Lenger ventetid ved innsynsbegjæringer
På grunn av ferieavvikling, er kapasiteten redusert. Det vil derfor bli lenger ventetid når du ber om innsyn i en sak.
Hva er innsynsrett?
Innsynsretten (som du finner i personvernforordningen artikkel 15) går ut på at du kan spørre en virksomhet om hvordan opplysningene om deg behandles, og få vite hvilke opplysninger de har lagret om deg. Det koster ingenting å benytte seg av innsynsretten.
Retten til innsyn og virksomhetens plikt til å gi informasjon er lik for både privat og offentlig sektor. Virksomheten skal informere om hvem som er behandlingsansvarlig.
Innsyn i egne personopplysninger
Hvis en virksomhet har lagret opplysninger om deg, har du rett til å vite hvilke personopplysninger som er lagret, formålet og behandlingsgrunnlaget. Du har også rett til informasjon om sikkerhetstiltakene knyttet til bruken av egne personopplysninger, så lenge det ikke svekker sikkerheten i virksomheten.
Ber du om innsyn, kan du også kreve utfyllende informasjon om en spesiell type bruk av personopplysningene dine, hvis det er nødvendig for at du skal kunne ivareta egne interesser.
Ønsker du å be om innsyn i dine personopplysninger, gjør du dette via vår innsynsbegjæring.
Be om innsyn i personopplysninger
Innlogging
For å kunne be om innsyn i dine personopplysninger, må du i innsynsbegjæringen logge deg på via ID-porten. Du kan logge deg på ved å bruke MinID, BankID, Buypass eller Commfides, på samme måte som ved innlogging i andre offentlige systemer.
Vi krever pålogging via ID-porten for å beskytte dine personopplysninger. Vi må kunne være sikker på at vi ikke gir ut personopplysninger til andre enn en den som har rett til å se disse, og sikre at de sendes ut på en sikker nok måte.
Hvem sine personopplysninger kan jeg få innsyn i?
Du kan be om innsyn i dine egne personopplysninger, personopplysninger til eget barn under 18 år, eller en person du handler på vegne av og som du for eksempel har fullmakt fra.
Dersom du søker på vegne av en annen person, vil du bli bedt om å legge ved fullmakt eller andre bevis på at du har tilgang til å se disse opplysningene.
Hvilke opplysninger kan jeg få innsyn i?
Du kan velge om du vil ha en oversikt over hvilke opplysninger vi besitter, eller du kan velge å be om å også få utlevert dokument(er) med personopplysninger.
For at vi skal kunne gi deg det du ønsker, ber vi i innsynsbegjæringen om at du velger hvilke tjenesteområder du ønsker innsyn i. Du kan for eksempel velge å be om innsyn i personopplysninger fra skole, helsestasjon, barnevern, sykehjem eller byggesaker. Du kan velge flere tjenesteområder.
Jeg har ikke elektronisk ID, hvordan ber jeg om innsyn?
Dersom du ikke har elektronisk ID eller mulighet til å logge deg på via ID-porten vil du dessverre ikke kunne benytte den elektroniske innsynsbegjæringen for å be om innsyn.
Vi ber om at du da personlig møter opp på rådhuset med skriftlig innsynsbegjæring, gyldig ID (pass, sertifikat) og evt. fullmakter. Opplysningene kan utleveres elektronisk eller ved personlig oppmøte.
Innsyn i byggesaker
Dersom du ønsker innsyn i eller informasjon om byggesaker, les mer her.
Svarfrist
Virksomheten har plikt til å svare deg på innsynsbegjæringen, og svarfrist er senest 30 dager etter henvendelsen. Fristen gjelder uansett om innsynet omfatter generell informasjon eller innsyn i egne personopplysninger. Hvis særlige forhold gjør det umulig å svare innen 30 dager, skal du motta et foreløpig svar med begrunnelse for forsinkelsen og informasjon om sannsynlig tidspunkt for svar.
Unntak fra innsynsretten
Det finnes noen unntak fra innsynsretten, for eksempel dersom hemmelighold er nødvendig for etterforskning av straffbare handlinger, eller hvis opplysningene bare står i et dokument til intern saksforberedelse og dokumentet ikke er utlevert til andre. Hvis en virksomhet ikke gir innsyn, må de gi en skriftlig begrunnelse med henvisning til den aktuelle hjemmelen i loven.
Pasienten og brukeren kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær.
En representant for pasienten eller brukeren har rett til innsyn i opplysningene som pasienten eller brukeren nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette.
Retten til innsyn gjelder heller ikke dersom opplysningene kun brukes for historiske eller vitenskapelige formål, og bruken ikke har noen direkte betydning for de det gjelder.
Sende og motta personopplysninger
Virksomheten har plikt til å sende personopplysningene på en sikker nok måte. Det gjelder også ved innsynsbegjæringer. Noen personopplysninger er så beskyttelsesverdige/sensitive at de ikke skal sendes på vanlig, ukryptert e-post. Kravene til informasjonssikkerhet inkluderer også å sikre at personopplysningene sendes til riktig person.
Sola kommune har derfor bestemt at de som ber om innsyn må logge på via ID-porten for å bruke innsynsbegjæringen.
Helseopplysninger
Alle pasienter har rett til informasjon om og innsyn i opplysninger i pasientjournalen sin. Pasienter har også en rett til informasjon om hvordan informasjonen behandles.
Andre typer innsyn
Eksempler på andre typer innsyn er forvaltningslovens regler for partsinnsyn og offentlighetslovens bestemmelser om tilgang til dokumenter og informasjon i offentlige etater. Dette er en annen type innsyn, og innsynsbegjæringen til Sola kommune er ikke ment for å brukes i slike sammenhenger.
Klage og tilsynsmyndighet er Datatilsynet.