgavedeling og ressursbruk. En av konklusjonene i rapporten er at det ikke vil være mulig å bemanne seg ut av utfordringene vi står overfor. En svakere vekst i andelen innbyggere i yrkesaktiv alder fører til at en eventuell vekst i offentlig ansatte vil måtte gjennomføres i sterkere konkurranse med blant annet privat sektors behov for flere ansatte. Det er allerede utfordrende å rekruttere nok helsepersonell til tjenestene, og behovet vil øke betydelig i årene framover dersom vi fortsetter å gi tjenester på samme måte som i dag. Nye måter å gi tjenester på, nye boformer, nye digitale og teknologiske løsninger og en sterk heltidskultur er nødvendig dersom vi skal kunne dekke behovet for helsepersonell i årene framover.

Denne utviklingen treffer først helsesektoren, men på sikt vil den også treffe flere kommunalområder. Felles forståelse av nødvendigheten av å omstille tjenester og arbeidsmåter er en forutsetning for å lykkes.

Sikkerhet i en usikker verden

Verden og Norge står overfor et alvorlig og usikkert utfordringsbilde. Rivalisering mellom stormakter og natur- og klimautfordringer er eksistensielle trusler, som sammen med teknologiutvikling og demografiske utfordringer påvirker samfunnssikkerheten og stiller betydelige krav til vår beredskap fremover (NOU 2023:17 «Nå er det alvor»). 

Samfunnssikkerhet handler om samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere uønskede hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, tekniske eller menneskelige feil, eller av tilsiktede handlinger. Samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet favner vidt å involvere mange aktører, i ulike sektorer og på ulike samfunnsnivå.

Å sørge for innbyggernes sikkerhet og trygghet er en av kommunens viktigste oppgaver, og arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er helt sentralt for å opprettholde denne tryggheten. Samfunnssikkerhetsperspektivet er også en viktig del av arealplanleggingen, hvor målet er å sikre at utbygging skjer på en måte som tar hensyn til risiko og sårbarhet i samfunnet. Dette innebærer en grundig risikovurdering av hvilke områder som er egnet for utbygging, og hvilke som bør unngås på grunn av mulige risikoer som skred, usikkert grunnforhold, flom, stormflo kombinert med fremtidig havnivåstigning, overvann, virksomheter som håndterer farlige stoffer med mer. En helhetlig tilnærming til risikostyring og kriseberedskap er avgjørende for å sikre samfunnets motstandsdyktighet mot uønskede hendelser.  Dette innebærer å forutsi, forebygge, håndtere uønskede hendelser som inntreffer, og lære av erfaringer. Samlet sett danner disse elementene en robust struktur som ikke bare reagerer på kriser, men også aktivt arbeider for å forhindre dem.

Kommunal beredskapsplikt har tradisjonelt vært fokusert på å håndtere hendelser som overstiger den normale kapasiteten og grunnberedskapen. Vi lever i en beredskapsmessig brytningstid med økende kompleksitet og nye utfordringer. Samtidig står Sola kommune, som resten av landet overfor knapphetsutfordringer der befolkningsutviklingen fremover vil føre til flere eldre og færre yrkesaktive. Dette vil påvirke ressursene og rammebetingelsene de kommende tiårene- også når det gjelder å ivareta oppgaver innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.

Vi lever i en urolig tid, og det langsiktige utfordringsbildet er krevende. Trussel- risiko- og sårbarhetsbildet må forstås på en annen måte enn for bare noen år siden. Det globale utfordringsbildet som klimaendringer, teknologisk utvikling og geopolitiske spenninger påvirker vårt lokale samfunn. Disse utfordringene er tett sammenvevd og vil i tillegg kunne påvirke andre samfunnsforhold som økende sosial ulikhet, migrasjon, og et endret kriminalitetsbilde. En robust lokalbefolkning med evne til å motstå ulike trusler er essensielt for beredskapsarbeidet. Egenberedskap omhandler alt fra husholdningens egenberedskap til motstandsdyktighet mot digitale trusler og feilinformasjon. Tillit er fundamentalt for beredskapsarbeidet og det er helt avgjørende å opprettholde et tillitssamfunn hvor det er gjensidig tillit mellom innbyggere og myndigheter.  Gitt den sterke sammenhengen mellom sosiale forskjeller og tillitsnivået i et samfunn er det bekymringsfullt at forskjellene øker, også i Sola. Dette kan på sikt gi næring til sosial uro.

Samfunnssikkerhet er et bredt og kompleks felt som omfatter alt fra forebygging av uønskede hendelser til å bygge et robust samfunn som kan motstå og håndtere kriser. Det er en kontinuerlig prosess som involverer risikovurdering, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og læring. Samfunnssikkerhet handler også om å sikre kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur, og å ha effektive systemer for krisehåndtering og kommunikasjon. Samarbeid på tvers av sektorer vil derfor være svært viktig innenfor samfunnssikkerhetsfeltet. Det er gjennom denne prosessen med kontinuerlig læring og tilpasning at vi kan navigere i et stadig skiftende risikolandskap og gjøre de kloke valgene som vil forme vår kollektive sikkerhet.

Sola kommunes risikobilde er beskrevet i kommunens nylig vedtatt Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse..

Klima, miljø og natur

Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer.  Ifølge FNs klimapanel siste rapport om klimaendringer har global gjennomsnittstemperatur allerede økt med 1,1 grader.  Verden vil sannsynligvis passere 1,5 grader før 2040. Kommunen har en vesentlig rolle å spille i arbeidet med omstilling til lavutslippssamfunnet. De tre største utslippskildene i Sola er sjøfart, luftfart og veitrafikk.  Sola kommune må ta sin del av ansvaret, blant annet med å kutte egne klimagassutslipp og legge opp til en samordnet bolig, areal og transportplanlegging som gir mindre utslipp.

Norge tar også del i internasjonale avtaler som setter mål for utslippsreduksjoner.  I tråd med disse har Sola kommune som mål å redusere vårt utslipp og klimafotavtrykk med 55 prosent innen 2030, det samme målet som den norske regjeringen. I løpet av 2022 hadde Sola et utslipp på 217 141,8 tonn CO2 ekvivalenter.  Dette er en reduksjon med 10,4 prosent sammenlignet med 2021.

Klimaendringene fører til mer nedbør, ekstremvær, økt risiko for flom, jord og sørpeskred og høyre stormflonivå som resultat av havnivåstigning, og setter rammer for samfunnsutviklingen.  Det er derfor behov for å tydeliggjøre klimarisiko som premiss for kommunal planlegging fremover.  Endringer i klima berører en rekke samfunnsområder i kommunen, som samfunnssikkerhet, tettstedsutvikling, forvaltning av kritisk infrastruktur og næringsutvikling.

Klimarisiko handler om konsekvensene av klimaendringene og konsekvensene av klimapolitikken. En del endringer er merkbare allerede, men det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimaendringene vil arte seg framover. Det vi vet er at det også i Sola i tiårene som kom kommer vil blåse mer, regne mer og bli varmere.  Klimaprofil for Rogaland viser at gjennomsnittlig årstemperatur I Rogaland er beregnet å øke med ca. 3,5 grader, mens årsnedbøren i Rogaland er beregnet å øke med ca. 10 prosent.

Klimautfordringene kan ikke løses uten av vi samtidig løser naturutfordringene.  Utfordringene henger tett sammen, og klima og naturkrisene forsterker hverandre. Arealendringer, tap eller fragmentering av grønne arealer er den største trusselen for naturen.  Store infrastrukturprosjekter og utbygging av boliger og næring reduserer areal til natur.  For bevaring av biologisk mangfold og leveområder for planter og dyr er det viktig å ta vare på og gjenskape sammenhenger av leveområder som er tilpasset de enkelte arter. Hvordan vi bruker arealene er av stor betydning for både karbonlagring, klimatilpasning og naturmangfold.

Sola kommune skal skjerme landbruksjord og naturverdier mot omdisponering og utbygging.  Dette er konkretisert i jordvernmål for kommuneplanperioden 2023-2040:

• Det tillates omdisponert LNF til absolutt minimum nødvendig areal for å realisere viktige samferdselsprosjekt.
• Årlig omdisponering av jordbruksjord skal ikke overskride 15 dekar.
• Årlig nedbygging av jordbruksjord skal ikke overskride 50 dekar, inkludert intern nedbygging av landbruket.

Hvordan Sola kommunes arealer fordeler seg på ulike arealkategorier gis det en god oversikt over i NIBIO arealbarometer.

De ubebygde områdene i Sola er viktige både for biologisk mangfold, av hensyn til kulturlandskapet og i et folkehelseperspektiv.

Utenforskap og økt ulikhet

Utenforskap handler om å stå utenfor deler av samfunnslivet.  Mangel på sosial tilhørighet og sosiale felleskap er karakteristisk for opplevd utenforskap.  Svake grunnleggende ferdigheter, helseproblemer eller vanskelige oppvekstsvilkår er eksempler på forhold som kan skape grunnlag for eller oppstår gjennom utenforskap.

Sammenlignet med andre land er Norge et land med små forskjeller. Et utjevnende skattesystem, lav arbeidsledighet og gode ordninger som hjelper syke og uføre, gjør at de økonomiske forskjellene ikke blir for store. Likevel har forskjellen mellom fattig og rik økt de siste 50 årene. Dette skyldes i stor grad at de rikeste har blitt rikere. Økonomi påvirker helsen vår, blant annet ved å gi bedre tilgang til en god bolig i et godt bomiljø, bedre kosthold og bedre tilgang til helsetjenester. De som har høy utdanning og høy inntekt, har høyere forventet levealder enn personer med lav utdanning og lav inntekt. Målet i folkehelsearbeidet er å redusere sosial ulikhet i helse uten at noen får dårligere helse.

Inntektsulikheten i Sola ligger over både landsgjennomsnittet og snittet i Rogaland. Samtidig har Sola en av de høyeste medianinntektene i Rogaland. Dette gir også utslag i at avstanden mellom medianinntekten til alle husholdninger og for aleneforsørgere er relativt stor. Sola har færre barn av enslige forsørgere enn snittet i fylket og landet. Når det gjelder andelen barn som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt, ligger Sola kommune signifikant bedre an enn fylket og landet som helhet.

Å være i jobb er den beste måten å unngå fattigdom på. Sola kommune har lav arbeidsledighet, dette er veldig bra, men vi vet at vi er veldig sårbare for konjunkturendringer, også i større grad enn våre nabokommune Sandnes og Stavanger.   Vi ser også at vi har en svak øking i antall unge uføre. Barn som vokser opp i familier med lav inntekt, kan oppleve at økonomi begrenser mulighetene til å delta i samfunnet på lik linje med andre barn.

Barn og unge som har foreldre med kort skolegang, lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet, har oftere svakere skole prestasjoner enn andre og lavere sannsynlighet for å gjennomføre utdanningsløpet.  Forskjell i utdanningsløpet er nært forbundet med forskjell senere i livet. Økende sosiale forskjeller medfører blant annet risiko for uhelse og at flere blir stående utenfor arbeidslivet som voksne.

For å hindre utenforskap må Sola kommune skape gode oppvekstmiljø som gir barn og unge et godt grunnlag for å kunne mestre livet og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Utfordringsbildet peker mot at en tydelig satsning på barn og unge vil være sentralt i det videre folkehelsearbeidet.

Årsaken til utenforskap og diskriminering ligger for en stor del i hvordan vi har innrettet samfunnet vårt.

CRPD- konvensjonen ligger til grunn for arbeidet kommunen gjør for å bygge ned samfunnsskapte barrierer. Det krever et eget fokus i overordnede planer. Det er et nasjonalt mål at tjenestene skal være likeverdige.  Kommunens arbeid og virksomhet står sentralt i gjennomføringen av Norges samlede forpliktelser etter CRPD.  Hvordan kommunen planlegger, tilrettelegger og tilbyr tjenestene sine, avgjør om mennesker med funksjonsnedsettelser har mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre.  Det er i den enkelte kommune innbyggere får rettigheter i praksis.

Konjunktur sårbarhet

Næringslivet på Nord-Jæren og i Sola er i stor grad knyttet til olje- og gassproduksjon, og konjunktursvingninger får store ringvirkninger. Framskrivninger og investeringsplaner viser at investeringene i disse næringene vil avta. Samtidig krever internasjonale avtaler og økt politisk trykk i klimaspørsmål omlegging til et grønnere og mer bærekraftig næringsliv. Denne utviklingen gir hele vår region særlige utfordringer, men også nye muligheter.

Det er usikkerhet knyttet til aktivitetsnivået på norsk sokkel frem mot 2050, men alle anslagene peker mot en kraftig nedgang i utvinning. Figuren er fra oljedirektoratet sin ressursrapport for 2022.

Omstilling til mer bærekraftige næringer tar tid og krever strategisk planlegging, investeringer og samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og samfunnet som helhet.

Det er en stadig hardere konkurranse om arbeidskraften mellom regionene. Mange ledige jobber og samtidig relativt sett færre i yrkesaktiv alder både her i vår region og i resten av landet, gir sterkere konkurranse om arbeidskraften. NAVs bedriftsundersøkelse fra 2023 viser at norske virksomheter mangler til sammen nesten 53 000 arbeidstakere. Yrkesgruppene som det er størst mangel på er først de som jobber innen helse, pleie og omsorg og deretter bygg og anlegg og industriarbeid. Det er de samme yrkesgruppene som toppet lista i 2022. NAV anslår at rundt en fjerdedel av virksomhetene har problemer med å få tak i arbeidskraft. Konkurransen om arbeidsplassene og bedriftene vil bli hardere i årene framover, både nasjonalt og internasjonalt. Her står regionene i Norge i et konkurranseforhold. Petroleumsnæringen har i stor valgt å lokalisere seg til Stavanger-regionen, mens konkurransen er mer åpen når det gjelder omstilling i eksisterende og utvikling av nye næringer – her er gjerne de andre storbyområdene like attraktive. Summen av regionens samlede konkurransefortrinn blir derfor enda viktigere i tiden framover.

Et godt regionalt samarbeid med kommuner, akademia, fylket, organisasjoner og eksisterende næringsliv er viktig for å lykkes i denne konkurransen. Det har vært og vil i enda større grad være viktig å ha et overordnet perspektiv på næringsutviklingen, og å stå sammen når ressurser skal fordeles.

Sola mot 2040

Sola er en kommune i vekst som det er godt å leve i. Kommunen har et bærekraftig næringsliv og gode velferdstilbud.  Samtidig vet vi at dette vil utfordres.  Regjeringen fremhever nasjonale utfordringer i perspektivmeldingen.  Det samme gjelder helsepersonellkommisjonens «Tid for handling».  Dette vil treffe vår kommune.  En eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt.  Utgiftene til pensjon og helse- og omsorgstjenester vil øke.  Produktivitetsveksten i landet må opp dersom velstanden skal opprettholdes.  Krig i Europa, klimautfordringer og trangere økonomske rammer i offentlig økonomi påvirker oss nasjonalt og lokalt.  Befolkningsvekst og demografiske endringer med høyere andel eldre og færre yrkesaktive per pensjonist.  Endrede krav til kompetanse i arbeidslivet vil utfordre måten vi gir tjenester på fremover. 

Dette er noen av de utfordringene kommunen må møte med en langsiktig og systematisk plan.  For å lykkes med arbeidet må vi involvere innbyggere, ansatte, politikere og frivillige lag og organisasjoner.

Sola kommune er i en god posisjon til å planlegge og gjennomføre den omstillingen som skal til for også i fremtiden kunne levere tjenester til innbyggerne på en bærekraftig måte med riktig kvalitet. Samtidig ser vi at de siste års handlings- og økonomiplaner stadig blir mer utfordret.  Vi klarer i for liten grad å være langsiktige og ha en plan for den vidre omstillingen.  Vi må få til et bredere og mer systematisk arbeid med omstillingen.  Dette innebærer at tjenestene må ha tydelige kvalitet- og effektmål, og utfordres i tråd med innbyggerperspektivet.  Vi må lykkes med involvering og historiefortelling om hvorfor Sola kommune gjør dette.  Omstilling handler om å utvikle, forbedre, eller endre kommunens tjenestetilbud.  Dette må skje gjennom kontinuerlig tilpasning av kommunsns drift sett i forhold til gjeldende rammer og tilgjengelige ressurser.  Det handler videre om å tilrettelegge for tydelige, samodnede og effetive tilbud til innbyggerne. 

Kommuneorganisasjonene må settes i bedre stand til kontinerlig å utvikle måten vi løser oppgaver på og finne nye løsninger til nye behov internt og eksternt. Det skal i planperioden lages en omstillingsplan med bred forankring, planen vil være vår felles handlingsplan for å møte Sola 2040.