3 Føringer for kommunal planlegging

Nasjonale forventninger

Regjeringen legger hvert fjerde år frem Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (regjeringen.no) for å fremme bærekraftig utvikling i hele landet.  De nasjonale forventningene skal følges opp i fylkeskommunens og kommunens arbeid med planstrategier og planer, og kan gi grunnlag for innsigelse fra statsforvalteren.  Nasjonale forventninger til planlegging gir føringer arealbruken og samfunnsutviklingen på regionalt og kommunalt nivå.

Regjeringen legger vekt på fem hovedområder på bakgrunn av de mest aktuelle bærekraftsmålene og regjeringens prioriteringer for hvordan aktuelle utfordringer på områdene kan møtes gjennom den regionale og kommunale samfunns- og arealplanleggingen:

• Samordning og samarbeid i planleggingen
• Trygge og inkluderende lokalsamfunn
• Velferd og bærekraft og verdiskaping
• Klima, natur og miljø for fremtiden
• Samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen viser til viktige utfordringer for kommunene fremover, blant annet med å nå bærekraftsmålene, om redusert klimagassutslipp og bevaring av karbonrike arealer, ansvarlig forbruk, ressursbruk, bevaring av natur og naturmangfold og mindre ulikhet.

I tillegg vil kommunen møte store samfunnsutfordringer som aldrende befolkning med større forventet omsorgsbehov og mangel på arbeidskraft innen ulike tjenesteområder i kommunen.

Regionale føringer

Fylkeskommunen spiller en viktig rolle i regional planlegging, og dens planer er avgjørende for kommunenes utvikling. Disse regionale planene gir retningslinjer for en rekke aspekter ved lokal forvaltning, spesielt innen arealpolitikk. De bidrar til å koordinere utbyggingsrekkefølge, utnyttelsesgrad, og parkeringsnormer, og fungerer som et omfattende kunnskapsgrunnlag for naturressurser, kulturminner, samferdsel, og friluftsliv. Når kommunene oppdaterer sine egne planer eller vurderer nye private reguleringsforslag, er det essensielt å sikre at disse er i tråd med de overordnede regionale planene for å fremme en helhetlig og bærekraftig utvikling.

Fylkeskommunen utarbeider hvert fjerde år sin egen planstrategi. Den nåværende Utviklingsplan for Rogaland for perioden 2021–2024 (ROGFK.no) har satt fokus på fire sentrale utviklingsmål:

• Klimaomstilling og livskraftig naturmiljø
• Konkurransedyktig region
• Helsefremmende og inkluderende samfunn
• Attraktive lokalsamfunn, byer og tettsteder

Arbeidet med den nye Utviklingsplan for Rogaland 2025–2028 er i gang, og denne vil videreføre og tilpasse målene i tråd med regionens behov og nasjonale samt internasjonale føringer, inkludert FNs bærekraftsmål. Prosessen involverer bred medvirkning fra kommuner, statlige organer, frivillighet og næringsliv, noe som understreker viktigheten av samarbeid for regional utvikling. Høringsutkastet til den nye planen forventes å være klart til offentlig ettersyn våren 2024.

Kommunale føringer

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 23. februar 2023. 

Kommuneplanens samfunnsdel er vår strategi for å møte for å møte fremtidens utfordringer.  Samfunnsdelen setter kurs og viser retning for hvordan vi ønsker å utvikle kommune og samfunnet over tid. Samfunnsdelen har klare mål og satsingsområder for å møte kommunens utfordringer fram mot 2040. Samfunnsdelen er bygger opp med en visjon: Ansvar for hverandre. 4 strategiske mål.

Disse sammen med FNs bærekraftsmål gir retning til kommunens fire samfunnsmål i form av strategier under hvert mål.

Nye lover/lovendringer som gir føringer for kommunal planlegging

Boligsosial lov: Stortinget vedtok 12. desember 2022 en ny lov om kommunens ansvar på det boligsosiale feltet (lovdata.no) , også kalt boligsosial lov. Loven trådte I kraft 1. Juli 2023.  Loven skjerper kommunens ansvar for samordning og plikt til å ta boligsosiale hensyn I planleggingen. Lovens § 5 peker på ansvar og organisering:

Kommunen skal i sitt arbeid på det boligsosiale feltet sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester.  Før øvrig skal kommunen samarbeide med andre offentlige aktører som kan bidra til arbeidet for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Kommunen skal ha en oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Oversikten skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi etter plan- og bygningsloven.

Helhetlig boligplan for Sola, ble første gang vedtatt av kommunestyret 15.12.22. Planen består av tre dokumenter kunnskapsgrunnlag, plandokument/strategi og handlingsplan.

Planen omhandler strategier og tiltak som skal gi flere mulighet til å eie sin egen bolig, og den sier noe om hvordan kommunen kan hjelpe de som trenger bistand til å bo trygt og godt. Temaplanen gir retning for kommunens boligpolitikk frem til 2033. Kommunen jobber målrettet på det boligsosiale feltet, og ny lov bygger opp under dette arbeidet.

Tilstrekkelig boligbygging: I 2021 ble plan- og bygningsloven revidert, og i loven ble det lagt til et krav om at kommunen skal legge til rette for “tilstrekkelig boligbygging”.  Bakgrunn for tilføyelsen er at kommunen skal ta hensyn til “tilstrekkelig boligbygging” er at dette er en viktig samfunnsoppgave.  Det er viktig å legge til rette for enklere, raskere og rimeligere boligbygging, spesielt i byer og bynære strøk.  Kommunen må vurdere hensynet til tilstrekkelig boligbygging på lik linje med de andre bestemmelsene i lovens plandel.

På sikt er boligbygging og boligforsyning viktige virkemidler for å holde boligprisutviklingen på nivå med den generelle prisutviklingen, samtidig som pris også påvirker hvor mange som har behov for å skaffe seg hjelp til å skaffe seg egen bolig.

Plan- og bygningslovens bestemmelse om tilstrekkelig boligbygging blir slik et viktig koplingspunkt mellom kommunens ansvar på det boligsosiale feltet, og kommunen som planmyndighet.

Asplan Viak har på oppdrag fra Kommunal- og distrikts departementet utarbeidet rapporten Analyse av begrepet “tilstrekkelig boligbygging” (2023) (regjeringen.no). Rapporten peker på at det å legge til rette for tilstrekkelig boligbygging ikke bare er avgrenset til arealplanlegging, men at oppgavens bredde krever forankring i hele det kommunale plansystemet fram samfunnsdel til økonomiske prioriteringer i handlings- og økonomiplanen.

Det er en god kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og helhetlig boligplan for Sola.

Det vurderes videre at helhetlig boligplan for Sola har tydelige mål, satsinger og strategier som gir et godt utgangspunkt for videre arbeid med både boligsosialt arbeid og tilstrekkelig boligbygging.