3 Kartlegging av pårørende
Noen er pårørende i korte perioder, for andre er pårørenderollen livslang. Man kan være pårørende til noen man føler seg emosjonelt nær, men også til personer man har et anstrengt forhold til.
Nærmeste pårørende
Ektefelle, partner og foreldre er ofte de nærmeste pårørende. Pasient/ bruker bestemmer selv hvem som er nærmeste pårørende og kan utpeke flere nærmeste pårørende dersom det er hensiktsmessig. Dersom pasienten ikke er i stand til å uttrykke hvem som er nærmeste pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten/brukeren. Nærmeste pårørende har særlige rettigheter med hensyn til informasjon, samtykke, journalinnsyn og klage.
Opplysninger om hvem som er nærmeste pårørende, og hvordan vedkommende kan kontaktes, skal føres i brukeren sin journal.
Pårørende
Andre pårørende kan være øvrige familiemedlemmer, venn, arbeidskollega, treningsvenn med mer. Pasienten/brukeren kan ha mange eller få pårørende. Ved alvorlig, langvarig sykdom eller ved nedsatt funksjonsevne, bør helsepersonell undersøke hvilke sentrale pårørende som kan være aktuelle å involvere. Formålet er å kartlegge hvem som tar del i, eller kan ta del i omsorgen, eller utfører praktiske oppgaver og bidra med avlastning. Samtykke fra pasient/bruker skal innhentes før helsepersonell kontakter nettverket og eventuelt videreformidler helseopplysninger.
Helsepersonell bør spørre pasienten om andre pårørende skal føres opp i journalen. Pårørende føres opp med relasjonen og eventuelt omsorgsfunksjon overfor pasienten.
Barn og ungdom som pårørende
Barn er pårørende til foreldre, eller søsken ved sykdom, skade, rusmiddelavhengighet eller fengselsdom. Barn er også pårørende dersom foreldre eller søsken dør. Helsepersonell skal kartlegge om pasienten har mindreårige barn eller mindreårige søsken og bidra til å ivareta barn og unges behov for informasjon og oppfølging. Også når omsorgspersonene motsetter seg dette.
Barn og unge skal bli lyttet til og deres behov skal bli hørt. Når alvorlig sykdom rammer en familie, er barn og unge utsatt. De har ikke de samme forutsetningene for å forstå og håndtere vanskelige hendelser.
Avlastning i familier der et eller flere barn har store omsorgsbehov eller funksjonsnedsettelser, kan være et viktig redskap for å gi foreldre mer rom til å ivareta søsken og deres behov. Når barn og unge er pårørende er det viktig at tjenestene i Sola samarbeider om tilrettelegging. Før man samarbeider på tvers av tjenester, er det viktig å be om samtykke og drøfte med barna/ungdommene, hva som kan deles.
Aktuelle aktører for samarbeid om tiltak når barn og unge er pårørende:
- Skole og barnehage
- Fastlegen
- Helsestasjon og skolehelsetjeneste
- Familiesenter
- Barnevernstjenesten
- Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
- Relevante enheter og ressurspersoner i spesialisthelsetjenesten
- Frivillige organisasjoner
- Andre barne- og ungdomstjeneste
Barn og unge kan ha behov for tid og rom til å uttrykke de vanskelige sidene ved sykdom i nær familie, for eksempel gjennom samtale uten at foreldre er til stede. Samtaler kan skje gjennom deltakelse i barnegrupper sammen med andre barn i tilsvarende livssituasjon. Barn som pårørende bør få høre om aktuelle tilbud, grupper, møteplasser og arrangementer. Dette kan være kommunale gruppetilbud, tilbud fra bruker- og frivillige organisasjoner, støttetelefoner og aktuelle nettsider.