Årsrapport 2018

1.1 Kommuneplanen 2019-2035

Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi 2016-2019 i k-sak 60/16, møte 6. oktober 2016. Planstrategien synliggjør hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen. Et viktig mål er å sørge for politisk prioritering av planoppgavene. Planstrategien gir samtidig føringer for rullering av den kommende kommuneplanen.

Planprogram for Kommuneplan 2019-2035 ble vedtatt av kommunestyret i k-sak 3/18, møte 8. februar 2018.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse ble behandlet av kommunestyret i k-sak 51/2018, møte 20. september 2018.

Kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret i sak 04/2019, møte 7. februar 2019. Fire innsigelser sendes til kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse.

1.2 Nye strategiske mål, visjoner og verdier

Ansvar for hverandre har vært kommunens visjon de siste 20 årene. Den handler om å ta ansvar for de ulike mulighetene regionen og kommunen byr på. Den innebærer å ta ansvar for seg selv, andre og fellesskapet. Den henvender seg til det felles ansvaret kommunesamfunnet har for å tilrettelegge for kommende generasjoner.

Kommunens verdier er raushet, mestring og mot. Sammen skal disse verdiene danne grunnlaget for god tjenesteyting, forvaltning, lederskap og medarbeiderskap, samtidig som de skal være en drivkraft i organisasjonen. Verdiene skal fungere som et kompass for å ta avgjørelser i hverdagen, når vi sitter med krevende oppgaver, i møte med innbyggere og samarbeidspartnere.

I Kommuneplan 2019-2035 presenteres det fire nye strategiske mål som kommunen skal jobbe mot, basert på bærebjelkene samskaping, folkehelse, bærekraftig samfunnsutvikling, solid økonomi og innovasjon. De fire nye strategiske målene ble først vedtatt i Kommuneplanutvalget 12. juni 2018 sak 15/18, og endelig vedtatt i forbindelse med sluttbehandlingen av Kommuneplan 2019-2035, K-sak 04/19 møte 7. februar 2019. 

De strategiske målene er:

1. I Sola skaper vi tilhørighet gjennom deltakelse
2. I Sola bygger vi et bærekraftig samfunn
3. I Sola gir en solid økonomi oss handlekraft
4. I Sola er vi kreative og tar i bruk nye løsninger

1.3 Solabuen (befolkningsutvikling og boligbygging)

Befolkningsutvikling

Vi var 26 582 innbyggere i Sola 1. januar 2019. Det gir en befolkningsvekst på 317 personer og 1,2 prosent i 2018. Med disse tallene fortsetter den positive veksten fra 2017 også i 2018.

Netto innflytting økte kraftig i 2018, sammenlignet med 2016 og 2017, og er nå på samme nivå som i 2015. Tallene viser stor flytteaktivitet også i 2018, hvor 1 990 personer flyttet til kommunen, mens
1 842 flyttet fra kommunen. Fødselsoverskuddet er vesentlig lavere enn tidligere år, men det er for tidlig å si om dette er en ny trend eller tilfeldig variasjon.

Figur 1.1  Befolkningsutvikling i Sola kommune pr. 1. januar 2009-2018 (tall hentet fra Statistisk sentralbyrå).

Storbyregionen

Alle de fire kommunen i storbyområdet (Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola) hadde positiv befolkningsvekst i 2018. Sola og Sandnes opplevde den høyest økningen på 1,2 prosent, mens både Stavanger og Randaberg hadde en vekst på 0,7 prosent. Samlet befolkningsvekst for storbyområdet i 2018 har vært på 2 213 personer.

Innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn

4 257 personer i Sola har innvandrerbakgrunn, det vil si innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Dette utgjør 16 prosent av befolkningen. Omtrent 60 prosent av innvandrerne kommer fra Europa unntatt Tyrkia, totalt 2 528 personer, mens 25 prosent kommer fra Asia med Tyrkia og i underkant av 10 prosent Afrika. Figuren under viser de vanligste landbakgrunnene for innvandrerbefolkningen i Sola per 1. januar 2019.

Figur 1.2 De vanligste landbakgrunnene for personer med innvandringsbakgrunn per 1. jan 2019 (tall hentet fra Statistisk sentralbyrå)

Boligbygging

Boligbygging er konjunkturavhengig, og vil variere fra år til år. Grafen under viser antall igangsettingstillatelser og antall ferdigstilte boliger per år i perioden 2010 - 2018.

Figur 1.3 Antall igangsatte og antall ferdigstilte boliger i Sola i perioden 2014-2018 (tall fra matrikkelrapport)

Arbeidsledighet

I Sola fortsatte arbeidsledigheten å synke i 2018. Fra toppen i 2016 på 5,6 prosent sank den til 3,9 prosent ved utgangen av 2017, til 3 prosent ved utgangen av 2018 (helt ledige statistikk fra NAV). På samme tid var ledigheten 2,5 prosent i Rogaland og 2,3 prosent i Norge mens ledighet i Stavanger og Sandnes var på 2,8 prosent. Det er også en markant nedgang i antall varslede permitteringer, samtidig som det ifølge NAVs statistikk er stadig flere utlyste stillinger.

Figur 1.4 Registrerte arbeidsledige i prosent (tall hentet fra Statisktisk sentralbyrå)

1.4 Folkehelse

Folkehelse er identifisert som én av fire bærebjelker i Kommuneplan 2019-2035. God helse er en viktig forutsetning for å kunne leve det livet man ønsker. Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan den fordeler seg i befolkningen, og det som direkte eller indirekte påvirker folks helse. Det viktigste folkehelsearbeidet skjer utenfor helsesektoren. Alle som jobber i kommunen må derfor tenke «helse i alt vi gjør».

Sola kommune er for de fleste et godt sted å vokse opp og leve. Befolkningen i kommunen har generelt god helse, og kommer svært godt ut når vi sammenligner ulike folkehelseindikatorer med landet ellers. Sola kommunes folkehelsearbeid er forankret i kommunens folkehelsestrategi, vedtatt i kommunestyret 20. september 2018, sak 50/18. Strategien er et supplement til kommuneplanens samfunnsdel. Folkehelsestrategien er sektorovergripende, og gir sentrale føringer for alle kommunal virksomheter. Den skal være et styringsverktøy i arbeidet med å fremme folkehelse i kommunen.

Sola kommune har et sektorovergripende folkehelseforum bestående av skolesjef, barnehagesjef, kultursjef, leder for barn, ungdom og familietjenesten, plan- og bygningssjef, NAV-leder og folkehelsekoordinator/kommuneplanlegger. Folkehelseforum skal anbefale overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, forankre folkehelsearbeid i organisasjonen, og innarbeide kommunenes mål og strategier for folkehelsearbeidet i sin del av organisasjonen.

Arbeidet med rullering av det fireårige oversiktsdokumentet over helsetilstanden har startet. Oversiktsdokumentet ferdigstilles i løpet av første halvår av 2019.

1.5 Samskaping

Samskaping er identifisert som én av fire bærebjelker i Kommuneplan 2019-2035. Sola kommune skal bruke samskaping i utvikling, endring og forbedring av tjenestetilbudet. Arbeidet skal bygge på samskapingsplatformen 2017-2035. Å jobbe med samskaping er å erkjenne at kommunen som ensidig servicekommune er lite bærekraftig, og at lokalsamfunnet må engasjeres i større grad når den framtidige samskapingskommunen skal realiseres.

Lokalsamfunnet består av innbyggere, næringsliv, lag og foreninger og kommunen, kort sagt alle som er med i prosessen med å løse de framtidige oppgavene i kommunen. Viktige spørsmål er hvem som skal gjennomføre oppgavene, hvordan dette skal gjøres, og hvilke oppgaver vi skal løse. Noen ganger vil kommunen være ansvarlig for både utfordring og løsning, mens innbyggere deltar i utføringen. Andre ganger definerer kommunen utfordringen, mens lokalsamfunnet finner løsningen i tillegg til at de er sentrale i utførelsen.

Deler av organisasjonen er allerede godt i gang med ulike former for samskaping. Kommunens lederutviklingsprogram har blant annet startet opp et nytt toårig løp, der alle ledere skal jobbe med et prosjekt fra egen avdeling/virksomhet knyttet til samskaping.

1.6 Infrastruktur og transport

I 2018 er det Bymiljøpakken som har vært styrende for de fleste infrastrukturpsojekter innenfor transport som Sola kommune har vært involvert i, deriblant Transportkorridor Vest (TKV), bussvei, og ulike moblitetsløsninger. I tillegg er det i 2018 arbeidet aktivt med revisjon av Regionalplan for Jæren, som også vil legge tydelige føringer for arealbruk og infrastruktur for transport og reisende.

I 2018 har kommunen, sammen med de andre tre kommunene på Nord-Jæren og Fylkeskommunen, forhandlet med staten om ny Byvekstavtale innenfor rammen av Bymiljøpakken. Man nådde ikke målet om ny avtale innen utgangen av året, og forhandlingene fortsetter i 2019.

Bompengeordningen ble innført 1. oktober. Ordningen viste umiddelbar nedgang i personbiltrafikken, og viser at det er et stort potensiale for at folk kan legge om reisevanene mot økt bruk av kollektive løsninger, sykkel og gåing, slik at nullvekstmålet kan nås.

Innenfor nåværende Bymiljøpakke ble TKV ferdigstilt for strekket Sømmevågen – Sola skole. Det vurderes nå om neste strekk til Kontinentalvegen kan framskyndes og bygges som et delstrekk. Videre har kommunen arbeidet med to viktige strekk for bussveien; det ene mellom "treghetspunktet" på Forus og Sola sentrum, og det andre fra Sola sentrum til Stavanger lufthavn Sola. Deler av arbeidet er komplisert, og det er mange hensyn å ta med tanke på trase gjennom Sola sentrum, Avinors krav og ikke minst kostnader. Planleggingen vil bli svært avgjørende for det framtidige kollektivtilbudet i Sola kommune. Begge planer kommer på høring i 2019.

Bymiljøpakken har opprettet en egen mobilitetsgruppe som aktivt utforsker og utprøver systemer og funksjonaliteter for økt bruk av kollektive løsninger. HjemJobbHjem blir stadig mer populært. Det ble i 2018 kontrahert nye bysykler, og sømløse billettløsninger mellom buss og tog er innført.

I 2018 ble det nye sykkelstrekket på Grannes åpnet, og ny sykkelvei langs Gimravegen er under bygging. Det samlede sykkelnettet i Sola er under kraftig og vedvarende utbygging.

I 2018 har Sola kommune deltatt aktivt i arbeidet med to andre plandokumenter – revisjon av Regionalplan Jæren og Interkommunal kommunedelplan for Forus (IKDP Forus). Begge planene bygger opp om kollektive transportløsninger, blant annet gjennom endret arealstrategi og redusert parkeringsdekning, og sendes på høring i 2019.

I Risavika har Stavangerregionen interkommunale havn i 2018 overtatt fullt eierskap for havnevirksomheten, og dette gir det offentlige god og forutsigbar styring på et viktig transportknutepunkt.

1.7 Sentrumsstruktur

Det er mange pågående prosjekter i Sola sentrum (kommunesenteret) og i Tananger sentrum (lokalsenteret). Det ble i 2018 jobbet med 11 byggeprosjekt og to bussveier i og like utenfor Sola sentrum, og flere av disse er realisert eller nær ferdigstillelse. Sola sykehjem, Sola rådhus og boligområdet 40femti viser godt igjen i sentrum, og kontorbygget på Einargården fikk den lokale byggeskikksprisen.

I Tananger ble sentrumsplanen endelig vedtatt. Også her er det satt i gang flere sentrumsnære planer i Skibmannskvartalet som tilrettelegger for både leiligheter, kontorer og dagligvarebutikker. Det planlegges for bussvei gjennom Tananger ring, og det skal gjennomføres arkitektkonkurranse for torget i 2019.

1.8 Næringsstruktur

Arbeidsledigheten som har preget Sola kommune etter nedturen i oljenæringen, er kraftig redusert. Bunnen er nådd, og bedriftenes resultater er på bedringens vei etter noen krevende år. Man merker en økt optimisme ikke bare innen olje og gass, men også i det øvrige næringslivet. Flere bedrifter forventer vekst, både med hensyn til lønnsomhet og antall ansatte. I Rogaland er antall arbeidsplasser økt vesentlig siden bunnpunktet i begynnelsen av 2017, og flere bedrifter ansetter igjen, også i Sola.

Nedgangen i antall flyreisende har stoppet opp, og det har vært en forsiktig økning i antall passasjerer totalt sett sammenlignet med fjoråret. Utenlandstrafikk har imidlertid gått ned, mye som følge av at antall flyruter til utlandet er redusert. Antall transfer via Gardermoen har økt betraktelig det siste året, og er bekymringsfullt. Arbeidet som gjøres i Ruteutviklingsforum med å få flere direkteruter til Stavanger lufthavn, Sola er derfor viktigere enn noensinne.

Også i 2018 ble Sola kommune rangert som den beste kommunen i landet på næringsutvikling.

Kampen om arbeidskraften øker, og det forventes at arbeidsinnvandring og befolkningsveksten tar seg opp.

Gjennom IKDP Forus jobber kommunene for å styrke Forus som et næringsområde for framtida.Hovedmålene for planen står fast: Regionens viktigste næringsområde skal bli et triveligere og mer klimavennlig sted, og det skal bli lettere å komme seg fram til fots, med sykkel og buss.

Stavangerregionen Havn er nå eier av Risavika Havn med 100 prosent eierandel. Ledig tomteareal som ble overtatt, er nå i ferd med å fylles opp av nye og eksisterende kunder.

Sammendrag

Driftsregnskapet for 2018 er avsluttet med et regnskapsmessig resultat på kr 0. Netto driftsresultat er på 52,7 millioner, som tilsvarer 2,7 prosent, og gjeldsgrad eksklusive startlån og lån til selvfinansierte byggeprosjekt samt Sola tomteselskap KF er på 69 prosent. Samlet merforbruk på tjenesteområdene, politisk nivå med sekretariat samt rådmannsnivå med sentrale staber var på kr 11,8 millioner, som tilsvarer 0,9 prosent av totalt netto driftsbudsjett. Resultatet for skatteinntektene i Sola kommune viste i 2018 en økning på 2,8 prosent i forhold til 2017. 

2.1 Økonomiske måltall

Kommunestyret i Sola har vedtatt at handlings- og økonomiplanen innrettes med sikte på reell styring etter følgende økonomiske måltall:

• For å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi, skal balansen mellom inntekter og utgifter i driftsbudsjettet tilpasses et netto driftsresultat på minimum 3 prosent av kommunens brutto driftsinntekter.
• For å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi, skal framtidig låneopptak tilpasses en gjeldsgrad (lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter) som på sikt ikke bør ligge over 60 prosent.

2.1.1 Netto driftsresultat

Isolert sett i 2018 ble netto driftsresultat på kr 52,7 millioner, noe som tilsvarer 2,7 prosent av brutto driftsinntekter. Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat de siste 10 årene.

Figur 2.1 Utvikling i gjeldsgrad i perioden 2009-2018

2.1.2 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad viser forholdet mellom brutto lånegjeld og brutto driftsinntekter eksklusive finansinntekter, og er et nøkkeltall for kommunens handlefrihet. Startlån, lån til mellomfinansiering av selvfinansierte prosjekter og lån for videre utlån til Sola tomteselskap KF er ikke med i beregningen av gjeldsgrad. Per 31. desember 2018 var gjeldsgrad i henhold til ovennevnte definisjon på 69 prosent. Dette er over vedtatt målsetting.

Figuren under viser utvikling i gjeldsgrad de siste 10 årene.

Figur 2.2 Utvikling i gjeldsgrad i perioden 2009-2018

Per 31. desember 2018 var brutto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser på kr 1,91 milliarder. Av dette utgjorde lån til kommunens egne investeringer kr 1,34 milliarder., startlån kr 299,7 millioner., lån til mellomfinansiering av selvfinansierte byggeprosjekt kr 95,8 millioner., samt lån til videre utlån av Sola tomteselskap KF kr 179,5 millioner.

Figur 2.3 Utvikling i langsiktig gjeld med finansiering (beløp i mill.)

Skattefinansiert lån per innbygger var på kr 31 875 per 31. desember 2018.

Figur 2.4 Utvikling i lånegjeld per innbygger

2.2 Driftsregnskap

Dette avsnittet gir en overordnet analyse av driftsregnskapet. Avvik som er relatert til tjenesteområdene omtales i avsnitt 2.2.6.

 

2.2.1 Driftsinntekter eksklusive finansinntekter

Sola kommunes samlede driftsinntekter utgjorde i 2018 kr 1,94 milliarder. Dette gir en merinntekt på kr 73,4 millioner sett i forhold til justert budsjett. Regnskapet viser at driftsinntektene har økt med kr 36,3 millioner, det vil si en økning på 1,9 prosent fra 2017.

Figuren under viser de ulike inntektskildenes andel av totale driftsinntekter. Frie inntekter (skatt på inntekt og formue, i tillegg til rammetilskudd) er den største inntektskilden, og utgjør til sammen 75 prosent av totale driftsinntekter eksklusive finansinntekter.

Figur 2.5 Prosentvis fordeling driftsinntekter

Skatt

Skatteinntektene i Sola kommune ble på kr 971,5 millioner i 2018, noe som tilsvarer en økning på 2,8 prosent i forhold til 2017. Veksten på landsbasis var positiv på 3,8 prosent. Skatteinntektene ble kr 3 millioner høyere enn budsjettert. Den gode skatteveksten på landsbasis bidro til at vi også fikk lavere inntekstutjevning, og dermed kr 13,2 millioner mer i rammetilskudd. Samlet resultat for frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble på kr 1,45 milliarder, noe som er kr 17,6 millioner høyere enn justert budsjett.

Grafen under viser skatteinntekter før og etter inntektsutjevning i et utvalg kommuner.

I 2018 var kommunens skatteinntekter på 120,5 prosent av landsgjennomsnittet, mens tilsvarende tall i 2016 og 2017 var på henholdsvis 131,6 prosent og 122 prosent. I 2015 var skatteinntekter på 141,5 prosent av landsgjennomsnittet.

Figur 2.6 Skatteinntekter før og etter inntektsutjevning 2018

Rammetilskudd

Tabellen under viser fordeling av rammetilskuddet per enkelte elementer. Etter objektive kriterier betraktes Sola som en lettdrevet kommune, og hadde utgiftsutjevning på 0,97. Som følge av dette ble kommunen trukket i rammetilskuddet med kr 33,3 millioner. Netto inntektsutjevning utgjorde kr 108,6 millioner i 2018.

 

Andre driftsinntekter

Brukerbetaling har et regnskapsmessig resultat på kr 67 millioner. Sett i forhold til justert budsjett gir dette en merinntekt på kr 3,5 millioner, herav kr 0,9 millioner i mindreinntekt hos oppvekst og kultur, og kr 4,5 millioner i merinntekt hos levekår. Regnskapet viser en økning på inntektsført brukerbetaling på 3,2 prosent fra 2017 til 2018.

Andre salgs- og leieinntekter har et regnskapsmessig resultat på kr 144 millioner, som er omtrent på nivå med inntektene fra 2017. Resultatet for 2018 viser en merinntekt på kr 2,6 millioner sett i forhold til justert budsjett. Av vesentlige forhold kan merinntekt på kultur med om lag 1 million, merinntekt på gebyrfinansiert aktivitet hos areal på kr 0,4 millioner og merinntekter på kr 0,4 millioner knyttet til leieinntekter hos koordineringskontoret nevnes.  

Overføring med krav til motytelse gjelder refusjonsordninger hvor kommunen har en utgift som motpost. Regnskapet viser en samlet inntekt på kr 225 millioner. I dette inngår blant annet sykelønnsrefusjon, kompensasjon for merverdiavgift og refusjoner fra andre kommuner.

Andre statlige overføringer og andre overføringer utgjorde totalt kr 48,9 millioner i 2018, som er 6,5 millioner lavere enn i regnskapet fra 2017.

2.2.2 Driftsutgifter eksklusive finansutgifter

Sola kommunes samlede driftsutgifter utgjorde i 2018 kr 1,95 milliarder. Regnskapet viser at driftsutgiftene har økt med kr 64 millioner fra 2017, det vil si en økning på 3,4 prosent. Figuren under viser de ulike utgiftspostene eksklusive avskrivninger og fordelte utgifter.

Figur 2.7  Prosentvis fordeling driftsutgifter

Lønn og sosiale utgifter utgjorde 62 prosent av totale driftsutgifter i 2018. I tillegg kommer kommunens indirekte lønnsutgifter blant annet gjennom kjøp fra foretak, IKS og private barnehager. Disse utgiftene utgjorde en relativt stor del av kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Lønn og sosiale utgifter har økt med 1,5 prosent fra 2017. Resultatet for 2018 viser et netto merforbruk på kr 43,5 millioner på lønn og sosiale utgifter. Dette skyldes blant annet merforbruk på tjenesteområdene.

Varer og tjenester består av kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon, og kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon. Samlet sett viser regnskapet at kjøp av varer og tjenester utgjorde kr 586,4 millioner, noe som er en økning på 4,1 prosent fra 2017. Mer-/mindreutgifter på varer og tjenester må sees opp mot mer-/mindreutgifter på lønn, og merinntekter omtalt under avsnitt 2.2.1.

Overføringer har et samlet netto merforbruk på kr 26 millioner sett i forhold til justert budsjett. Av vesentlige avvik kan inngående mva. på kr 9,8 millioner nevnes, dette er teknisk budsjettavvik, og må sees i sammenheng med tilsvarende inntekt i punkt 2.2.1.

Avskrivninger inkluderer ordinære avskrivninger på anleggsmidler, motpost-avskrivninger og kapitalkostnader på selvkostområdene. Ordinære avskrivninger med motpost-avskrivninger er i henhold til justert budsjett.

2.2.3 Eksterne finanstransaksjoner

Kommunens eksterne finansinntekter og -utgifter består av renteinntekter og utbytte, og rente- og avdragsutgifter. Sum eksterne finanstransaksjoner utgjør netto kr 37 millioner i 2019, noe som gir et netto mindreforbruk på kr 2,6 millioner sett i forhold til justert budsjett. Dette skyldes i hovedsak høyere renteinntekter og lavere renteutgifter enn forutsatt i budsjettet. Det er i 2018 mottatt kr 52,7 millioner i utbytte. Samlet utbytte fra Lyse var på kr 43,7 millioner. I tillegg har Sola kommune mottatt utbytte fra Sola Bredbånd AS på kr 9 millioner.

2.2.4 Interne finanstransaksjoner

Overføring fra drift til investering er i 2018 på kr 66,2 millioner, og er i henhold til budsjettet. 

Netto avsetting til disposisjonsfondet utgjorde kr 13,5 millioner, og er i sin helhet knyttet til årets premieavvik. Nivået på avsetningen er imidlertid kr 14,2 millioner lavere enn budsjettert, da etter strykningsbestemmelser ble avsetningen avkortet for å gjøre opp driftsregnskapet. 

Bruk og avsetning til bundne driftsfond gjelder øremerkede midler og selvkostområdene.

2.2.5 Pensjonsutgifter

Samlet pensjonskostnad inkluderer netto pensjonskostnad, administrasjonskostnad samt amortisert premieavvik, og utgjør i 2018 kr 116,4 millioner, inkludert arbeidsgiveravgift (AGA). Avviket mellom pensjonspremie og netto pensjonskostnad inkludert administrasjon føres som årets premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden, betyr dette positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret, og utgiftsføres deretter over 15/10/7 år, avhengig av når premieavviket oppsto. Negativt premieavvik fremkommer når premien er lavere enn pensjonskostnaden. Negativt premieavvik inntektsføres deretter over 15/10/7 år. Hensikten med ordningen er å få jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapet.

Innbetalt premie for Sola kommune har gjennomgående vært høyere enn netto pensjonskostnad inkludert administrasjon i de siste årene. I 2018 utgjorde denne pensjonskostnaden kr 129 millioner inkludert AGA. Positivt premieavvik inkludert AGA ble på kr 27,7 millioner.

Amortisering av tidligere års premieavvik utgjorde i 2018 kr 15 millioner inkludert AGA. Akkumulert premieavvik per 31. desember 2018 er på kr 95,6 millioner inkludert AGA. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn gjennom driftsbudsjettet over åtte år.

2.2.6. Resultat for tjenesteområdene

Tjenesteområdene oppvekst og kultur, levekår og samfunnsutvikling, politisk nivå med sekretariat, og rådmannsnivå med sentrale staber hadde i 2018 et samlet merforbruk på kr 12 millioner, noe som utgjør 0,9 prosent av rammen. I dette avsnittet omtales kun vesentlige avvik. 

Oppvekst og kultur

Tjenesteområdet oppvekst og kultur har et samlet merforbruk på kr 5,3 millioner sett i forhold til justert budsjett, noe som utgjør 1,2 prosent av en total netto budsjettramme på kr 670,3 millioner. Korrigert for overføring av inntil 3 prosent av budsjettrammene til skolene fra 2018 til 2019, viser resultatet til oppvekst og kultur et merforbruk på kr 6,1 millioner. 

Skolene, SFO og voksenopplæringen hadde et samlet merforbruk på kr 4,8 millioner. Isolert for skolene og SFO er merforbruket på kr 1 million. Det er naturlig med avvik som følge av at skoleåret avviker fra kalenderåret, og skolene må i henhold til +/-3 %-regelen overføre samlet kr 0,9 millioner fra 2018 til 2019. Resultatet for voksenopplæringen viser et merforbruk på kr 3,8 millioner, som skyldes merutgifter på tjenesten særskilt norsk for fremmedspråklige grunnskoleelever, norsk m.m. for voksne språklige minoriteter og administrasjon.  

Barnehageområdet har et samlet mindreforbruk på kr 3,3 millioner. Kommunale barnehager har merforbruk på kr 0,4 millioner, mens Senter for styrket barnehagetilbud har mindreforbruk på kr 1,5 millioner grunnet vakanse som ble utsatt og satt i gang i 2019. Videre er det mindreforbruk knyttet til private barnehager grunnet lavere aktiviteter i åpne barnehager, og mer inntekter fra barn i andre kommuner.

Resultatet til barnevern viser et merforbruk på kr 6,75 millioner. Merforbruket skyldes i stor grad høyere betaling for institusjonsopphold, beredskapshjem og fosterhjem, grunnet nye plasseringer og en del økte kostnader.

Resultatet til barn, ungdom og familietjenesten viser et mindreforbruk på 1 million. Det er benyttet 1,2 millioner av tidligere avsatt fond som følge av prosjektførte utgifter.

Kulturområdet samlet har et mindreforbruk på kr 1,43 millioner og et avvik på 3,7 prosent. Mye av mindreforbruket er knyttet til driften på kulturhuset og gjelder merinntekter knyttet til salg, utleie og billettinntekter.

Levekår

Resultatet for tjenesteområde levekår viser et merforbruk på kr 6,0 millioner sett i forhold til justert budsjett. Merforbruket utgjør 3,3 prosent av en total netto budsjettramme på kr 414,6 millioner.

Resultatet til fagstab levekår for 2018 viser et mindreforbruk på kr 0,7 millioner, som i hovedsak er relatert til økt refusjon for ressurskrevende brukere, lavere utgifter til personlig assistent og omsorglønn, og lavere andre driftsutgifter enn forutsatt i budsjettet. Samtidig ser vi et stort merforbruk på kjøp av private miljøtjenester.

Institusjonene har et merforbruk på kr 10,4 millioner. Av dette er kr 9,6 millioner av merforbruket relatert til sykehjemmene Sola sjukeheim, TABO og Soltun og kr 0,8 millioner av merforbruket på miljøtjenesten; barnebolig og avlastningsbolig. I stor grad er det knyttet opp mot økte lønnsutgifter og høyt sykefravær. Økt behov for bemanning er hovedforklaringen for merforbruket.

Hjemmetjenestene og fysio- og ergoterapitjenesten har et mindreforbruk på kr 3,1 millioner, i stor grad knyttet opp mot omdisponering av lønnsmidler og effektivisering av bemanning. Videre er dette knyttet opp mot merinntekter fra staten og mindreforbruk av kjøp av private institusjonsplasser for brukere på rus og psykiatri.

NAV (sosiale tjenester) hadde kr 0,8 millioner i  mindreforbruk ved årsslutt, som er knyttet opp mot mindreforbruk på utgifter i forbindelse med enslige mindreårige og innvandrere. Det er mindreforbruk på kvalifiseringsprogrammet, men et merforbruk på sosiale tjenester gitt til innbyggerne.

Samfunnsutvikling

Tjenesteområde samfunnsutvikling har et samlet merforbruk på kr 3,9 millioner sett i forhold til justert budsjett, noe som utgjør 3,0 prosent av en total netto budsjettramme på kr 128,5 millioner.

Fagstab samfunnsutvikling har et mindreforbruk på kr 0,5 millioner, som i hovedsak skyldes at det ikke er ansatt vikar for en ansatt som er i fødselspermisjon. Videre er det merinntekter knyttet til kompensasjon for merverdiavgift og i tilskudd til folkehelsearbeid fra fylkeskommunen.

Virksomhet eiendom har et resultat på kr 4,7 millioner i merforbruk. Merforbruket skyldes økte kostnader til energi og påløpte driftsutgifter til usolgte, selvfinansierte boliger. Strømforbruket i 2018 økte med 0,4 prosent sammenlignet med 2017. Samtidig har strømprisene steget med 29 prosent per kWh det siste året. Samlet merforbruk på energikostnadene i 2018 er kr 3,4 millioner, etter at virksomheten fikk tilført kr 3,5 millioner til dekning av det forventede merforbruket for energi i rapporten for 2. tertial 2018.

Virksomhet kommunalteknikk hadde i 2018 et samlet resultat på kr 1,8 millioner i merforbruk. Av dette skyldes kr 1,7 merforbruk i vintervedlikehold og energi innen området kommunale veier. Kr 0,1 millioner er knyttet til merforbruk på selvkostområdet slam. Innenfor de gebyrfinansierte områdene vann, avløp og renovasjon (VAR) er det et merforbruk på kr 8,3 millioner som belastes selvkostfondene, mot et budsjettert merforbruk på kr 9,4 millioner. 

Samlet resultat på virksomhet areal viser et mindreforbruk på kr 2,0 millioner. Av dette er kr 0,06 millioner et merforbruk på gebyrfinansierte tjenester på byggesak, og kr 2,1 millioner et mindreforbruk på skattefinansierte tjenester, knyttet til vakante stillinger. Etterkalkulering av fordelingen mellom skatt og gebyr i forbindelse med regnskapsavslutningen viste at det var medgått flere timer enn budsjettert hos seksjonene plan og byggesak til skattefinansiert arbeid. Mindreforbruket på de skattefinansierte tjenestene skyldes i hovedsak mindreforbruk i lønn og sosiale kostnader grunnet vakanse. Merforbruket hos seksjon byggesak må dekkes av kommunekassen, da seksjonen ikke har oppsparte midler på selvkostfond. Dette kommer i tillegg til tidligere års fremført underskudd, og akkumulert fremført underskudd er per 31. desember 2018 kr 6,64 millioner.

Rådmann med sentraler staber

Samlet resultat for politisk nivå med sekretariat og rådmannsnivå med sentrale staber viser et mindreforbruk på kr 3,4 millioner sett opp mot justert budsjett, noe som utgjør 3,8 prosent av en netto budsjettramme på kr 91 millioner. Mindreforbruket på politisk nivå med sekretariat skyldes i hovedsak mindreforbruk på bevilgningsreserver og lavere driftsutgifter enn lagt til grunn i budsjettet. Rådmannsgruppen inkludert SLT, næring og eierskap og kommuneadvokat har et mindreforbruk på kr 0,8 millioner, som i hovedsak gjelder mindreforbruk hos SLT og årets aktvitetsnivå. Resultatet til organisasjonsavdelingen skyldes i hovedsak vakante stillinger. Økonomiavdelingen hadde et mindreforbruk på 0,1 millioner, som er omtrent i tråd med budsjettet.

2.3 Investeringsregnskap

Dette avsnittet gir en overordnet analyse av investeringsregnskapet. 

Brutto investeringsutgifter utgjorde i 2018 kr 340,2 millioner korrigert for inngåtte avtaler om justeringsrett merverdiavgift på kr 8,6 millioner. Brutto investeringer de siste fire årene fremgår av figuren under. Gjennomsnittlig investeringsnivå de siste fire årene har vært på kr 293,1 millioner, og investeringsnivået i 2018 er dermed høyere enn dette.

Figur 2.8 Utvikling i brutto investeringsutgifter 2015-2018

2.3.1 Investeringsutgifter

Sola kommune har et høyt investeringsnivå, og brutto investeringsutgifter i 2018 var på kr 340,2 millioner korrigert for inngåtte avtaler om justeringsrett på kr 8,6 millioner. Dette er kr 24,0 millioner høyere enn justert budsjett 2018. Mange av investeringsprosjektene går over flere regnskapsår, og det kan oppstå periodiske avvik mellom budsjett og regnskap i byggeperioden. Disse avvikene søkes å begrenses mest mulig ved budsjettendringer i de årlige tertialrapportene.

Blant prosjektene med størst periodisk merforbruk finner vi parkeringsanlegget i Sola sentrum nord, nytt sykehjem i Sola sentrum, festplass del 1 og utbyggingen av Dysjaland skole. Disse prosjektene har tidligere hatt et mindreforbruk, og merforbruket i 2018 indikerer at prosjektene bruker av tidligere års budsjett. Blant prosjektene med størst periodisk mindreforbruk finner vi nytt rådhus og kommunalteknisk infrastruktur ved Sola Arena. Avvikene skyldes tidsforskyvninger mellom budsjett og regnskap, ikke avvik i forhold til vedtatte prosjektkostnader. Prosjektene som hadde vesentlige avvik i forhold til budsjett kommenteres i saksforelegg til årsrapport og årsregnskap 2018.

Figur 9 Fordeling av investeringsutgifter 2018, eksklusive inngåtte avtaler om justeringsrett.

Investeringsprosjektene, status per 31. desember 2018

Avvik mellom regnskap og budsjett fordeles på ulike prosjekter, og rådmannen har i denne delen av saken kommentert prosjekter med vesentlige avvik.

Investeringsprosjekter med mer/mindreforbruk ift. totalbudsjettramme. 

Tabellen viser prosjekter som har mer- eller mindreforbruk i forhold til prosjektets totale vedtatte budsjettramme. Avvikene skyldes blant annet tidsforskyvninger, endringer i prosjektet og gunstige forhold i markedet ved anbud.

Linje 1: Prosjekt 19604 Erverv av areal (årsbev.)

Mindreforbruk: Bevilgningen avsluttes med et mindreforbruk på kr 9,0 mill. i 2018 som følge av at grunneierforhandlinger har tatt mer tid enn forventet.

Linje 2: Prosjekt 29079 Storevarden skole (skolebruksplan)

Mindreforbruk: I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2019-2022 ble prosjektet ved Storevarden skole utvidet og det ble opprettet et nytt prosjektnummer. Prosjektnummer 29079 avsluttes og opprinnelig budsjettert ramme på kr 9,2 mill. nulles ut.

Linje 3: Prosjekt 39057 Bofellesskap, Myklebust BB-10, 7 leiligheter og personalbase

Linje 4: Prosjekt 39076 Myklebust felt BB-9, 2 kommunale leiligheter

Linje 5: Prosjekt 39077 Myklebust felt BB-9, 8 leiligheter for salg

Mindreforbruk: De ovennevnte prosjektene på linje 3,4, og 5 må sees i sammenheng da de hadde felles entreprise og i realiteten er ett prosjekt. Prosjektene var ferdigstilte i 2015, og alle boligene i prosjekt 39077 er solgt. Som følge av dette avsluttes prosjektene i forbindelse med regnskapsavslutningen 2018 med et samlet mindreforbruk på kr 2,6 mill.

Linje 6: Prosjekt 59101 A97 Rehabilitering pumpestasjoner (avløp) (årsbev.)

Mindreforbruk: Det ble i 2018 prosjektert og planlagt rehabilitering av to pumpestasjoner, men som følge av lang bestillingstid hos anbudsvinner avsluttes prosjektet med et mindreforbruk på kr 2,5 mill. i 2018.

Linje 7: Prosjekt 59341 Omlegging VA-ledninger Sømmevågen

Mindreforbruk: Prosjektet er Sola kommunes andel av kostnadene i forbindelse med flytting av VA-ledninger i Sømmevågen ved utvidelsen til seks kjørebaner. Prosjektet er utført av Statens vegvesen, og sluttoppgjøret ble foretatt i 2018. Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på kr 1,1 mill.

Linje 8: Prosjekt 59352 VA151-2-3 Kolnes

Mindreforbruk: Prosjektet er ferdigstilt i 2018 og avsluttes med et samlet mindreforbruk på kr 5,5 mill. Prosjektet har fått utnyttet de gode tidene i markedet, og fått gode priser når det har vært ute på anbud. Dette har medført lavere kostnader i forhold til det som ble estimert i prosjekteringsfasen.

Linje 9: Prosjekt 59366 VA Sømmevågen – Sola skole

Mindreforbruk: Prosjektet er Sola kommunes andel av kostnadene i forbindelse med flytting av VA-ledninger ved byggingen av TKV fra Sømmevågen til Sola skole og utføres av Statens Vegvesen. Sola kommune har mottatt sluttfaktura på prosjektet, og det avsluttes med et mindreforbruk på kr 1,8 mill.

Linje 10: Prosjekt 59525 Sola arena, bygg (eiendom)

Mindreforbruk: Prosjektet er kommunens kostnader i forbindelse med prosjekteringen av Sola arena. I henhold til avtale er kostnadene viderefakturert Sørmarka flerbrukshaller IKS ved årsskiftet, og prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på kr 2,0 mill.

Investeringsprosjekter med mer-/mindreforbruk ift. årsbudsjett

Prosjektene i tabellen overfor har årsavhengige mer- eller mindreforbruk. Dette er kun et teknisk avvik i forhold til årsbudsjettene, og ikke på prosjektenes totale budsjettramme.

Linje 11: Prosjekt 19016 Nytt rådhus

Linje 12: Prosjekt 19023 Parkeringsanlegg Sola sentrum nord

Linje 13: Prosjekt 49648 Festplass Sola sentrum, del 1

Årsavhengig merforbruk: De ovennevnte prosjektene på linje 11,12 og 13 må sees i sammenheng da de er en samlet entreprise. Prosjektene har et merforbruk i 2018 på kr 12,0 mill. som følge av at deler av tidligere års forsinkelser er tatt igjen. Det er forventet at prosjektene avsluttes i balanse og i henhold til vedtatt fremdriftsplan i HØP 18-21.

Linje 14: Prosjekt 19654 Arkeologisk utgravning Sola sentrum

Årsavhengig mindreforbruk: Arbeidene i felt er utført og rapport om frigjøring av området er mottatt av kommunen. Arbeidene i laboratoriet pågår, og forventes ferdigstilt i 2019. Prosjektet har derfor et årsavhengig mindreforbruk på kr 2,5 mill.

Linje 15: Prosjekt 29076 Skolebruksplan, Grannes skole, tilbakeføring av klasserom/uteareal

Årsavhengig merforbruk: Prosjektet har et merforbruk i 2018 på kr 1,7 mill. som følge av at deler av tidligere års forsinkelser er tatt igjen. Én garderobe ble i 2018 utvidet, og i 2019 er det planlagt å ferdigstille arbeidene utomhus.

Linje 16: Prosjekt 29080 Skolebruksplan, Kjerrberget ungdomsskole (trinn 1)

Årsavhengig merforbruk: Prosjektet har et merforbruk i 2018 på kr 1,4 mill. som følge av prosjektet har forsert sin fremdriftsplan noe. Reguleringen av tomten pågår samtidig med planleggingen av bygget, og prosjektet er forventet lagt ut på Doffin våren 2019.

Linje 17: Prosjekt 29624 Interaktive flatskjermer, skoler

Årsavhengig mindreforbruk: Prosjektet pågår. Det ble i 2018 anskaffet omtrent halvparten av skjermene som skal erstatte de tidligere SMARTboardene i Solaskolen. Anskaffelsen gjort i 2018 oppnådde gode priser og virksomhet Eiendom har stått for montering. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2019 innenfor vedtatt budsjettramme.

Linje 18: Prosjekt 38952 Nytt sykehjem Sola sentrum

Linje 19: Prosjekt 19025 Parkeringsanlegg Sola sentrum øst

Linje 20: Prosjekt 58347 VA Sola sentrum

Årsavhengig merforbruk: De ovennevnte prosjektene på linje 18,19 og 20 må sees i sammenheng da de er en samlet entreprise. Prosjektene har et samlet merforbruk i 2018 på kr 29,2 mill. som følge av at tidligere års forsinkelser delvis er tatt igjen. Det er forventet at prosjektene avsluttes i balanse og i henhold til vedtatt fremdriftsplan i HØP 18-21.

Linje 21: Prosjekt 39087 Småhus, midlertidige/permanente

Årsavhengig merforbruk: Prosjektet har i 2018 et merforbruk på kr 2,7 mill. som følge av at småhusene planlagt utplassert i 2017 ble utplassert våren 2018. Tomten de to siste småhusene ble utplassert på er gjort klar for utplassering av ytterligere to småhus. Det er forventet at prosjektet avsluttes i balanse.

Linje 22: Prosjekt 59312 VA157 Ølbergvegen

Årsavhengig mindreforbruk: Prosjektet har i 2018 et mindreforbruk på kr 1,8 mill. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Statens Vegvesen, og det pågår sluttoppgjør med underentreprenør.

Linje 23: Prosjekt 59364 Infrastruktur Sola arena

Linje 24: Prosjekt 59685 Utomhusanlegg Sola arena

 Årsavhengig mindreforbruk: De ovennevnte prosjektene på linje 23 og 24 må sees i sammenheng. Prosjektene har et samlet mindreforbruk på kr 7,8 mill. Prosjektene hadde en forsinket oppstart som følge av behov for økt budsjettramme, jamfør formannskapets sak 83/2018 Økonomiske rammer, 59364 Infrastruktur regionalt sykkelanlegg og 59685 Uteanlegg regionalt sykkelanlegg. Jamfør vedtak i F-sak 83/18 kommer rådmannen tilbake til forslag om inndekning i 1. tertial 2019.

Linje 25: Prosjekt 59365 VA Vestre ringveg

Linje 26: Prosjekt 59455 Vestre ringveg, Sola sentrum

Linje 27: Prosjekt 59456 Kongshaugvegen, Sola sentrum

Årsavhengig mindreforbruk: De ovennevnte prosjektene på linje 25,26 og 27 må sees i sammenheng da de er en entreprise. Prosjektene har et samlet mindreforbruk i 2018 på kr 3,2 mill. grunnet noe utfordrende grunnforhold og byggearbeid så tett opp imot pågående bygging av nye Sola rådhus. Det er forventet at prosjektene avsluttes i balanse og i henhold til vedtatt fremdriftsplan i HØP 19-22.

Linje 28: Prosjekt 59621 Turveg Hellestø – Sele

Årsavhengig mindreforbruk: Prosjektet har et mindreforbruk i 2018 på kr 1,5 mill. Prosjektet har fått utsatt oppstart som følge av intern kapasitet. Det er planlagt at prosjektet starter opp sensommeren 2019 og fullføres innen årsskiftet 2019/2020. Det er forventet at prosjektet ferdigstilles innenfor vedtatt budsjettramme.

Linje 29: Prosjekt 59672 Turveg Hafrsfjord – Grannes

Årsavhengig mindreforbruk: Prosjektet har et mindreforbruk i 2018 på kr 1,1 mill. Det pågår regulering av området. I vedtaket til Handlings- og økonomiplan 2019-2022 ble prosjektets oppstart forskjøvet til etter inneværende økonomiplanperiode.

Linje 30: Prosjekt 59673 Turveg Hafrsfjord – Joa

Årsavhengig mindreforbruk: Prosjektet har et mindreforbruk i 2018 på kr 6,2 mill. grunnet pågående grunneieravklaringer. Dette medfører at prosjektets fremdrift har stoppet opp. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2019 innenfor vedtatt budsjettramme.

Linje 31: Prosjekt 59674 Turveg Hafrsfjord – Jåsund

Årsavhengig mindreforbruk: Prosjektet har et mindreforbruk i 2018 på kr 1,5 mill. Det pågår fremdeles avklaringer med grunneiere i området, og prosjektet har som følge av dette noe forsinket fremdrift. Det er forventet at prosjektene avsluttes i balanse og i henhold til vedtatt fremdriftsplan i HØP 19-22.

2.3.2 Investeringsinntekter

De samlede investeringsinntektene ble kr 135,1 millioner justert for inngåtte avtaler om justeringsrett på kr 8,6 millioner. Dette er kr 59,9 millioner høyere enn justert budsjett 2018.

Salgsinntekter fordeler seg på salg av utstyr, areal og boliger. I 2018 var det budsjettert med kr 25,1 millioner og regnskapsført kr 72,3 millioner i salgsinntekter. Kr 45,1 millioner av merinntekten er knyttet til salg av selvfinansierte boliger, noe som skyldes at budsjetteringen av salgsinntekter er gjort tidligere år. I tillegg fikk kommunen refundert kr 1,4 millioner fra Sørmarka flerbrukshall IKS for de utgiftene kommunen har hatt i forbindelse med prosjektering av Sola Arena. 

Salget av de selvfinansierte boligene fortsatte å være utfordrende i 2018, mye grunnet markedssituasjonen i området, samtidig som prisingen av leilighetene trolig har vært for høy til å treffe målgruppen. Det ble våren 2018 åpnet for prisjustering etter markedet for å øke salget av særlig leilighetene. Det ble i 2018 solgt totalt 16 selvfinansierte boliger i 2018, og det var per 31.12.2018 igjen 20 leiligheter og ett rekkehus for salg på CB-feltet på Myklebust. Det siste rekkehuset ble solgt januar 2019.

Figur 10 Status for salg av selvfinansierte boliger per 2018

Inntekter knyttet til refusjoner og overføringer består i hovedsak av kompensasjon for merverdiavgift i investeringsregnskapet, bolig- og investeringstilskudd fra Husbanken og spillemidler. Regnskapet viser kr 4,1 millioner i merinntekt knyttet til kompensasjon for merverdiavgift, noe som i stor grad skyldes tidsforskyvninger i investeringsprosjekter. Tilsvarende avvik vil vises igjen på utgiftssiden i investeringsregnskapet.

Videre er det en merinntekt på kr 5,5 millioner knyttet til tilskudd fra Husbanken. Merinntektene skyldes tidsforskyvninger i prosjekter, slik at Sola kommune i 2018 har fått utbetalt tidligere budsjetterte tilskudd fra Husbanken.

Det ble fra 2015 lagt opp til at spillemidler inngår i porteføljefinansieringen, slik at prosjekter kan avsluttes regnskapsmessig det året de ferdigstilles, uavhengig av om spillemidler er mottatt. Regnskapet viser en merinntekt på kr 1,9 millioner knyttet til mottatte spillemidler i 2018.

2.3.3 Finanstransaksjoner

Finanstransaksjoner består av avdrag på lån, utlån, kjøp av aksjer og andeler, dekning av tidligere års udekket samt avsetning til fond. Regnskapet for 2018 viser at totale finanstransaksjoner utgjør kr 163,7 millioner, kr 79,6 millioner høyere enn justert budsjett.

Det ble betalt kr 85,6 millioner i avdrag på lån, kr 70,6 millioner mer enn budsjettert. Kr 9,5 millioner av dette knytter seg til avdrag på startlån hos Husbanken, kr 11,7 millioner til avdrag som følge av solgt tomteareal fra Sola tomteselskap KF, og resterende kr 49,4 millioner til avdrag på lån på de selvfinansierte byggeprosjektene som er tidligere budsjettert.

I justert budsjett var det budsjettert med kr 65,0 millioner i utlån, mens regnskapet viser et merforbruk på kr 8,2 millioner. Det var kr 1,0 millioner mindreforbruk på startlån i forhold til budsjett, samtidig som det er et utlån til Sola tomteselskap KF på kr 9,2 millioner som ikke er budsjettert. Utlånet til Sola tomteselskap KF skyldes ny aktivitet på arealer som ikke enda er solgt.

2.3.4 Finansiering av investeringer

Finansiering av investeringer viser samlet sett en merinntekt på kr 44,0 millioner i forhold til justert budsjett. Overføring fra drift til investering er kr 66,2 millioner, og i tråd med justert budsjett.

Det er regnskapsført kr 44,8 millioner i mottatte avdrag i 2018, herav kr 24,4 millioner i startlån, kr 8,7 millioner fra Lyse og kr 11,7 millioner fra Sola tomteselskap KF. Dette tilsvarer en merinntekt på kr 21,1 millioner, og skyldes avdrag mottatt fra Sola tomteselskap KF og en merinntekt på kr 9,4 millioner som gjelder mottatte avdrag på startlån.

Bruk av lån bokføres i investeringsregnskapet når lånemidler faktisk brukes, ikke ved låneopptak. I 2018 er det bokført kr 221,3 millioner i bruk av lån, kr 16,2 millioner høyere enn justert budsjett. Avviket skyldes utlån til Sola tomteselskap KF, bruk av lånemidler på selvfinansierte byggeprosjekter som er budsjettert tidligere år og et høyere bruk av lån på kommunens investeringer enn det som er lagt til grunn. Sistnevnte skyldes at det har vært en høyere investeringstakt i 2018 enn hva som ble lagt til grunn i budsjettet da tidligere års forsinkelser på noen prosjekter er tatt igjen.

Bruk av investeringsfond er bokført med kr 36,5 millioner, kr 6,7 millioner høyere enn budsjettert. Ved regnskapsavslutning viste Sola sentrumsplan et høyere behov for bruk av tidligere avsatte ubundne investeringsmidler enn budsjettert, da prosjektene som inngår i sentrumsplanen samlet sett hadde forsert framdriftsplanen. Det ble i tillegg brukt kr 0,4 millioner av garantifondet for avsluttede prosjekter.

2.3.5 Egenfinansiering av investeringer

Tabellen under viser hvordan finansiering av investeringer fordeler seg på egenfinansiering og bruk av lån for årene 2015-2018. Høy egenfinansiering av investeringer er en viktig indikator på god økonomisk handlingsfrihet. Egenfinansiering av investeringer tilsvarer 55 prosent av totale investeringsinntekter i 2018.

Figur 11 Utvikling i egenfinansieringsgrad av investeringer i perioden 2015-2018

2.4 Balanseregnskap

 

2.4.1 Arbeidskapital – omløpsmidler/kortsiktig gjeld

Arbeidskapitalen er et mål på kommunens likvide stilling, ofte beskrevet som dens evne til å betale sine betalingsforpliktelser etter hvert som disse forfaller. Arbeidskapitalen tilsvarer omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen hadde i 2018 en reduksjon på kr 56 millioner, fra kr 355,5 millioner i 2017 til kr 299,5 millioner i 2018. Til sammenligning var samlede driftsutgifter per måned i 2018 gjennomsnittlig på kr 162,4 millioner.

2.4.2 Anleggsmidler

Anleggsmidlene har økt med totalt kr 373,2 millioner. De største postene er økning av pensjonsmidler på kr 172 millioner, av posten utlån/aksjer/andeler gjelder kr 174,8 millioner utlån til Lyse AS og kr 296,4 millioner gjelder videreformidling av Husbanklån (startlån).

2.4.3 Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser er kommentert under hovedtall. Kommunens fremtidige pensjonsforpliktelser er beregnet til kr 1,98 milliarder. Tilsvarende er andeler i ulike pensjonsordninger samlet verdsatt til kr 1,77 milliarder. Gapet mellom fremtidige pensjonsforpliktelser og verdien på andeler i pensjonsordninger har hatt en nedgang i 2017 på 82 millioner, fra kr 293,2 millioner til kr 211 millioner.

2.4.4 Egenkapital

Fri egenkapital knyttet til drift, dvs. disposisjonsfond og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk, har hatt en reduksjon på kr 4,2 millioner, fra kr 136,8 millioner til kr 132,6 millioner.

Bundne fond har en reduksjon på kr 16 millioner, fra kr 78,2 millioner til kr 62,1 millioner. Av bundne fond per 31.12.18 gjelder kr 28,8 millioner selvkostfond, kr 16,2 millioner gjelder øvrige driftsfond og kr 17,1 millioner er knyttet til investeringsregnskapet.

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Disposisjon i prosent av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tabellen nedenfor viser utviklingen i størrelsen på disposisjonsfond i perioden 2015-2018 samt utvikling i disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Økning i disposisjonsfondet i 2018 er nærmere omtalt under avsnitt 2.2.4. Interne finanstransaksjoner i drift.

 

Figur 12 prosentvis utvikling i disposisjonsfond i andel av kommunens brutto inntekter

2.4.5 Likviditet og soliditet

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og soliditet bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene.

Likviditetsgrad 1

Likviditetsgrad 1 tar utgangspunktet i alle omløpsmidler, og er et forholdstall mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Nøkkeltall forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle omløpsmidler. Nøkkeltall bør være større enn 2. Tabellen under viser utviklingen i likviditetsgrad 1 i de siste årene. Dersom en korrigerer for akkumulert premieavvik vil likviditetsgrad 1 bli svekket.

 

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse-, bank- og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i kommunekassen er god. Likviditetsgraden svekkes imidlertid noe dersom det korrigeres for akkumulert premieavvik.

Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Egenkapitalprosenten gir en informasjon om soliditeten. Den viser hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.

Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2018 på 34,33 prosent. Som det framgår av tabell har egenkapitalprosenten økt litt i de fire siste årene og kan delvis forklares med økningen i disposisjonsfondet.

2.5 Finansforvaltning

Reglementet for finans- og gjeldsforvaltningen i Sola kommune fastlegger de grunnleggende prinsippene for forvaltning av kommunens finansielle aktiva (plasserte midler) og forvaltningen av gjeldsporteføljen (passiva). Rapporteringen tar utgangpunkt i gjeldende finansreglement vedtatt i kommunestyret 15. desember 2016,  k-sak 76/16.

2.5.1 Formål med finans- og gjeldforvaltning

Per 31. desember 2018 er det ikke foretatt noen plassering av overskuddslikviditet. Midlene var plassert i kommunens hovedbankforbindelse med vilkår 3 måneder NIBOR + avtalt margin. Deler av innskuddet, kr 100 millioner, er plassert på Plasseringskonto+ i hovedbankforbindelse, hvor renten er 10 basispunkter over betingelser på konsernkonto, mot at uttak varsles en måned i forveien. Grafen under viser månedlig likviditetsutvikling i 2018.

Figur 13 Gjennomsnittlig likviditet 2018 med månedlig utvikling

2.5.2 Forvaltning av låneporteføljen

Per 31. desember 2018 er samlet låneportefølje på kr 1,91 milliarder, herav kr 299,7 millioner i startlån, kr 95,7 millioner i byggelån (selvfinansierte byggeprosjekter), kr 179,4 millioner videre utlån til Sola tomteselskap, og kr 1,34 milliarder i lån til egne investeringsprosjekter. Gjeldsporteføljen hadde en gjennomsnittsrente på 1,96 prosent og en rentebindingstid på 1,9 år.

Andel av lån som har rentebinding over 1 år (fast rente) er på 47 prosent, mens rentebinding under 1 år (flytende rente) er på 53 prosent.

Kommunens kortsiktige finansiering, det vil si med forfall innen 12 måneder, er på 19,9 prosent av den totale gjeldsporteføljen.

Figur 14 Låneporteføljen fordelt på kreditor

Mer detaljer framkommer i saksforelegg finansrapport per 31. desember 2018 som behandles i formannskapet og kommunestyret parallelt med årsrapport 2018.

2.6 Kostra

Utgiftsbehov

Grafen under viser utgiftsbehovet fordelt på de ulike rapporteringsområdene i 2018 for kommunene Sola, Sandnes, Stavanger og Klepp, samt KOSTRA-gruppe 13. Totalt sett betraktes Sola kommune som en lettdreven kommune, og samlet utgiftsbehov er på 96,9 prosent, dvs. 0,96 i beregnet kostnadsindeks.

Netto driftsutgifter per innbygger for flere rapporteringsområder (korrigert for utgiftsbehov)

Grafen under viser netto driftsutgifter per innbygger for ulike rapporteringsområder. Grafen er korrigert for utgiftsbehov, og justert for privatskoleandel og vertskommunetilskudd PU.

Figur 2.15 Netto driftsutgifter per innbygger og rapporteringsområde i 2018

Netto driftsutgifter per innbygger og rapporteringsområde 2018 korrigert for utgiftsbehov viser at Sola kommune totalt sett er på nivå med KOSTRA-gruppe 13, høyere enn Sandnes og Klepp, men lavere enn Stavanger. Nærmere analyse av KOSTRA-tall på det enkelte område omtales under de enkelte tjenesteområdene i kapittel 5.

3.1 Politisk organisering

Sola kommune styres etter formannskapsmodellen.

Organisering fra 22. oktober 2015:

Figur 3.1 Politisk organisering i Sola kommune. Ordfører er Ole Ueland (Høyre) og varaordfører er Jan Sigve Tjelta (KrF).

 

 

 

 

 

 

 

 

De ulike partienes representasjon i kommunestyret 2018:

* En representant som var innvalgt for Tanangerlisten meldte i 2016 overgang til Senterpartiet.

3.2 Administrativ organisering

Sola kommune er bygget på en tonivåmodell. Det betyr at rådmannen sammen med kommunalsjefene og stabssjefene for organisasjon og økonomi utgjør det strategiske nivået i kommunen. Stillingene har to hovedfunksjoner: De har hovedansvar for strategisk utviklingsarbeid og utviklingsretning for Sola kommune som samfunnsaktør og arbeidsplass, og de har ansvar for helhetlig styring, oppfølging av resultater, drift og tjenesteutvikling. Kommunalsjefene ivaretar tjenesteområdene oppvekst og kultur, levekår og samfunnsutvikling, med ansvar for de underliggende virksomhetene.

Figur 3.2 Organisasjonskart

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sola kommune hadde ved inngangen av 2018 to kommunale foretak: Sola Tomteselskap KF, opprettet av kommunestyret 4. februar 2016, jamfør k-sak 6/16 Etablering av kommunalt tomteselskap, og Sola parkering KF, opprettet av kommunestyret 15. juni 2017, k-sak 38/17.

Formålet til Sola Tomteselskap KF er å organisere kommunens samlede ressurser og kompetanse i en hensiktsmessig organisasjonsstruktur som skal sikre at Sola kommunes behov for areal til kommunal tjenesteproduksjon og boligpolitikk dekkes på en rasjonell måte.

Sola parkering KF har vært operativt fra 1. januar 2018, og skal i første omgang arbeide med å innføre vilkårsparkering i Sola kommune fra og med årsskiftet 2019/2020 (når parkeringsanlegget ved nytt rådhus er ferdigstilt). Etter dette skal foretaket stå for drift og håndheving er kommunens parkeringsordning.

3.3 Styringssystemet

Sola kommune er en kompleks organisasjon som krever et styringssystemet som ivaretar både oppgavene og det administrative og politiske samspillet.

Styringen av Sola kommune skjer gjennom politisk vedtatte reglement, planer og strategier. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument, og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltning av arealressursene. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Kommuneplanen legger føringer for den kommunale aktiviteten, og er dermed et viktig beslutningsgrunnlag for sektorenes virksomhet, og er med på å sikre forutsigbarhet i planleggingen. Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige plangrunnlag, og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutvikling, behov for vern og utbygging og framtidig arealbruk. Arealdelen inneholder bestemmelser om hvilke prinsipper og forutsetninger som skal legges til grunn for den mer detaljerte planleggingen som skjer etter at arealdelen er vedtatt.

Ny kommuneplan 2019-2035, både samfunnsdel og arealdel, ble vedtatt i kommunestyret, k-sak 4/19, møte 7. februar 2019. Kommunes visjon, Ansvar for hverandre, videreføres i den nye kommuneplanperioden, og de nye verdiene, raushet, mestring og mot, implementeres i organisasjonen. I tillegg er det vedtatt fire nye strategiske mål. Les mer under del 1 – Samfunn og bærekraft.

Hvert fjerde år, og senest ett år etter kommunestyrets konstituering, skal kommunestyret vedta en planstrategi hvor kommunens planbehov for fireårsperioden blir fastsatt. Planstrategi for inneværende valgperiode ble vedtatt av kommunestyret i k-sak 60/16 i møte 6. oktober 2016.

Kommunal planstrategi skal være en vurdering av kommunens behov for planer i kommunestyreperioden, med utgangspunkt i en drøfting av sentrale utfordringer og strategier kommunen står overfor.

Kommunens totale plansystem består i tillegg av kommunedelplaner og temaplaner, og strategidokumenter knyttet til utviklingen av tjenester.

Kommuneplanens handlingsdel med fireårige delmål og strategier er konkretisert i handlings- og økonomiplanen. Med årlig rullering skjer konkrete politiske prioriteringer av tiltak innenfor den økonomiske rammen kommunen rår over. Årsrapporten er også en del av styringssystemet, og skal gi et helhetlig bilde av kommunens aktiviteter gjennom året, i tillegg til en grundig analyse av det økonomiske resultatet.

I kapittel 9 Vedlegg ligger det en oversikt over eksisterende planer og planbehov for kommunen 2016-2019.

Grafen under viser de viktigste elementene i styringssystemet:

Figur 3.3 De viktigste elementene i styringssystemet

 

 

 

 

 

3.4 Kommunens reglement og strategier

Saksbehandlings- og delegasjonsreglement

Etter kommunelovens § 39 skal kommunestyret vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og innstillingsrett det første året i valgperioden. Kommunestyret er det øverste kommunale organet, og det treffer vedtak på vegne av kommunen. Kommunestyret kan delegere sin myndighet ved å gi fullmakt til et annet og underordnet organ til å fatte beslutninger på det overordnede organets vegne. Sola kommune sitt delegeringsreglement er sist vedtatt i Sola kommunestyret 19. mars 2015, k-sak 13/15. Delegeringsreglementet regulerer ansvars-, myndighets- og oppgavefordeling mellom kommunestyret og andre politiske utvalg, og mellom politisk nivå og rådmannen.

Rådmannen har også utarbeidet en videredelegering av rådmannens myndighet til organisasjonen som en såkalt internt delegeringsreglement.

Økonomireglement

Økonomireglementet framgår som kapittel 2 i Delegeringsreglement for Sola kommune. Det regulerer økonomistyring i kommunen, og vedtas samtidig med delegeringsreglementet. Det framgår av økonomireglementet hvilke fullmakter som gis til kommunestyret, formannskapet, utvalgene, rådmannen og virksomheter. Det regulerer videre kravene til økonomirapportering basert på det gjeldende lovverket. Rådmannen har også innarbeidet månedlig økonomirapportering fra virksomhetene til rådmannen som et ledd i økonomistyringen.

Finansreglement

Kommunens finansreglement er sist vedtatt i k-sak 75/16 i møte 15. desember 2016. Den er i tråd med ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning. Finansreglementet gir overordnet rammer og retningslinjer for Sola kommunes finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er tillatt innenfor forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, langsiktige aktiva og gjeldsporteføljen. Reglementet skal hindre kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko, og forvaltningen skal foregå på en slik måte at den ivaretar hensynet til balanse mellom avkastning, risiko og likviditet. Fullmakter til rådmannen er også presisert nøye, og rådmannen utarbeider finansrapport tre ganger i året hvor eventuelle avvik i forholdet til reglementet rapporteres.

Kommunes strategier

Sola kommune har vedtatt flere strategier på overordnet nivå. Dette gjelder blant annet innkjøpsstrategi, arbeidsgiverstrategi, samfunnssikkerhet og beredskap, kommunikasjonsstrategi, HMS-strategi, FFF-strategi, digital strategi, folkehelsestrategi og samskapingsstrategi. Strategiene utarbeides av rådmannen og behandles som hovedregel i administrasjonsutvalget, eller som en del av større prosesser som f.eks. kommuneplanarbeidet. Strategiene gir føringer som kommunen legger til grunn i sitt arbeid på respektive fagområder, herunder overordnende prinsipper, mål- og styringsparameter, fokusområder etc.

3.5 Internkontroll og tilsyn

Som en del av årshjulet og rådmannens behov for en betryggende kontroll, gjennomføres flere overordnende internkontrollaktiviteter i løpet av året. Faste rapporteringer er organisert slik:

• Månedlig økonomirapportering fra virksomhetsledere til rådmannen
• Tertialvise rapporteringer - budsjettoppfølging fra rådmannen til formannskapet og kommunestyret
• Kvartalsvis rapportering av sykefraværet. Halvårsrapportene behandles i administrasjonsutvalget
• Halvårig avviksrapportering med videre behandling i administrasjonsutvalget
• Halvårlig rapportering av overtidslønn fra virksomhetsledere til rådmannen
• Halvårlig internrevisjon lønns- og ansattkontroll
• Årlig rapportering av HMS- og kvalitetsarbeidet
• Halvårlig beredskapsøvelse på overordnet nivå
• Årlig internkontroll av anskaffelse
• Vernerunde gjennomføres i alle virksomheter årlig

Hensikten med disse internkontrollene er å avdekke vesentlige avvik, og å sette i gang tiltak som skal sikre at kommunen planlegger, organiserer og utfører sin aktivitet i samsvar med lover og forskrifter. Internkontroll dreier seg i stor grad om å være beredt og å forebygge, og å gjøre dette på en slik måte at det gir trygghet for at kommunens utvikling går i ønsket retning. Rådmannen vil også presisere at mange internkontrollaktiviteter som utføres i kommunene ikke blir oppfattet som internkontroll, men som hensiktsmessige arbeidsformer som likevel bidrar til skjerpet oppmerksomhet i praksis. Internkontroll er sunn fornuft og god praksis satt i system.

3.6 ROS-analyser

Målet om overordnet ROS- og beredskapsplaner og minst én årlig øvelse i alle virksomheter og stabsavdelinger står ved lag. Det er fortsatt et stykke igjen før alle har dette på plass. Den årlige interne HMS-undersøkelsen som lederne svarer på, viser at det fortsatt er mange virksomheter og staber i Sola kommune som ikke har oppdatert helhetlig ROS (59 prosent), beredskapsplan (37 prosent) og minst én årlig øvelse (71 prosent). Det er lite endring fra tilsvarende egenrapportering i 2017.

3.7 Eierskap i selskaper

Kommunestyret vedtok i k-sak 8/15, møte 5. februar 2015, Eiermelding for Sola kommune. Den gir rammer for hvordan kommunen skal utøve sitt eierskap i selskaper, stiftelser og kommunale foretak. Formannskapet er delegert ansvar for løpende oppfølging av kommunale foretak og selskaper, i tillegg til oppfølging av aksjoner etter selskapskontroller. Kommunereformen medfører endringer i eierbrøken i selskapene. Revidering av eiermelding vil synliggjøre dette i neste valgperiode.

I 2016 ble det for første gang gjennomført folkevalgtopplæring i eierpolitisk strategi med følgende temaer:

• Prinsipper og retningslinjer for kommunens eierstyring
• Oppgaver, myndighet og ansvar som følger rollen som medlem av styre, bedriftsforsamling eller eierorgan
• Juridiske rammer for eierstyring for den enkelte selskapsform

Rådmannen legger opp til tilsvarende opplæring i hver valgperiode.

Det ble gjennomført selskapskontroll av Rogaland brann og redning IKS.

Det har vært følgende utvikling og endringer av eierporteføljen i løpet av 2018:

• I k-sak 18/17, møte 23.mars 2017, vedtok kommunestyret at Sola kommune sammen med Sandnes, Stavanger og Randaberg kommuner realiserer det fjerde regionale idrettsanlegget som en del av folkehallene. Som følge av dette har kommunen tiltrådt eierskap i Multihallen og Storhallen IKS med en eierandel på 10,6 prosent med virkning f.o.m. 1. januar 2018. Endelig godkjenning og ajourføring av selskapsavtaler ble vedtatt i kommunestyret 14. juni 2018, k-sak 39/18.

3.8 Kontrollutvalg

I henhold til kommuneloven har kontrollutvalget det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret. Kontrollutvalget rapporterer direkte til kommunestyret. Kontrollutvalgets hovedmål er å se til at kommunen følger opp lover og regler og retter seg etter politiske vedtak. I tillegg vil kontrollutvalget påse at virksomhetene drives målrettet, effektiv, etisk forsvarlig og til det beste for kommunens innbyggere. Videre skal utvalget påse at det føres kontroll med den økonomiske forvaltningen ved blant annet å følge med på kommunens økonomistyring og budsjettdisiplin i løpet av året via orientering om kommunens tertialrapporteringer.

Som et ledd i kontrollutvalgets tilsyn med kommunens forvaltning, har kontrollutvalget invitert administrative ledere for å orientere kontrollutvalget i aktuelle saker.

I løpet av 2018 presenterte økonomisjefen både Årsrapport 2017, tertialrapporter 2018 og rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 19-22 (denne sammen med rådmannen). Rådmannen orienterte om beredskapshåndtering i forbindelse med gasslekasjen på Sømme. Videre har kontrollutvalget behandlet skatteregnskap med kontrollrapport for 2017 (kemneren orienterte), og behandlet kommunes årsregnskap og gitt uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. 

Kontrollutvalget skal påse at det årlig blir gjennomført forvaltningsrevisjon i tråd med vedtatt plan.

Kontrollutvalget har i 2018 behandlet følgende rapport:

• Plansaker og planstrategi
• Varslingsrutiner og varslingshåndtering

Videre ble rapport om samhandlingsreform fulgt opp i KU.

I 2018 har KU bestilt følgende rapporter:

• Tiltak rettet mot risikoutsatte barn og unge – bestilt desember 2018
• PP-tjenesten – bestilt desember 2018

Kontrollutvalget vedtok i møtet i oktober 2018 at følgende saker skal prioriteres resten av sittende periode:

• PPT
• Forebyggende arbeid blant ungdom
• Barnevern

Når kontrollutvalget har behandlet en rapport om forvaltningsrevisjon, sendes denne over til kommunestyret for sluttbehandling. Når kontrollutvalget følger opp rapporten blir det sendt melding til kommunestyret om oppfølgingen.

Kontrollutvalget har også ansvar for å påse at kommunen fører kontroll med forvaltning av kommunens interesser i selskap m.m. (selskapskontroll). Kontrollutvalget har i 2018 behandlet selskapskontroll for Rogaland brann og redning IKS – rapport blir levert i 2018. Rapport IVAR IKS ble fulgt opp i 2018.

3.9 Etikk, likestilling og tiltak mot diskriminering

Sola kommune har som mål at alle skal ha likeverdige arbeids- og utviklingsmuligheter uavhengig av kjønn og kulturbakgrunn. Dette blir presisert under forhandlinger og i daglig drift.

3.10 Varsling

I oktober forelå forvaltningsrevisjonsrapporten om varslingsrutiner i Sola kommune. Forvaltningsrevisjonen viser at medarbeidere i Sola kommune har tillit til varslingsordningen og at det oppleves trygt å varsle. Sola kommune skal være en åpen og lærende organisasjon. Ansatte skal føle seg trygge i sitt ansettelsesforhold og oppleve å bli tatt på alvor ved varsling av kritikkverdige forhold.

Kommune har både avvik og varsling som en del av opplæringen for nye ledere og i den årlige HMS- opplæringen. Det er også utarbeidet e- læringskurs i avvik og varsling som er tilgjengelig for alle ansatte.

3.11 Statlige tilsyn

Fylkesmannen i Rogaland hadde høsten 2018 tilsyn med kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen har også gjennomført et hendelsesbasert tilsyn i forhold til opplæringstilbud for en elev, og tilsyn med NAV i forbindelse med kommunens plikter etter introduksjonsloven. I tillegg har Arbeidstilsynet gjennomført tilsyn med Sola sjukeheim som en del av landsomfattende tilsyn.

4.1 Utvikling og digitalisering

Organisasjonens innovasjonsarbeid, forenkling, forbedring og fornying (FFF), har pågått de siste fire årene. Kommunens medarbeidere har økt kompetanse på bruk av innovasjonsverktøy, testet nye løsninger og flere virksometer har funnet nye og bedre måter å levere tjenester på. FFF-arbeidet har engasjert medarbeidere og ledere bredt i organisasjonen, og i 2018 ble kommunen nominert til KMDs innovasjonspris, som en av Norges tre mest innovative kommuner.  

Arbeidet med FFF har fortsatt også i 2018. God ledelse er avgjørende for gode utviklings- og endringsprosesser, og arbeidet med å tilrettelegge for lederutvikling både for virksomhetsledere og 1. linjeledere har fortsatt i 2018. Programmet har i 2018 konsentrert seg om temaene: nye verdier, gevinstrealisering og implementering og utrulling av planer.

Gevinstrealisering handler om å sørge for at de gevinstene som var forventet av et prosjekt faktisk blir realisert. Gjennom lederutviklingsprogrammet har kommunens ledere fått opplæring i verktøy som bidrar til at man tenker nytt i gjennomføringsfaser av prosjektet, og jobbes målrettet mot realisering av gevinster.

Medarbeiderdagen ble arrangert for alle ansatte vår 2018. Tema for dagen var kommunens nye verdier, raushet, mestring og mot, og hvordan verdiene omsettes til praksis i hverdagen.

Digitalisering

Digital satsing har vært en sentral del av utviklings- og endringsarbeidet i kommunen i året som har gått. Digitalisering handler om å bruke teknologi til å forenkle, fornye og forbedre, og det handler om å tilby målrettede tjenester som er enkle å bruke, og som samtidig er effektive, sikre og pålitelige.

I 2018 vedtok kommunestyret kommunens første digitaliseringsstrategi for perioden 2018-2022. Strategien har satsingsområdene:

• Digital dialog og selvbetjening
• Digital arbeidshverdag
• Innbyggerinvolvering og digital medvirkning

I 2018 har arbeidet med digitalisering særlig hatt en satsing mot digital dialog og selvbetjening. Det er lagt ned et arbeid for å gi innbyggere i Sola kommune digitale førstevalg, særlig gjennom økt bruk av digital post, bookingsløsning for kontakt med saksbehandlere og videreutvikling av digital skjemaløsning.

Kommunene i Rogaland har gått sammen om et regionalt digitaliseringssamarbeid som har til hensikt å arbeide med digitale muligheter og løsninger i et fellesskap. Sola kommune er også med i KS` felles finansieringsordning for digitaliseringsprosjekt. Ordningen har som mål å utvikle digitale fellesløsninger for hele sektoren samlet.

4.2 Kommunikasjon

Kommunens språksatsing – klarspråk

Sola skal være en klarspråkkommune. Med klarspråk mener vi korrekt, klart og brukertilpasset språk, og målet er at vi skal ha et klart språk i alle våre tekster – fra brev og e-post til kommuneplan og nettsider.

Klart språk handler om å sette seg inn i målgruppens behov: Hva ønsker de av informasjon? I hvilken form og stil skal informasjonen formidles? Hva er det viktigste budskapet, og gjennom hvilke kanaler når vi målgruppa?

Høsten 2018 startet klarspråkarbeidet for alvor i kommunen. I forkant ble det søkt om og gitt tilskudd fra KS (Kommunesektorens organisasjon) til å bygge en kultur for klarspråk i organisasjonen, der de ansatte føler eierskap til arbeidet de gjør for å formidle et klart og tydelig budskap til innbyggerne i Sola. Arbeidet startet med virksomhetsområdet samfunnsutvikling i 2018, med gjennomføring av både klarspråkkurs og skriveverksteder. Det ble også etablert en prosjektgruppe for klarspråkarbeidet.

Ny grafisk profil og styrket tilstedeværelse i sosiale medier

Kommunikasjon som fagfelt er i stor utvikling. Sosiale medier, video og individrettet kommunikasjon overtar i stadig større grad for tradisjonell massekommunikasjon og informasjon. Den enkelte innbyggers mulighet for innsyn og deltakelse har økt betraktelig. Dette stiller store krav til omstilling i kommunens måte å kommunisere på, og gir i tillegg nye muligheter for å involvere innbyggerne mer i de demokratiske prosessene.

Det gode arbeidet med kommunikasjon i sosiale medier har fortsatt i 2018. I større grad enn tidligere inviteres innbyggerne nå til dialog og til å stille spørsmål. Alle spørsmål blir besvart, engasjementet øker og budskap når ut til flere innbyggere. De mest brukte sosiale kanalene benyttes til utadrettet kommunikasjon og informasjonsspredning, men også til å videreformidle innbyggernes innspill til kommunen. Dette bidrar til å styrke innbyggerinvolveringen.

Sola kommune fikk ny grafisk profil i 2018 som skal være en rød tråd i kommunikasjonen både internt og eksternt. Målet er én felles visuell identitet for å synliggjøre opplevelser, tjenester og tilbud fra Sola kommune, slik at det er tydelig hva fellesskapets midler går til.

4.3 IKT

Utbygging av WIFI innen levekår ble ferdigstilt i henhold til planen. Planleggingen av infrastruktur i nytt rådhus og nytt sykehjem, og forsterkninger i annen infrastruktur er gjennomført. Det jobbes tett med personalavdelingen om strømlinjeforming og integrering av sentrale systemer og rollebaserte tilganger. Det jobbes også med å få til redundans knyttet til løsninger som er kritiske for kommunen (nettverk, internett, telefoni).

Digitalisering er noe som påvirker IKT i høy grad, og som vil kreve mye ressurser i tiden som kommer. Kommunen samarbeider om dette på tvers av avdelinger, og de aller fleste vil bli berørt av dette i tiden som kommer.

Skolene oppgraderer også sine audiovisuelle løsninger fra Smart Board til 86 tommers skjermer, og alle lærerne har fått hver sin Chromebook.

4.4 HMS og kvalitet

Å bygge kultur har fortsatt i 2018 gjennom HMS-satsingsområde «jeg og vi med ansvar for hverandre». Utarbeidelse og implementering av verktøy og metoder for samhandlingsprosesser relatert til endring, omstilling og konflikter er prioritert.

Sola kommune er en IA- bedrift, og har fokus på inkluderende arbeidsliv og sykefravær. Sykefraværet totalt for 2018 var 7,9 %. Fra 2017 til 2018 har sykefraværet økt med 0,2 %, fra 7,7 % totalt i 2017. Det jobbes systematisk og målrettet med å redusere sykefraværet, og i 2018 har virksomhetene og ledere hatt opplæring i og fokus på roller, krav og forventinger i sykefraværsoppfølgingen. Det er også utarbeidet gode rutiner og kurs knyttet til forebygging og oppfølging.

Medarbeiderundersøkelsen 10-faktor ble gjennomført for andre gang i 2018. Medarbeiderundersøkelsen er et utviklingsverktøy hvor arbeidsgiver og arbeidstaker sammen skal reflektere over hva som skaper resultater og bygger en kultur og et arbeidsmiljø som gjør at medarbeiderne har det bra og lykkes i arbeidet. Oppfølgingsarbeidet er en viktig del av undersøkelsen, og fortsetter fram til neste medarbeiderundersøkelsen i 2020.

Helsefremmende arbeidsplasser har fått økt oppmerksomhet. Det innebærer oppmerksomheten mot forhold som bidrar til å bevare og fremme helse gjennom økt mestring og mer motstandskraft og overskudd. Medarbeiderskap og involvering fra medvirkningsapparatet har vært suksessfaktorer.

Risikoen for å bli utsatt for vold og trusler varierer etter næring og yrke. Vold og trusler kan potensielt skje i alle næringer og yrker der arbeidstakerne må forholde seg til tredjepersoner. Kvinner er mer utsatt enn menn, og en forklaring kan være at det er flere kvinner enn menn som arbeider i utsatte bransjer. Det er lagt ned arbeid i risikovurdering og tiltaksplaner av arbeidsmiljøet til ansatte, og dette arbeidet vil fortsette.

Avvik har en sentral plass i kommunens utviklingsarbeid, og er en del av kommunens internkontroll. Kontinuerlig fokus og opplæring på melding av avvik og avviksbehandling er nødvendig for å lykkes i arbeidet. Avvik er fast tema i HMS- opplæringen, og på forespørsel bistås enkeltvirksomheter i arbeidet med avvik. Sektorverneombudsmøtene har blitt brukt som arena for å innvolvere medvirkningsapparatet i arbeidet.

4.5 GDPR

EUs forordning GDPR ble innordnet i norsk personopplysningslov fra 20. juli 2018. Å opprette personvernombud ble obligatorisk for kommunene.

Prioritering har vært å fokusere på opplæring, informasjon og registrering av behandlinger og systemer. Det er gjennomført e-læringskurs i GDPR og informasjonssikkerhetskurs både for ledere og alle ansatte. Det har vært gjennomført workshop for tjenesteområdene for å få registrert behandlinger vi gjør med personopplysninger. Rutiner er gjennomgått og revidert. Det er inngått databehandleravtaler med mange av de som behandler personopplysninger for oss.

Vi har meldt 5 avvik til Datatilsynet. Fra innføring av GDPR til årsskiftet har vi registrert 34 avvik med potensiell risiko for personvernet. De fleste avvik er dokumenter på avveie. Avvikene er fulgt opp og lukket.

Risikobildet henger sammen med teknologisk utvikling og samfunnsutvikling. Personvern og informasjonssikkerhet må gjennomstrømme videre utviklingsarbeid.

4.6 Beredskap

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS) ble revidert i 2018. Samtidig med denne saken fikk kommunestyret seg forelagt saken Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap. Begge disse gir føringer for arbeidet med dette temaet i handlingsplanperioden.

Det pågår fortsatt aktiviteter for å sikre en mer robust grunnberedskap i Sola kommune. Virksomhetene forventes å ha egne risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner. Kurs og faglig støtte tilbys fra organisasjonsavdelingen og stabene i tjenesteområdene.

Risikobildet i Norge er i kontinuerlig endring, noe som skyldes samfunnsutviklingen og internasjonale forhold. Store endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, klimaendringer, legemiddelmangel og cyberkriminalitet er eksempler på områder som blir stadig mer tydelig som store utfordringer også for kommuner.

4.7 Opplæring

I 2018 implementerte kommunen e-læringssystem for alle ansatte. Det ble opprettet en egen e-læringsportal med kurs tilgjengelig for alle ansatte. Det ble også utarbeidet et introduksjonskurs for nyansatte, som tilbyr opplæring i blant annet kommunens strategiske mål, visjon og verdier, organisasjonsstruktur, varsling- og avviksystem og kommunens arbeid med FFF (forenkling, forbedring og fornying). Målet med et digitalt opplæringsprogram er at nye ansatte tidlig får god kjennskap til organisasjonen og til sentrale planer og satsinger.

Det er også gjennomført egen opplæring for nye ledere.

4.8 Lærling

Ved utgangen av 2018 var det 25 lærlinger i Sola kommune.

11 lærlinger fullførte sin læretid og tok fagprøve i sitt fag i 2018. Én lærling valgte selv å avslutte læreforholdet.

 

4.9 Dokumentbehandling

Gjennom hele 2018 har dokumentsenteret jobbet med utvikling av Websak og innføring av nye rutiner og arbeidsmåter. Ungdomsteam har nå overført sin saksbehandling via arbeidsflyter i Websak.

Documaster-prosjektet

Sammen med IKT har dokumentsenter avlevert alle ESA-databaser til Documaster som skal jobbe videre med datarydding og avlevering til Interkommunalt Arkiv i Rogaland.

I tillegg har både IKT og dokumentsenteret jobbet tett med digitalisering og samhandling mellom fagsystemer som kommunen bruker.

4.10 Seniorpolitikk

Senioravtalen gir ulike typer tiltak for ansatte som står i jobb etter fylte 62 år. Målet er å få flere seniorer til å stå i arbeidslivet og med det nytte kompetansen videre. 42 ansatte har inngått seniorpolitisk avtale i 2018.

 

4.11 Erkjentlighet

Ordføreren arrangerer en årlig tilstelning for å hedre ansatte med lang tids tjeneste. Det deles ut erkjentlighetsgave til personer som har vært ansatt i 25 og 40 år, og til ansatte som slutter etter 20 års tjeneste.

 

4.12 Ansatte

Bemanningsutvikling

Tabellene under viser aktive ansatte i Sola kommune i 2018. Stillinger som er midlertidig vakante er ikke med i uttrekket. Ansatte som har blitt omstilt er også med i tallene som fremkommer.

 

 

 

Lønnsutvikling

Det har i 2018 være en positiv utvikling lønnsutvikling totalt i kommunen, selv om kommunen hadde et moderat lønnsoppgjør.

 

Ansatte fordelt på kjønn, heltid og deltid

Oversikten viser at det fremdeles er kvinner som hovedsakelig arbeider deltid i Sola kommune. Sola kommune jobber aktivt for å få flere heltidsstillinger, blant annet i et samarbeid med KS. Det er satt ned en arbeidsgruppe fra Sola kommune som består av arbeidsgiver og tillitsvalgt.

 

5.1 Oppvekst og kultur

Innenfor oppvekstområdet har tverrfaglig samarbeid, kvalitets- og kompetanseheving, innbyggerinvolvering og forbedringsarbeid stått sentralt i 2018. Satsing på å forenkle, forbedre og fornye dagens tjenester er videreført i alle deler av virksomheten.

Kulturtilbudet i Sola er også under stadig utvikling, med flere nye aktiviteter og tiltak, samtidig som de allerede etablerte tilbudene er videreført. Kultur vil fortsette å skape gode opplevelser og møteplasser i samarbeid med innbyggerne.

 

Viktige resultater i 2018:

Bedre informasjon

Det helsefremmende arbeidet for barn og unge i kommunen er styrket. Skolehelsetjenestens tilbud er gjort mer tilgjengelig for elever, foresatte og ansatte. Informasjon om tilbudet, helsesykepleiers tilstedeværelse på skolen, og samarbeid med lærere ved skolen, gjør det mulig å drive helsefremmende arbeid i større grad.

For å gjøre hjelpetilbudene mer tilgjengelige, har det vært arbeidet med å utarbeide informasjon om hvor en kan henvende seg for å få informasjon og hjelp i ulike situasjoner. Denne informasjonen er lagt ut på kommunens nettsider. For å øke tilgjengeligheten har det også vært fokus på at det skal være lav terskel for henvendelser.

Samhandling, medvirkning og inkludering

Barnehager og skoler har jobbet videre med Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Prosjektet er en del av en nasjonal satsing. Målet er å heve kompetansen blant skole- og barnehageansatte, foreldre og elever, slik alle kan jobbe sammen om å skape et inkluderende miljø.

Det er utarbeidet en samarbeidsform som legger til rette for større grad av medvirkning fra barn, ungdom og deres familier. Denne tverrfaglige samhandlingen bidrar til at vurdering og hjelp gis på tvers av ulike virksomheter, og setter barnet og familien i sentrum. Barnehagene, skolene, helsetjenesten, barnevern, PPT og familiesenter deltar i dette.   

I 2018 gjennomførte kommunen et prosjekt for å identifisere og følge opp barn som er i, eller kan komme i, en vanskelig situasjon. Samarbeidsprosjektet mellom levekår, oppvekst og kultur, spesialisthelsetjenestene BUP Sola og Sola DPS, har fått statlige tilskuddsmidler. Kompetanseheving, bedre systemer og rutiner og god samhandling mellom tjenesteområdene har inngått i prosjektet.

PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) har arbeidet for å forbedre innbyggernes tilhørighet gjennom større grad av involvering og deltakelse i utarbeidelsen av spesialpedagogiske tilbud. Dette har PPT fått positive tilbakemeldinger på i årets brukerundersøkelse. Det store flertallet opplever at de blir tatt på alvor og blir involvert i arbeidet med spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp.

Forebygging og tidlig innsats

Tidlig innsats står sentralt i Sola kommunes arbeid for å sikre at flere elever gjennomfører videregående opplæring. Alle tre ungdomsskolene i Sola deltar i Glidelåsen-samarbeidet, som erstattet LOS-prosjektet i 2018, og som er et samarbeid mellom kommunen og Rogaland fylkeskommune. Målet er å hindre frafall ved å skape en trygg overgang til videregående skole for utsatte elever. I 2018 har seks ungdomsskoleelever deltatt.

Kultur for alle

Kulturtilbudet i kommunen er styrket med blant annet utvidet åpningstid på biblioteket og Feelgood Ungdomshus, kinofilm for seniorer og en økning i antall elevplasser på kulturskolen.

 

Dette jobber vi videre med:

Kvalitets- og kompetanseutvikling

Innenfor barnehageområdet arbeides det målrettet med å rekruttere og beholde gode fagpersoner, og samtidig nå målet om 50 prosent pedagoger og 50 prosent ansatte med fagbrev innen 2020.

For perioden 2018-22 er det opprettet en «Regional ordning for kompetanseutvikling» i barnehagene (ReKom) som organiseres via Fylkesmannen. Prosjektet skal gjennomføres som et barnehagebasert kompetanseutviklingstiltak – dvs. utviklingsarbeid som involverer hele personalet, og som foregår i den enkelte barnehagen. Målsetningen er at alle barn skal være i barnehager med høy kvalitet. Fra 2019 skal ReKom-midlene brukes til å realisere planen for kompetanseutvikling som hvert samarbeidsforum har besluttet. 

Stortingsmeldingen, Meld. St. 21 (2016–2017), Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen, gir føringer for hvordan kvaliteten i skolene skal utvikles i årene framover. To skoler har til nå deltatt i første pulje for skolebasert kompetanseutvikling i Sola. Høsten 2019 er det oppstart for andre pulje, hvor flere skoler blir med. I tillegg deltar alle skolene på ledersamlinger og fagdager i regi av DEKOM (Desentralisert kompetanseutvikling). Det er også etablert et innovasjonsfond, hvor lærere som samarbeider med forskningsmiljøet om tiltak som gir mer læring og bedre trivsel i klasserommet, kan søke om inntil 100 000 kroner. Tananger ungdomsskole søkte om midler i 2018, og fikk 78 428 kroner.

Fylkesmannen i Rogaland og Udir har tilrettelagt for et samlingsbasert kompetanseløft - Inkluderende barnehage- og skolemiljø. I 2018 søkte kommunen om deltakelse og fikk to skoler med kommunal SFO og fire barnehager med i pulje 2. Kommunen har søkt og fått innvilget plass til ytterligere tre barnehager og to skoler i en ny pulje. Hver pulje går over to år.

I 2018 har kompetanseheving vært en hovedsatsing også for Barnevernet. Personalgruppa deltar i videreutdanning knyttet til vold, overgrep, selvmordsforebygging og traumer. Utdanningen drives av RVTS (ressurssenter for vold, traumer og selvmordsforebygging) og går over to år. Utdanningen har en egen del som styrker ansatte på samtaler med barn. Videre har flere ansatte fullført ulike videreutdanninger og sertifiseringer.

Samskaping

For å kunne gi barn og ungdom rett hjelp, er det nødvendig å lytte til hvordan de selv opplever sin situasjon og den hjelpen de mottar. Flere virksomheter har utarbeidet rutiner for hvordan barn og ungdom skal informeres og involveres. I tillegg til brukerundersøkelser for barn og unge, gir dette nyttig informasjon i utforming av hjelpetilbudene. 

Evalueringen av ungdomsarbeidet i 2017 viste behov for økt ungdomsmedvirkning i utvikling av breddetilbudet i alle tre distrikt. Det er utarbeidet en ungdomsmedvirkningsstrategi som ledd i samskapingen med ungdomsgruppen.

Sammen med ungdom arbeides det med å utvide tilbudet ved Helsestasjon for ungdom, slik at også ungdom som bor utenfor Sola sentrum skal oppleve at de har en tilgjengelig og relevant, lavterskel helsetjeneste tilpasset deres behov.

Brukere, ledsagere og foreldre fra klubbene for mennesker med utviklingshemming tok i 2018 initiativ til en familiedag. Sammen med frivillige lag og ansatte i kulturområdet, bidro de til at om lag 700 besøkende fikk en flott opplevelse med en rekke aktiviteter. Tiltaket blir videreført i 2019.

Forenkling, forbedring og fornying (FFF)

Kommunens FFF-arbeid videreføres i samtlige virksomheter. Virksomhetene er godt kjent med metodikken, og flere har også gjort konkrete bestillinger for å se på et eller flere områder i sin organisasjon.

Digital kompetanse er en av fem grunnleggende ferdigheter som Kunnskapsløftet legger opp til, og som skal gjelde i alle fag. For å møte sentrale føringer og forventninger, og målsettingene i kommunens egen IKT-plan for skolen, er det avgjørende at det investeres i både trådløs infrastruktur og digitale enheter. Alle elever fra 8.-10. trinn har sin egen Chromebook til disposisjon for læring. Høsten 2018 startet utrullingen av Chromebook til elevene på 5. trinn.    

Helsestasjonens FFF-arbeid har fokusert på hvordan generell helseinformasjon kan formidles effektivt, slik at tiden kan brukes på individuell veiledning i stedet. Et eksempel er utvikling av digitalt nyhetsbrev som blir sendt ut til alle brukere av helsestasjonen.

Kommunens økonomi krever omstillingsevne og vilje på alle nivå. Skolene jobber med analyse av egen virksomhet og bemanningsbehov sett i lys av innført lærernorm.

 

Mål og status for barnehage
Barnehager

I Sola har vi 31 barnehager - 12 kommunale barnehager og 19 private barnehager, deriblant tre åpne barnehager. I tillegg har kommunen et senter for styrka barnehagetilbud, som yter tjenester innen spesialpedagogikk og flerkultur.

Per 15. desember 2018 er det 1 823 plasser i bruk. Som tabellen viser, reduseres det ordinære barnehagetilbudet. Det er tendens til økning av spesialpedagogiske vedtak og disse øker i omfang.

 

Kapasitet

Barnehagebruksplanen benyttes som verktøy for å dimensjonere nok barnehageplasser. Beregninger viser en tendens til underkapasitet i Tanangerområdet, og en overkapasitet sentrum og i sørabygda. Som følge av dette ble Skjalgstova barnehage avviklet i 2018. Handlingsrommet for å dimensjonere riktig ligger i de kommunale barnehagene.

Kompetansebygging

Kvalitetsplanen Den gode Sola-barnehagen er et godt styringsverktøy for felles fokus og kompetansebygging av sektoren. De fleste private barnehagene er jevnlig med på den opplæringen som skjer i kommunens regi.

Utvalgte nøkkeltall

 

Figur 5.1 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, justert for utgiftsbehov

 

Figur 5.2 Andel barn 1-5 år med barnehageplass

 

Figur 5.3 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage

 

Figur 5.4 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år

Netto driftsutgifter til barnehagetjenesten i Sola 2018, justert for utgiftsbehov, var kr 154 477 per innbygger (1-5 år). Det er kr 3 961 mer enn gjennomsnittet i kostragruppe 13, og nest høyest blant sammenligningskommunene. Utgiftsnivået er økt med kr 31 612 per innbygger de tre siste årene. Til sammenligning har utgiftene steget med kr 20 481 i kommunegruppen i samme periode.

Sola har høy dekningsgrad i barnehagetjenesten. I 2018 var dekningsgraden på 96,6 prosent. Det er flere private barnehager i Sola som tar inn barn bosatt i andre kommuner, og dermed bidrar til høy dekningsgrad i barnehagetjenesten. Den høye dekningsgraden kan delvis forklare det høye utgiftsnivået på barnehagetjenesten kommune.

Andel barn i kommunal barnehager er redusert de siste årene, og i 2018 er andel barn i kommunale barnehager på 37,7 prosent. Dette er lavere enn gjennomsnittet i kostragruppen og lavest blant sammenligningskommunene.

Kostratallene viser at Sola i årene 2015 til 2017 hadde mange barn under ett år i barnehage. Barn under ett år har ikke rett på barnehageplass, og kommunen får ikke rammetilskudd for denne gruppen. Det har tidligere ført til økte kostnader for kommunen. Innstramming på området har hatt effekt og fra 2017 til 2018 har andel barn 0 år med barnehageplass gått ned fra 6,1 til 1,5 prosent.

 

Mål og status for skoler, SFO og voksenopplæring 

Resultater på oppvekstområdet viser at elevene trives i skolen, har gode faglige resultater og gjennomføringsgraden i videregående skole er høy.

Vi i Sola

Det arbeides kontinuerlig for å fremme en mobbefri barne- og ungdomskultur med vekt på sosialt samspill og utvikling av god relasjonskompetanse hos alle aktører i skolen. Sammen med andre virksomheter har skolene nå fullført kompetansehevingsprosjektet VI i Sola, som skal styrke skolenes kompetanse i å avdekke, forebygge og håndtere mobbing og krenkende atferd i skolen.

Lærertetthet

Seks skoler har deltatt i forskningsprosjektet Two teachers, som undersøker effekten av økt lærertetthet i klasserommet. Intervensjonene ble avsluttet etter to år som en følge av vedtatt lærernorm sommeren 2018. Det forskes videre på effekten av lærertetthet.

God kapasitet

Skolestruktur og kapasitet som ble vedtatt i gjeldende skolebruksplan er fulgt opp. Ny ungdomsskole i sentrum, Kjerrberget skole, vil stå ferdig til skolestart 2021. Kapasiteten ved flere skoler øker blant annet ved at datarom omgjøres til klasserom. Kommunen opplevde for første gang på mange år en nedgang i elevtallet høsten 2018.  

En liten nedgang, men fortsatt best

Avgangselevene fra grunnskolen våren 2018 fikk litt lavere karakterer enn de som gikk ut året før. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (avgangskarakterer) gikk ned med 0,6 poeng fra 43,3 i 2017 til 42,7 i 2018. Sola har likevel best resultat av de fire kommunene vi sammenligner oss med (Stavanger, Sandnes, Klepp og Randaberg).

Utvalgte nøkkeltall for skole

Figur 5.5 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202,215,222,223) pr. innbygger 6-15 år justert for utgiftsbehov

 

Figur 5.6 Gjennomsnittlige grunnsklepoeng

 

Figur 5.7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-10 årstrinn - enhet personer

 

Figur 5.8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8-10 årstrinn - enhet personer

 

Når det gjelder netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger mellom 6-15 år, justert for utgiftsbehov, bruker både Stavanger, Klepp og Kostragruppe 13 mer enn Sola.

Sola har mindre elevgrupper på 1.-10. årstrinn enn sammenligningskommunene og Kostragruppe 13, noe som er kostnadsdrivende.  Sola hadde i 2017 den høyeste gjennomsnittlige gruppestørrelsen på ungdomstrinnet 8.-10. årstrinn av sammenligningskommunene og Kostragruppe 13. I 2018 er det kun Klepp som ligger lavere, mens Stavanger, Sandnes og kostragruppe 13 ligger høyere. Gruppestørrelsene i Sola har gått ned fra 2017 til 2018 blant annet som en følge av økninger i vedtak om spesialundervisning for 1.-10. årstrinn og 8.-10. årstrinn.

 

Mål og status for barnevern:

Barneverntjenesten i Sola har god kvalitet på sitt arbeid. Frister overholdes og lovkrav følges opp. Tjenesten har imidlertid ikke oppdatert og ferdigstilt alle tiltaksplaner. Kvaliteten på planene og arbeidet med involvering av barn og foreldre i egne planer er likevel god, og det jobbes videre med å sikre at alle tiltaksplaner er oppdaterte og ferdigstilte. 

Barneverntjenesten har oppdatert sine evalueringsrutiner og utbedret flere maler i fagprogrammet i løpet av 2018.

Barns medvirkning

I juli 2018 ble det gjort endringer i barnevernloven. Barneverntjenesten har arbeidet med å implementere og følge opp lovkrav i den forbindelse. Målet har vært at barns medvirkning skal styrkes og barnevernets oppfølgning av barn og foreldre skal bli bedre. God dokumentasjon i barnevernssakene og økt fokus på barn og familiers nettverk har vært viktige satsingsområder i år.

Barneverntjenesten jobber sammen med «barnevernproffer» fra Forandringsfabrikken (et kunnskapssenter som gjennom ti år har hentet inn kunnskap fra barn om hvordan hjelpesystemer og skole oppleves for dem). I 2018 har verdier og barnesyn vært fokusområder.

Informasjon om barnevernet

I arbeidet med å redusere frykt og myter rundt barnevernet, har barneverntjenesten etablert et spennende samarbeid med Muslimsk fellesråd Rogaland. Dette gir god anledning til å informere om barnevernstjenesten. I tillegg er det etablert flere gode treffpunkter gjennom voksenopplæringen.

Utvalgte nøkkeltall for barneverntjenesten

Figur 5.5 Netto driftsutgifter (funksjon 244,251 og 252) per barn i barnevernet justert for utgiftsbehov

 

Figur 5.9 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år

 

Figur 5.8 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk

 

Netto driftsutgifter per barn i barnevernet i Sola viste en relativt sterk økning i 2016, men har etter dette vært ganske stabilt. Sola har høyere utgifter per barn i barnevernet sammenlignet med Sandnes og Klepp, men lavere utgifter enn Stavanger og kostragruppe 13.

Sola kommune har de siste fire årene lavest andel barn med tiltak i aldersgruppen 0-17 år. Dette kan henge sammen med satsing på tidlig innsats og tilbudene som gis av familiesenteret og ungdomsteamet. Andel barn med barnevernstiltak i aldersgruppen 0-17 år økte noe i Sola og Klepp fra 2017 til 2018, mens andelen var mer stabil i øvrige sammenligningskommuner og kostragruppe 13.

 

Mål og status for barn, ungdom og familie:

Helsestasjon, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom, familietjenesten og ungdomsteam er organisert under barne-, ungdoms- og familietjenesten. Kompetanseheving og tverrfaglig samarbeid har vært prioriterte områder dette året.

Økt kvalitet og lik behandling

Ansatte i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom har gjennom hele 2018 arbeidet med hvordan ny Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal bidra til at praksis er i tråd med nasjonale føringer for tjenesten. Det er utviklet lokale program for tjenesten som skal bidra til at hovedsatsingsområder og spesifikke krav blir ivaretatt. Målet er økt kvalitet og et mest mulig likt tilbud til alle familier i Sola.

Kompetanseheving

Helsesykepleiere og jordmødre har fått opplæring i NBO (Newborn Behavioural Observation). Dette har bidratt sterkt til å øke kvaliteten på veiledningen i hvordan foreldre kan lese og tolke babyens signaler. Ved hjelp av tilskuddsmidler får nå alle nybakte familier tilbud om hjemmebesøk av jordmor (i tillegg til helsesykepleier) rett etter hjemkomst fra sykehuset. Andelen hjemmebesøk av helsesykepleier til nybakte familier øker hvert år, og er nå oppe i 85 prosent.

Bedre tilgjengelighet

Skolehelsetjenesten er også styrket gjennom tilskuddsmidler, slik at tilgjengeligheten for elever er bedre. Undervisningsopplegg om psykisk helse, pubertet, seksuell helse, krenkelser og vold tilbys nå systematisk til alle skoler.

Tidlig hjelp

FIT (feedback informerte tjenester) blir nå rutinemessig brukt for å innhente barn/unge og foresatte sine tilbakemeldinger på om hjelpen har effekt. Det ble i 2018 opprettet samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress for å prøve ut verktøyet «stepped care». Gjennom å screene for traumer er målet at barn skal få rett hjelp tidlig.

Tett på

I 2018 har ungdomsteamet i kommunen økt sin tilstedeværelse på skoler, og andre arenaer hvor ungdommer oppholder seg. Forebyggende undervisning for skoleelever og foreldre/foresatte har også økt i omfang. For at viktige voksne kan støtte ungdommen til god utvikling, er det gitt Informasjon til foresatte og ansatte i kommunen om rusmiddelbruk.

Samarbeidsprosjektet, Tett På, mellom ungdomsteam, fritid, helsesykepleier og skole har bidratt til å styrke det tverrfaglige samarbeidet om utsatte elever i 2018.

Utvalgte nøkkeltall for barn, ungdom og familie 

Figur 5.9 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste per innbygger 0-20 år

 

Figur 5.10 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste per innbygger 0-5 år

 

Figur 5.11 Årsverk av helsesøstre per 10.000 innbyggere 0-5 år, funksjon 232

 

Sola kommune har fortsatt høyest netto driftsutgifter til forebygging sett i forhold til kommunene vi sammenligner oss med og Kostragruppe 13. Dette gjelder både per innbygger 0-20 år og 0-5 år. Dette kan skyldes at Sola kommune har fokus på tidlig innsats. Det har ikke vært anledning å korrigere disse tallene for utgiftsbehovet.  Antall årsverk helsesøster per 10 000 innbyggere for barn i aldersgruppen 0-5 år er høyere i Sola enn i nabokommuner, men er nå en del lavere enn i kostragruppe 13.

 

Mål og status for pedagogisk-/psykologisk tjeneste (PPT):

PPT er en tjeneste for barn, unge og voksne med særlige utviklings- og opplæringsbehov. PPT har i 2018 fortsatt å prioritere tidlig innsats både i barnehage- og tidlig skolealder, arbeidet for inkluderende læringsmiljøer og deltatt aktivt i antimobbearbeidet gjennom prosjektet VI i Sola.

Forbedring på agendaen

PPT gjennomfører møter hver 14. dag knyttet til forbedringstemaer. Den største forbedringen for 2018 har vært et nytt fagprogram for PPT. Det innebærer et fullelektronisk arkiv og mulighet for å kommunisere elektronisk med foreldre på en trygg og sikker måte. Dette er tidsbesparende både for PPT og foreldre/foresatte.

Styrking av det systemrettede arbeidet

Arbeidet med organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling og omgivelsene rundt barnet har bidratt til at flere barn og unge kan bli ivaretatt innenfor den ordinære opplæringen, og færre vil ha behov for spesialundervisning. På denne måten vil flere barn og unge få hjelp tidlig og vil kunne forhindre større økonomiske kostnader for kommunen på et senere tidspunkt.

 

Mål og status for kultur:

Kulturområdet består av virksomhetene kulturskole, bibliotek og fritid, i tillegg til driften av kulturhuset og arbeidet innen det generelle kulturområdet. Mål og visjon for kultursektoren er Kultur for alle!

God brukertilfredshet

Kommunen har et aktivt og engasjert kulturliv, med bred deltagelse innen en rekke ulike aktiviteter. Det er stor aktivitet i de mange lag og foreningene i kommunen, samtidig som de kommunale tilbudene også viser til både god brukertilfredshet og høye brukertall. To gode eksempler fra 2018 er sommerkonserter hver onsdag i sommerferien, som samler over 200 seniorer i foajeen til musikalske innslag fra lokale artister, og familiefilm i hovedsalen på kulturhuset med opp mot 300 besøkende.

Høydepunkter

Et høydepunkt i 2018 var Skutefest i Tananger, som var en del av den store Tall Ship-festivalen i regionen. Mange flotte seilskuter lå til kai i havnen, og sammen med aktivitetene i tilknytning til skutefesten, tiltrakk dette flere tusen besøkende langs kaiene hele dagen.

Barnas store julerevy er et viktig trekkplaster, noe som gir gode leieinntekter og stor aktivitet på kulturhuset. Antall besøk har økt for hver år, fra 750 besøkende ved oppstart i 2001, til rundt 25 000 besøkende og 52 forestillinger av juleshowet «Svartnissen og sønn» i 2018. Nytt i år var tre egne forestillinger, kun for voksne. I 2017 var besøkstallet på 23 000.

Makerspace

Tjenestetilbudet for øvrig er økt med Makerspace rom (et kreativ rom for innbyggerne med symaskin, overlockmaskin, datamaskin, vinylkutter og 3D-printer) på biblioteket. Biblioteket har innført utvidede åpningstider, med ubetjent bibliotek før og etter den bemannede åpningstiden.

Økning innen fritidskontakter

I 2018 har det vært en økning i antall vedtak knyttet til fritidskontakter (tilrettelagt fritid). Her kan personer eller familier - som på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer trenger hjelp til få en aktiv fritid eller komme ut av en isolert tilværelse - søke om tilrettelagt fritid. Tjenesten har hatt en gradvis økning i vedtak siden 2012. I 2018 har antall vedtak økt fra 127 til 132. Dette utgjør en økning på 9 prosent.

Støtte til aktiviteter

I arbeidet mot barnefattigdom ble det i 2018 gitt ut 100 aktivitetskort. Aktivitetsbaserte lag som har medlemmer som ikke kan betale kontingent og/eller turneringsutgifter får refusjon for tapte inntekter. I 2018 fikk 8 lag støtte – de fleste var idrettslag. Lagene rapporterer at det blir stadig flere barn som ikke kan betale kontingenter og turneringer. Det ble i 2018 utbetalt kr 124 000 mot kr 84 000 i 2017.

Populært kulturskoletilbud

Kulturskolen har i 2018 hatt en liten økning i antall elevplasser og brukere, samtidig som også antallet på venteliste har økt noe.      

Danseundervisningen i kulturskolen har fått et løft i 2018. Gjennom å kombinere ulike stillinger har kulturskolen fått tilført ny kompetanse, som betyr et utvidet tilbud for ulike nivåer, sjangre og målgrupper. Ny korpsdirigent for Tananger skolekorps ble rekruttert gjennom samarbeid med Sola Brass Band. Omdisponering av stillingsressurser har også gjort det mulig med fortsatt utprøving av faget visuell kunst.

Gjennom kulturskolens samfunnsmandat som kulturelt ressurssenter, opptreden/formidling på over 50 arrangementer i året, samt samarbeidsprosjekter med barnehage og skole, er brukertall og nedslagsfelt langt større enn antall elevplasser.

Utvalgte nøkkeltall kultur

Det har også i 2018 vært fokus på å styre aktivitet og drift innenfor de økonomiske rammebetingelsene. Gjennom målrettet arbeid og god budsjettdisiplin kan sektoren under ett rapportere om et tilfredsstillende økonomisk resultat. Økte inntekter gjennom salg, utleie og billettinntekter på kulturhuset, spesielt i årets to siste måneder, er grunnen til mindreforbruket.

Figur 5.12 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner

 

Figur 5.13 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk og kulturskoler, per bruker

 

Figur 5.14 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole, prosent

 

Figur 5.15 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger i kroner

 

Figur 5.16 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år

 

Sola bruker fortsatt mer på kultur enn Klepp, Sandnes og Kostragruppe 13, men likevel en del mindre enn Stavanger, målt i kroner per innbygger. Høyt aktivitetsnivå på kulturskolen er med på å øke den totale kostnaden til kultur per innbygger. Sola har lavere brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per bruker, sammenlignet med Stavanger, Sandnes og kostragruppe 13, men fortsatt høyere enn Klepp. Sola kommune har fremdeles høyest andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole sammenliknet med Sandnes, Stavanger, Klepp og Kostragruppe 13. Kulturskolen har også et betydelig antall brukere som ikke er i grunnskolealder. Dette indikerer at kulturskolen i Sola har en effektiv drift.  Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger er lavere i Sola enn Stavanger og Kostragruppe 13, men noe høyere enn Sandnes og Klepp.

5.2 Levekår

Tjenesteområdet levekår skal utvikles i tråd med Kommunedelplan for tjenesteutvikling i helse- og velferdstjenesten 2017-2029. Arbeidet med nye og endrede tjenester, nye løsninger og andre måter å jobbe på, har fortsatt i 2018. Målet er å bidra til økt livskvalitet og mestring i befolkningen, og samtidig opprettholde funksjonsnivået blant innbyggerne så lenge som mulig.

Levekår består av sju virksomheter i tillegg til stabsfunksjoner, som tilbyr pleie og omsorg, psykiatri, behandling, rehabilitering og sosiale tjenester.

 

Viktige resultater for 2018:

I 2018 er det gjennomført flere brukerundersøkelser i helse- og omsorgstjenestene. Innbyggerne er i stor grad fornøyde med tjenestene de får, og med måten tjenestene leveres på.

Implementering av kommunedelplanen for helse- og velferdstjenestene i kommunen har vært et viktig satsningsområde i 2018. Andre prioriterte oppgaver har vært omstillingsarbeid, forenkling, forbedring og fornying (FFF), i tillegg til oppfølging av Rogaland revisjons rapport om Samhandlingsreformen.

Økt samhandling

Levekår har arbeidet målbevisst mot økt samhandling og styrking av pårørendes og frivilliges rolle i tjenesteutviklingen. Gjennom tilbud som Frisklivsentralen, Psykisk helse og rus og rehabilitering, tar innbyggerne medansvar for sin egen rehabilitering og behandling. Blant annet er Pårørendekvelder innført. Kirkens bymisjon starter opp i Stangelandsenteret og Frivillighetssentralen inngår i kommunal drift ved kultur og fritid.

Hjemmetjenesten, hjemmerehabilitering og korttids- og rehabiliteringsavdelingen jobber med gode pasientforløp gjennom «hva er viktig for deg»-metodikk. Det har blitt jobbet godt med dette over tid og arbeidet vil kreve utholdenhet for å sikre implementering i tjenestene.

Fokus på egenmestring

Psykisk helse og rus implementerer recovery-metodikk, og har økt kompetansen hos personalet på området. Det er også tatt i bruk selvhjelpskurs og mer fokus på grupper fremfor individuell hjelp. Blant annet er det i 2018 opprettet flere IMR-grupper (IMR = IllnessManagementRecovery, eller egenmestringsgrupper). Resultatene er økt rehabilitering og økt mestring hos innbyggerne.

Digitale tjenester

Innen velferdsteknologi er det startet flere gode initiativ knyttet til digitalisering og forenkling. Kartlegging og tilrettelegging for eRom (mobil pleie på institusjoner) har forbedret dagens mobile pleie for hjemmetjenestene. Mobil pleie er nå tilrettelagt og tatt i bruk i alle virksomhetsområdene hvor løsningen passer inn i tilbudet. Det er innført digital postgang ut til innbyggerne gjennom løsningen SvarUt. Elektroniske skjema for enklere søknader om helsetjenester på nett er innført. NAV har tatt i bruk DigiSos (nasjonal løsning) som gjør det enklere å søke om sosialtjenester. Digitaliseringen blir tatt godt imot, tiltakene forenkler hverdagen for de som jobber i tjenestene og det skaper større trygghet og forutsigbarhet hos innbyggerne.
 

Dette jobber vi videre med:

Velferdsteknologi

Det satses videre på velferdsteknologiske løsninger i kommunen og samtidig er det tett samarbeid med andre kommuner. Sola kommune leder et interkommunalt prosjekt innenfor velferdsteknologi. Prosjektet omfatter nå 14 kommuner og skal gå frem til 2020. Gjennom prosjektet skal nye velferdsteknologiske løsninger testes ut og settes i drift. Høsten 2018 ble det blant annet gjort en felles anskaffelse av elektronisk medisineringsstøtte for alle deltakerkommunene. Prosjektet yter ellers støtte i prosessen med å implementere ny teknologi i kommunene, i tillegg til å gi et kompetanseløft gjennom Velferdsteknologiens ABC, gevinstrealisering og kartlegging av tjenestereiser.

Samhandling

Hospitering på tvers av virksomhetene har vært et viktig tiltak i 2018 for å bedre samhandling og tjenesteutvikling på tvers i egen organisasjon. Dette arbeidet blir videreført og vil være viktig også i 2019.

Utbedring av kommunale boliger

Det er 15 innbyggere som venter på kommunal bolig. De ledige boligene sammenfaller ikke med innbyggernes behov, i størrelse og utforming. Ti av dem som venter bor allerede i en kommunal bolig, men har endret behov. Flere av boligene som venter på oppussing har ett soverom. Det vurderes behov for kjøp av en til to boliger med flere soverom i løpet av 2019.

Rekruttere og beholde dyktige medarbeidere

Fagkompetansen på sykehjemmene er god, men det vil være avgjørende å sikre gode søkere til stillinger innen hele levekårsområdet i årene framover. I 2018 er det gitt et rekrutteringstillegg som medfører at kommunen lønnsmessig er på lik linje med Stavanger kommune og over sykehuset, når det gjelder nybegynnerlønn. For å øke det reelle antallet årsverk i omsorgstjenestene har det vært fokus på å øke andelen ansatte som arbeider heltid i tjenestene. Kommunen deltar blant annet i prosjektet Nytt blikk, hvor målet er å øke antall heltidsstillinger.

Mål og status:

Pleie og omsorg

Pleie og omsorg i Sola kommune består av Tjeneste- og koordineringskontoret, Miljøtjenesten, Psykisk helse, Fysio- og ergoterapi, og sykehjemmene, Sola sjukeheim, Sola bo- og hjemmetjenester og Tananger bo- og hjemmetjenester (Tabo).

Målene for virksomhetene er knyttet opp mot kommunedelplanen Kommunedelplan for tjenesteutvikling i helse- og velferdstjenesten 2017-2029. Virksomhetene har i 2018 jobbet internt med å utarbeide handlingsplaner knyttet opp mot kommunedelplanen.  Alle virksomhetsledere og avdelingsledere deltar i kommunens lederutviklingsprogram.

Hovedmål:

1. Det skal ytes pleie- og omsorgstjenester ut fra individuelle behov, og tjenestene skal bidra til å opprettholde livskvalitet
2. Det skal fremmes økonomisk og sosial trygghet ved å hjelpe personer over vanskelige livssituasjoner
3. Det skal arbeides med forebyggende arbeid på ulike felt for å bidra til at innbyggerne har best mulig helse 
4. Det skal legges til rette for at livskvaliteten for alle innbyggerne styrkes gjennom aktivt samfunnsengasjement og kulturell deltakelse i et trygt lokalmiljø

Styringsparameter/mål 2018:

 

Tjenestereiser

I løpet av året har virksomhetene søkt bistand hos utviklingsavdelingen i kommunen og gjennomført ulike FFF-prosesser (forenkling, fornying og forbedring). Flere virksomheter har tatt i bruk tjenestereiser som verktøy for å gjennomføre prosesser, hvor hensikten er å forstå mennesker og hvordan tjenestene må passe inn i deres hverdag.

Økning i bruk og etterspørsel

I 2018 har antall vedtakstimer og antall innbyggere som får bistand av hjemmetjenesten økt. Antall vedtakstimer for praktisk bistand er redusert med 13,8 prosent i 2018, samtidig har hjemmesykepleie økt med 8,2 prosent. Videre ser vi at antall brukere med praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie har økt med 16 prosent.

I 2018 benyttet 39 innbyggere seg av privat leverandør for avlastning, mens 24 innbyggere brukte kommunal avlastning. Det har vært en økning fra 2017 på privat avlastning. Fire innbyggerne benyttet seg av private miljøtjenester.

Brukerstyrt personlig assistanse utført av private har økt fra fem til sju i 2018. Mottakere av omsorgslønn har økt med rundt 15 prosent i 2018.

Det er økning i bruk av sykepleieklinikk, hjemmerehabilitering og andre lavterskeltilbud. Det er også en økning i vedtak på hjemmetjenester, men det er nedgang i praktisk bistand. Det er positivt at tjenestene på laveste tjenestenivå benyttes mer. Økning i hjemmetjenester kan ses i sammenheng med målet om at innbyggerne bor hjemme lengre, dermed får denne gruppen større funksjonsutfordringer. Årsak til nedgang i praktisk bistand hjemmehjelp kan ha sammenheng med at flere kjøper tjenesten privat eller har familie som hjelper til.

Kommunalt hjelpemiddellager har økt antall henvendelser. Hjelpemiddellageret fikk tilført ressurser i 2018 og har gitt kortere responstid på utlevering, innhenting og reparasjoner.

Rask psykisk helsehjelp

Rask psykisk helsehjelp (RPH), som innebærer korttids behandlingstilbud i kommunen for personer over 16 år med mild til moderat angst, depresjon, begynnende rusproblemer og/eller søvnvansker, startet opp i 2017. Til nå har 141 innbyggere benyttet seg av tilbudet. Virksomheten jobber etter en trappetrinnsmodell hvor første trinn er rask psykisk helsehjelp. Ved behov vil innbyggerne gå videre på KIB (kurs i belastningsmestring) og kurs i IMR (Illness management and recovery). Gjennomsnittlig ventetid for å delta i programmet er 12,7 dager. Det jobbes videre med å finne gode metoder for å innhente rapporter på arbeids- og sykemeldingsstatus etter endt behandling. Alle deltakerne som avsluttet behandling i 2018 hadde færre symptomer både på angst og depresjon.

Korttidsplasser

I 2018 var dekningsgraden på korttidsplass 96,2 prosent. Tallet er omtrent uforandret fra 2017. Målet om 100 prosent dekningsgrad i statistikken vil innebære et konstant overbelegg på korttidsavdelingene i kommunen. Et fullt belegg vil tilsi 97 prosent, i lys av at utskrivningsdagen ikke regnes med.

Korttidsavdelingen har i perioder hatt kapasitetsutfordringer. Dette har medført at kommunen ikke har klart å ta imot alle utskrivningsklare pasienter fra sykehuset som har behov for institusjonsplass fra første døgn. I noen perioder har det vært ledige senger, men dette har ikke sammenfalt med perioder med mange utskrivningsklare innbyggere fra SUS. Sola kommune er registrert med 464 døgn for pasienter som var meldt utskrivningsklare fra SUS i 2018. Dette er en nedgang på 104 døgn sammenlignet med 2017. Øyeblikkelig hjelp-plassene ble benyttet i 170 døgn i 2018 noe som er langt høyere enn i 2017 med 91 døgn.

Rehabilitering og helsefremmende aktivitet

I 2018 mottok 105 personer hjemmerehabilitering. 45 prosent er avsluttet og har ikke behov andre tjenester, 42 prosent har uendret behov for tjenester etter gjennomført rehabilitering, og 14 prosent avsluttet rehabiliteringen med et økt behov for kommunale tjenester.

Frisklivssentralen hadde 134 deltakere i 2018, hvorav 87 var nye deltakere. Frisklivsentralen, som blant annet tilbyr livsstilsveiledning, kostholdskurs og gruppetrening, samarbeider tett med Rask psykisk helsehjelp (RPH) og Familiesenteret.

I overkant av 100 innbyggere deltok ukentlig på treningsgrupper for 60 år+ eller nettbasert trening på Stangelandssenteret og i Tanangerhallen. Det er tilsvarende deltakelse som i 2017. I tillegg tilbys ni gruppetreninger for eldre med dårlig funksjon ved Sola sjukeheim og Tabo.

Arbeidstrening

Det er få passive stønadsmottakere. Årsaken er i hovedsak helseutfordringer eller at de venter på avklaring. I 2018 har 42 personer deltatt i kvalifiseringsprogrammet, og i gjennomsnitt har det vært 30 personer i arbeidstrening. Dette gjelder både for deltakere som har avsluttet introduksjonsprogrammet og stønadsmottakere under 30 år.

Flere kommunale enheter tilbyr arbeidstrening uten at det er opprettet formelle avtaler med hver enhet. I 2018 overtok arbeidstreningsseksjonen store deler av NAVs koordinering av arbeidstreningsplasser. Noe som har resulterer i tettere oppfølging på arbeidsplassen.

Utvalgte nøkkeltall

5.3 Samfunnsutvikling

Tjenesteområdet samfunnsutvikling består av fagstab og tre virksomheter: kommunalteknikk, eiendom og areal.

Sentrumsområdene i både Sola og Tananger er under utvikling, og for Sola sentrum er utbyggingen i gang med nytt rådhus og nytt sykehjem. Kontrakten for bygging av ny kirke i Sola sentrum ble signert desember 2018, og områdeplanen for Tananger sentrum ble godkjent. Arkitektkonkurranse for torget skal holdes våren 2019.

Regionalt har samfunnsutvikling tett samarbeid med både nabokommuner, Rogaland fylkeskommune, selskaper og statlige myndigheter. I 2018 har spesielt Bymiljøpakken vært et viktig tiltak for å ta bort trafikktoppene, redusere køene, og minske utslippene. Målinger har vist at de nye bomringene og rushtidsavgiften resulterte i tre prosent mindre trafikk på veiene og en reduksjon i biltrafikken på syv prosent. Målet på sikt er null vekst i personbiltrafikken og samtidig bidra til å nå klimamålene over tid.

 

Viktige resultater i 2018: 

Ny kommuneplan

Kommuneplanen er kommunens viktigste verktøy for overordnet og langsiktig samfunnsplanlegging. Høsten 2018 ble kommuneplanen 2019-2035 med høringsuttalelser ferdigstilt. Gjennom denne planen skal kommunens rolle som samfunnsutvikler og kommuneplanen som overordnet styrings- og utviklingsdokument styrkes. Samtidig skal den bidra til å forberede kommunen på usikker befolkningsutvikling og strammere økonomiske rammer i årene som kommer. Planen skal også sørge for at samskaping implementeres som overordnet strategi for kommunens arbeid og i tillegg bidra til at alle i kommunen tenker "helse i alt vi gjør".

Nye digitale løsninger

I løpet av året har kommunen innført digitale løsninger som tillater innbyggerbooking, gir innsyn i nyttige kartløsninger og gir mulighet for å gi innspill til planer via kommunens nettside.

I 2018 jobbet kommunen aktivt med salg- og kjøp av arealer til kommunal tjenesteyting og avtaler med kirke og museum.  Videre har kommunen forhandlet med Stavangerregionen Havn om salg av arealer i Risavika. Samfunnsutvikling har tett dialog og samarbeid med Sola tomteselskap KF om behov for nye områder og om utvikling av tomter for den kommunale tjenesteyting.

Vellykkede byggeprosjekter

I 2018 ble blant annet rehabilitering av Tananger svømmehall, ny skytehall og to småhus ferdigstilt innenfor budsjett. I tillegg til andre mindre investeringsprosjekter. Dysjaland SFO er også bygget opp igjen etter brannen, våren 2018.

Besparelser på avløpsanlegg

Kommunen har systematisk gått gjennom avløpsanlegg i Sørabygda og lett etter fremmedvann på ledningene. Det er blitt oppdaget flere feilkoblinger og innlekk som er stoppet. Dette har medført redusert forbruk og gjenvunnet kapasitet på ledningsnettet. I tillegg har Kommunalteknikk samarbeidet med Avinor i forbindelse med å redusere påslipp til offentlige avløpsanlegg fra flyplassens interne anlegg.

 

Dette jobber vi videre med:
Regionalt samarbeid og utvikling

I 2017 startet arbeidet med revisjon av Regionalplan Jæren, og fagstab samfunnsutvikling bidrar aktivt i arbeidet. Dette arbeidet griper inn i Bymiljøpakken og Byvekstavtale på flere områder; samordnet areal og transport, levende sentrumsområder og gode bomiljø kan nevnes som eksempler. Parallelt arbeider Stavanger, Sandnes og Sola med en felles kommunedelplan for Forus-området. Også her står regionale spørsmål og mulige løsninger på dagsorden for det viktigste næringsområdet på sørvestlandet. Plan skal ut på førstegangshøring i løpet av 2019.

Regulert parkering i Sola sentrum

I 2017 ble Sola Parkering KF opprettet. Fra og med årsskiftet 2018 bidro samfunnsutvikling både med midlertidig daglig leder og sekretariat. Målsetningen er å starte opp med avgiftsbelagt betaling 1. januar 2020 i parkeringshus og avgiftsbelagte korttidsplasser på de nye ringveiene som skal omgi sentrum. Dagens parkeringsplasser i Solakrossen erstattes med gågate og parkeringsplassene i Soltunvegen må vike til fordel for bussvei.

Forenkling, forbedring og fornying (FFF)

Seksjonen teknisk drift, som til nå har vært organisert under kommunalteknikk, skal slås sammen med park og gravlund, og organiseres under eiendom. Det er forventet at dette vil bidra positivt til bedre samarbeid mellom ansatte, økt samarbeid om maskinpark og faglig utvikling.

Driftspersonell i kommunalteknikk har tatt i bruk dagbok i Gemini VA for å melde avvik og uregelmessigheter i VA ledninger. Nå gjøres det fjernavlesning av elektroniske vannmålere som fører til raskere, rimeligere og mer korrekt vannavlesning. Ansatte gjør også aktiv lekkasjesøk på avløpsledningsnettet for å redusere innlekking av fremmedvann.

Innen kart og oppmåling er det arbeidet med omstilling i henhold til kommunens digitale strategi. Våren 2019 skal det tas i bruk ny programvare som vil effektivisere og heve kvaliteten på arbeids- og saksbehandlingsrutiner. Videre skal kartbasene bli lagret sentralt, skybaserte- og automatiske løsninger for ansatte og innbyggere skal tas i bruk.

Smartbysatsing

I 2018 er det utarbeidet et utkast til smartbystrategi for Sola. En viktig del av strategien er å kombinere de lokale behovene med de regionale, nasjonale og internasjonale driverne for smarte løsninger. Samtidig skal det være koblinger til FFF-arbeidet og digitaliseringsstrategien i kommunen. Sola kommune deltar aktiv i viktige nettverk, blant annet Smarteby-nettverket, Smartbyen Stavanger, og kommunale samarbeid i regi av Greater Stavanger.
 

Mål og status:

Eiendom

2018 har vært et innholdsrikt år med fortsatt historisk høy produksjon for virksomheten. Store og krevende prosjekter pågår med rådhus og sykehjem i Solakrossen, og sykkelvelodrom på Åsen i samarbeid med Folkehallene IKS. Planleggingen av den nye kirken pågår, og det ble signert kontrakt for byggingen av kirken i slutten av 2018. I tillegg er planlegging av ny skole på Kjerrberget i gang.

Bedre internkontroll

Videreutvikling av internkontrollsystemet IK-bygg har vært prioritert også i 2018. Brukere av kommunale bygg melder tilbake at systemet fungerer stadig bedre, også som et system for arbeidsordre.

Økt energiforbruk

Vær og temperatur har vært ekstra utfordrende, ved at vinteren var kald og sommeren svært varm. En konsekvens av dette har vært økt energiforbruk gjennom 2018, samtidig som energiprisene steg kraftig. Dette medførte et merforbruk i forhold til budsjettet. Kommunens fokus på ENØK fortsetter, og det er installert nytt ventilasjonsanlegg med teknisk styring på deler av Tananger ungdomsskole og energistyring på kulturhuset.

Ny organisering av arbeidstreningen

Gjennom arbeidserfaring og kompetanse skal de som står lengst borte fra arbeidslivet bli rustet til å ta steget inn i det ordinære arbeidslivet. Arbeidstreningen ble i 2018 organisert under eiendom. Prosjektet kom godt i gang, og mange kandidater har kommet seg videre i yrkeslivet. Under arrangementer som Hundredels maraton, Smaksfest og Parkingday bidro virksomheten med arbeidskraft og maskiner. Arrangementene blir stadig større, og bidrar positivt til Solakrossen.

Omstilling

En turnusordning for tilsyn i idrettshallene førte til en innsparing på nærmere ett årsverk, og bidro samtidig til omstillingskravet i virksomheten. Åpningstidene for publikum ble likevel opprettholdt.

Fokus på HMS

Kommunen har en nullskadefilosofi med hensyn til HMS. Det har i 2018 vært tre personer fraværende fra jobb på grunn av skader i forbindelse med kommunale byggeprosjekter. Selv om skadene ikke var av alvorlig karakter, må arbeid med HMS fortsatt prioriteres, ha stort fokus og følges opp.   

Nøkkeltall

 

Figur 5.24 Energikostnader per kvadratmeter

 

Figur 5.25 Vedlikeholdskostnader per kvadratmeter

 

Figur 5.26 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger

 

Figur 5.27 Kommunale driftstilskudd til idrettslag per lag som får tilskudd

 

Sola har høye energikostnader. I perioden 2016-2018 har de vært høyere enn samtlige kommuner vi sammenligner oss med. Forbruket økte noe i 2018, samtidig som prisene økte kraftig, (se avsnittet om økonomi for virksomheten). Energikostnadene per kvadratmeter økte blant sammenlikningskommunene i 2018. Samtidig øker den prosentvis mer i Sola kommune enn i de andre kommunene. Dette skal følges opp videre for å redusere energibruken, og lære av andre kommuner som er gode på energisparingstiltak. I tillegg vil vi undersøke om det er andre forhold ved bygningsmassen som bidrar til uvanlig stor økning.

Sola kommune brukte i 2018 123 kroner per kvadratmeter på vedlikehold. Dette er lavere enn Stavanger kommune, men høyere enn de andre kommunene vi sammenligner oss med. Sola kommune mottok midler gjennom statens engangstilskudd til kommunalt vedlikehold på Sørlandet og Vestlandet i 2016 og 2017. Midlene ble først brukt opp i 2018, blant annet på grunn av vanskelige værforhold tidligere år. Mottatte og brukte midler i tiltakspakken inngår i tallene. Dette utgjør 25 prosent av det planlagte vedlikeholdet i 2018. De siste årene har vedlikeholdsbudsjettet til kommunen blitt redusert, og vedlikeholdskostnadene per kvadratmeter vil derfor bli redusert dersom ikke kommunen reduserer arealet på formålsbyggene ved for eksempel ved å kvitte seg med eller sanere gamle bygg.

Når nytt rådhus og sykehjem står ferdig i årsskiftet 2019/2020 vil kommunens bygningsmasse øke betraktelig. Sola kommune har allerede flere kvadratmeter per innbygger enn kommunene vi sammenligner oss med. For å møte denne utfordringen bør kommunens bygningsmasse optimaliseres ytterligere.

Sola kommune utbetalte i 2018 totalt kr 9,2 millioner kroner i tilskudd til idrettslag. Gjennomsnittlig utgjør det kr 287 250 i per idrettslag som fikk tilskudd. Dette er mer enn dobbelt så mye som Klepp, og over fire ganger så mye som Stavanger kommune. I variabelen inngår drifts- og investeringstilskudd til bygg og anlegg eid av ulike organisasjoner. Regelverket fastslår at alle tilskudd skal gis over kommunens driftsbudsjett.

 

Mål og status:

Kommunalteknikk

Kommunalteknikk ivaretar myndighetsutøvelse, forvaltning, drift og beredskap innenfor vei, vann, avløp og renovasjon (VVAR). Ved prosjektering og utbygging har kommunalteknikk hånd om detaljprosjektering, godkjenning av tekniske planer, avtaleinngåelse, utbygging og kontroll innenfor de kommunaltekniske fagområdene.

Kommunen har som mål:

• å levere vann med god kvalitet til kommunens innbyggere og næringsliv
• å motta og foreta forskriftsmessig behandling av avløpsvann
• å utvikle innsamlingsordningene innenfor renovasjon
• å vedlikeholde og drifte de kommunaltekniske oppgavene på en forsvarlig måte ut fra vedtatte bevilgninger

Vann- og avløpsprosjekter (VA)

VA-anlegg langs Ølbergvegen/Nordsjøvegen erbygget ut, VA-ledninger mellom Sømmevågen og Sola skole er lagt om, i tillegg er det strømpekjørt en stor ledning under Sentrumsvegen uten oppgraving. I løpet av året er det i tillegg arbeidet med separering av VA-ledninger i Mostunvegen/Fredtunvegen. I tillegg er registrering og planlegging av ledningsanlegg i sentrum er utført.

Vedlikeholdsarbeid

I 2018 er det startet rehabilitering av to pumpestasjoner for avløp. Vei og fortau i Åsenvegen og Risabergområdet er rehabilitert. I løpet av året er det gjennomført flere trafikksikringstiltak, vedlikehold og asfaltarbeider på kommunale veier. Det ble i 2018 totalt reasfaltert rundt 1 000 meter med vei, samt gang- og sykkelvei.

Sanering av eldre avløpsanlegg

Det arbeides fortsatt aktivt med sanering av eldre avløpsanlegg i samarbeid med areal, landbruk og miljø.

Utvalgte nøkkeltall

Flere VA-prosjekter har fått forskjøvet oppstart. Dette medfører at rehabilitering og utskiftning av VA-ledninger tar lengre tid og som en konsekvens blir sanering av fellesledninger utsatt.

I 2018 har det vært holdt igjen på asfaltering og vanlig veivedlikehold fordi bevilgningene til vintervedlikehold og gatelys er for lave i forhold til reelt forbruk. Hvert år overtar kommunalteknikk flere kilometer med vei og gang-/sykkelvei til drift og vedlikehold. Det er satt i gang tiltak for å redusere overforbruket innen veisektoren.

 

Figur 5.28 Netto driftsutgifter i kroner per kilometer kommunal vei og gate

 

Figur 5.29 Gebyrer vann, avløp og renovasjon eksklusive mva

 

Kostra-tallene viser at Sola kommune bruker mindre enn alle sammenligningskommuner, per kilometer kommunal vei og gate, til drift og vedlikehold. Beløpet reduseres ytterligere fra 2017 til 2018. Kommunen overtar hvert år flere kilometer vei, gang- og sykkelvei til drift og vedlikehold uten at budsjettet økes tilsvarende. Over tid vil dette kunne resultere i at veistandarden i kommunen blir lavere.

Kostra-tallene viser videre at Sola kommune i 2018 hadde lavest vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer sammenliknet med kostragruppe 13 og kommunene Sandnes, Stavanger og Klepp. Tallene er basert på en standard enebolig på 120 kvm med et vanlig renovasjonsabonnement.

Mål og status:

Areal

Virksomheten har arbeidet målbevisst med å utvikle gode rutiner og maler, og samtidig forbedre dialog med innbyggere og forslagsstillere. Resultatet er økt effektivitet og forutsigbarhet for alle parter. For å frigjøre ressurser til saksbehandling ble seksjonen landbruk og miljø organisert under byggesak, sommeren 2018.

Nye reguleringsplaner og prosjekter

Det ble i 2018 vedtatt åtte reguleringsplaner, som blant annet legger til rette for boliger på Jåsund, turvei på Kvithei, boliger og ny kirke i Sola sentrum. I tillegg ble områdeplanen for Tananger vedtatt. Plan for ny ungdomsskole på Kjerrberget ble startet opp og førstegangsbehandlet i 2018.

Det var totalt ti planer til førstegangsbehandling i løpet av 2018, deriblant masseuttak på Røyneberg, hytter på Hellestø og butikk og kontorer på Rørtomta i Tananger. I tillegg er Mostunparken og et boligfelt i Sola sentrum førstegangsbehandlet.

I samarbeid med Statens vegvesen er planprosessen med gang-/sykkelvei på Ølberg frem til Håland skole startet opp. Seksjonen har også vært involvert i Bussveiprosjektet, der planarbeidet i 2019 skal videreføres på alle strekninger, og i arbeidet med IKDP Forus.

Økt tilsyn

Byggesaksseksjonen har hatt fokus på tilsyn i 2018. Saksbehandlerne melder systematisk til tilsynsansvarlig saker hvor tilsyn skal vurderes gjennomført. Det utføres tilsyn på tilnærmet alle nybygg ved søknad om ferdigattest. Økt tilsyn antas å ha allmennpreventiv effekt, og vil på sikt føre til færre ulovlige byggerier.

Seksjon byggesak satte i 2018 mål om å gjennomføre tilsyn i 110 byggesaker. Det endelige antallet ble 129 saker.

Økning i antall saker

Antall saker innen landbruk og miljø har vært langt flere enn tidligere år, grunnet tørke i vekstsesongen og formangel. Dette har gitt en økning av saker innenfor egenerklæring om konsesjonsfritak, søknad om konsesjon og bruksrasjonalisering.

Innen kart og oppmåling ser vi også at antall større oppmålingssaker har økt. Det har vært en jevn fordeling av fradeling av eiendommer, arealoverføring, seksjonering og påvisning av grenser. Antall grensejusteringer og sammenføyninger har holdt seg stabilt.

Utvalgte nøkkeltall

Planseksjonen har prioritert å overholde lovpålagt 12-ukers saksbehandlingsfrist for behandling av private planer for å sikre gebyrinntekter. Dette har gått ut over måloppnåelse når det gjelder øvrige frister. Styringsparameter for kunngjøring av vedtak revurderes da den ikke fanger opp alle hensyn som bør tas ved kunngjøring, for eksempel samlet annonsering.

Byggesaksseksjonen, har hatt enkelte overtredelser for tidsfrister for saksbehandling etter plan- og bygningsloven, men gjennomsnittlig saksbehandlingstid ligger godt innenfor lovpålagt frist. Når det gjelder tidsfrister knyttet til byggesøknader, overholdes fristen i 92 prosent av tilfellene. Målet er 100 prosent.

Landbruk og miljø er en liten seksjon, med mange spesialiserte oppgaver. Landbruk har som mål å gjennomføre tilsyn i henhold til krav fra Fylkesmannen, men oppnådde i 2018 ikke tilstrekkelig antall tilsyn.

Kart og oppmålingsseksjonen ser en positiv utvikling i antall rekvisisjoner av oppmålingsforretninger, som har økt med 20 prosent sammenlignet med 2017. Dette henger sammen med at det i slutten av 2018 har vært flere store felt som har blitt fradelt og nybygg som har blitt seksjonert. Seksjonen har en god måloppnåelse i forhold til sine styringsparametere.

 

5.4 Rådmannsnivå med staber

Innovasjonsarbeid og FFF (forenkling, fornying og forbedring) har vært viktige satsingsområder for rådmannens sentrale staber i 2018. Digitaliseringsarbeidet fortsetter, og i år er kommunens digitale tjenester videreutviklet på flere områder.

 

Viktige resultater i 2018:

Digitaliseringsarbeidet

Digitalisering av interne arbeidsprosesser og dialog med innbyggere har stått sentralt i 2018. I løpet av året er det arbeidet med kartlegging av administrative arbeidsoppgaver som kan automatiseres, særlig innen økonomi og personal- og lønnsområdet. Målet er å forenkle arbeidsprosesser, effektivisere og frigjøre ressurser til andre oppgaver. Det er også jobbet med å videreutvikle digitale selvbetjeningsløsninger for innbyggere, og en bedre digital dialog.

Av pågående prosjekter kan det bl.a. nevnes automatisering av byggesaksbehandling, robotisering av tidkrevende og gjentakende saksbehandlingsoppgaver, digitalisering av søknadsprosesser, skjema og en tjeneste som gir innbyggere tilgang til å booke time hos saksbehandlere eller reservere kommunens lokaler.

Kultur for samskaping

Samskaping er en av fire bærebjelker i kommuneplan for 2019-2035. Sola kommune skal bruke samskaping i utvikling, endring og forbedring av tjenestetilbudet. Arbeidet skal i tillegg bygge på samskapingsplatformen 2017-2035.

Implementering av kommunens nye verdier, raushet, mestring og mot, i kombinasjon med etablering av strategisk overordnende mål for hele kommunen skal bidra til en økt samhandling intern i organisasjon og i dialog med innbyggere.

Kulturbygging har fortsatt i 2018, blant annet gjennom HMS-satsingsområde «jeg og vi med ansvar for hverandre». Utarbeidelse og implementering av verktøy og metoder for samhandlingsprosesser relatert til endring, omstilling og konflikter har vært prioritert.

Hever kompetansen

Gjennom 2018 er det gjort et viktig arbeid med å forbedre kurstilbudet til ansatte, da særlig gjennom en satsing på e-læring. Kommunens lederopplæringsprogram er videreutviklet, og det er satt i gang et bredt kurs- og opplæringsprogram i klarspråk for ansatte.

Forebygger utenforskap

Sola kommune arbeider for å hindrer og reduserer kriminalitet blant unge i kommunen, både gjennom målrettede tiltak, og tett samarbeid med andre tjenesteområder og eksterne samarbeidsparter. Kommunen deltar i ulike nettverk med offentlige myndigheter og andre kommuner for å fremme det kriminalitetsforebyggende arbeidet. SLT-koordinator i kommunen har blant annet ledet et interkommunalt rådgivingsteam mot radikalisering og voldelig ekstremisme. God tverrfaglig samhandling og innsats er helt avgjørende for å få gitt god hjelp og hindre utenforskap.

 

Dette jobber vi videre med:

Videre forenkling, forbedring og fornying (FFF)

Det er tatt i bruk ulike digitale løsninger for å forenkle og forbedre arbeidsprosesser internt i kommunen og for å forenkle innbyggernes kontakt med kommunen. Blant annet har innbyggere siden september 2018 kunnet bestille time hos saksbehandler innenfor byggesak og skatt på kommunens nettsider. Løsningen utvides gradvis med nye tjenesteområder. Innen april 2019 vil det være mulig å bestille time direkte med idrett, kultur, fritid, helsesykepleier og plan/arealplanlegger. Fremover vil flere områder gjøres mer tilgjengelig for innbyggeren gjennom samme løsning.

Sola kommune har startet en prosess for å kartlegge rutineoppgaver som vil egne seg til automatisering og robotisering. I første omgang er det snakk om enkle rutineoppgaver innen personal- og økonomiområdet, og i løpet av våren 2019 skal leverandør av løsningen velges. Prosjektet skal pågå fram til august og høsten 2019 skal «den nye digitale medarbeideren» være i drift. Andre områder utover økonomi, lønn og personal vil også være aktuelle på sikt. Dette vil være et viktig satsingsområde videre.

I løpet av 2018 ble det omsatt for ca. kr 13 000 000 gjennom kommunens e-handelssystem. Dette er en økning på i underkant av 30 prosent sett opp imot fjoråret. Det vil for 2019 være fortsatt fokus på økt omsetning gjennom kommunens e-handelssystem ved at flere avtaler skal legges inn i systemet.

 

Mål og status:

Digitalisering og innbyggerinvolvering

I sola kommune jobber vi kontinuerlig med å få på plass elektronisk avlevering i alle våre eksterne skjema, slik at innbyggerne slipper å sende oss skjema per post. Kommunen har som mål å bli ferdig med dette arbeidet før sommeren 2019.

Kommunens trykkeri ble avviklet i 2018. Avviklingen henger sammen med organisasjonens satsing på digitalisering og økt bruk av digitale verktøy.

Som et ledd i digitaliseringsarbeidet har økonomiavdelingen anskaffet flere moduler fra Visma for å øke kvaliteten og spare tid.

Kommunens handlings- og økonomiplan ble, for første gang, digitalisert og publisert på kommunens nettsider. Alt innhold ble gjort søkbart og lett tilgjengelig for både folkevalgte og innbyggere.

Det er ikke alle som synes det er lett å finne frem i vedtak og planer. Derfor samles noe av det som ble bestemt av kommunestyret i en kortfattet artikkel på nettsiden, og deles på kommunens Facebook-side.

Borgerlige vielser

Fra 1. januar 2018 overtok kommunene ansvaret for de borgerlige vielsene. Etter at kommunene fikk vigselsrett ble det gjennomført 40 vielser i løpet av året. Kommunen har to rom til disposisjon for vielser; stua på Sandetun og seremonirommet i Sola kirke. I tillegg er det viet par både på

Anskaffelser og innkjøp

I løpet av året er det inngått total 25 kontrakter av en størrelsesorden som tilsa nasjonal- eller EU- utlysning. 17 av disse var kommunes egne kontrakter eller interkommunale kontrakter hvor Sola kommune hadde sekretariatsansvar. Av store prosjekter kan det nevnes Sola rådhus, nytt sykehjem samt Sola Arena der Sola som vertskommune gjennomfører prosjektet på vegen av Sørmarka flerbrukshall IKS. I tillegg til de store byggeprosjektene kan det nevnes anskaffelse av nytt sak- og arkivsystemet, ny matleverandør samt interkommunal avtaler for kontorrekvisita.

I 2018 har det vært totalt 15 kontrakter av en størrelsesorden som tilsa nasjonal eller EØS-utlysning. Tolv av disse kontraktene var kommunens egne kontrakter eller interkommunale kontrakter hvor Sola kommune hadde sekretariatsansvar. Anbudsprosess for ny Sola kirke er blant de store prosjektene.

Internkontroll

De fleste mål- og styringsparametere fra strategien ble helt eller oppfylt. Internkontrollen avdekket en del mangler, og hadde en økning i avvik sett opp imot fjoråret. Det vil bli satt betydelig fokus på bedring av internkontrollresultatene for 2019. Det ble videre avholdt én stedlig kontroll av lønns- og arbeidsforhold. Denne kontrollen ble gjort i samarbeid med Stavanger kommune, og gjaldt en felles rammeavtaleleverandør.

Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)

I løpet av 2018 har SLT i Sola hatt ansvar for flere kriminalitetsforebyggende prosjekter internt og eksternt. Til dette arbeidet har kommunen fått økonomisk støtte til drift fra KFK (Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging). 

I 2018 har politiet i Sola registret en økning i antall lovbrudd på 19,9 prosent, totalt 1 357 saker. 48 av sakene er anmeldte forhold der ungdom er under 18 år. Av disse er 12 personer mellom 12 og 14 år.

Det er registrert 58 voldslovbrudd i 2018 mot 45 i 2017. Narkotikasaker har hatt en oppgang av anmeldte saker fra 197 i 2017 til 282 i 2018.

6.1 Hovedoversikter

Oppstilling i henhold til forskriftens § 4.

Økonomisk oversikt: drift 

 

Økonomisk oversikt: investering

 

Økonomisk oversikt: balanse

 

 

6.2 Noter Sola kommune

Note 1 Regnskapsprinsipper

Lovverket

Regnskapet er avlagt i henhold til kommuneloven, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkes-kommuner og god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder utgitt av foreningen for god kommunal regnskapsskikk.

Generelle prinsipper

Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året og anvendelsen av disse. I henhold til regnskapsforskriftens § 7 gjelder følgende prinsipper: All tilgang og bruk av midler i løpet av året skal fremgå av regnskapet, og føring av tilgang og bruk direkte mot balansen skal ikke forekomme. For lån inntektsføres det kun den delen som faktisk er brukt. Anordningsprinsippet skal benyttes ved regnskapsføringen. Det vil si at alle kjente inntekter og utgifter skal medtas i drifts- og investeringsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Alle utgifter skal regnskapsføres brutto. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftspostene, og inntektspostene skal ikke fremstå med fradrag for eventuelle utgiftsposter.

Anleggsmidler og omløpsmidler

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen er i balanseregnskapet klassifisert som anleggsmidler (anskaffelseskost på minst kr 100 000 og økonomisk levetid på minst tre år). Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde et anleggsmiddels kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres som anleggsmiddel i balansen. Tilskudd til investeringer føres brutto, og det gjøres således ikke fradrag for disse ved aktivering og avskrivning av anleggs-midlene. Det foretas lineære avskrivninger, det vil si et fast avskrivningsbeløp hvert år, jamfør regnskapsforskriftens § 8. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.

Gjeld

Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån, jamfør § 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld.

Selvkost

På en rekke områder er selvkost satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger/gebyrer (jamfør retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). På følgende områder kreves det brukerbetalinger/gebyrer (over tid) til maksimum selvkost:

• skolefritidsordning
• opphold i institusjon
• hjemmehjelpstjenester

På følgende områder kreves det brukerbetalinger/gebyrer (over tid) til selvkost:

• plan- og byggesaksbehandling
• part- og delingsforretning
• vann, avløp og slam
• renovasjon
• feietjenester

Note 2 Kommunens organisering

Sola kommune er organisert etter en tonivå-modell med 42 virksomheter per 31. desember 2018, fordelt på tjenesteområdene oppvekst og kultur (32), levekår (7) og samfunnsutvikling (3).

En virksomhet er skilt ut i egen regnskapsenhet i form av selskapet Sola tomteselskap KF. Dette gjelder også Sola parkeringsselskap KF, som ble stiftet i 2018. Forøvrig er kommunen medeier i følgende interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS):

• IVAR IKS (interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk)
• Rogaland brann og redning IKS
• Stavangerregionen havn IKS
• Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS
• Sørmarka flerbrukshall IKS
• Multihallen og storhallen IKS
• Rogaland revisjon IKS
• Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS

Note 3 Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet

Veilederen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet er rammeverket for håndtering av investeringsregnskapet. Vurdering av framdrift for de enkelte investeringsprosjektene med påfølgende budsjettjusteringer ble gjort i forbindelse med budsjettoppfølginger per 30. april og 31. august 2018. Finansiering av prosjektene foretas samlet (porteføljeprinsippet) med unntak der det gis øremerkede tilskudd. Det vises til regnskapsskjema 2b der det gis en oversikt over budsjett og regnskap per 31. desember 2018 og regnskap 2017 for de enkelte prosjektene.

Note 4 Antall årsverk

Antall årsverk i kommunen de siste tre årene:

Dette gjelder hjemler som er besatt permanent eller midlertidig.

Note 5 Ytelser til ledende personer

I tillegg kommer arbeidsgivers andel av tjenestepensjon.

Note 6 Godtgjørelse/ytelser revisor

Kommunens revisor er Rogaland Revisjon IKS. Godtgjørelse til revisjonen var på kr 1 275 413 inkludert mva. Av dette utgjorde forvaltningsrevisjon kr 540 429 og rådgivning og lignende kr 47 785.

Note 7 Årets resultat/egenkapital-avsetninger

Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på kr 52,7 millioner og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 0. Differansen mellom netto driftsresultat og regnskapsmessig resultat gjelder interne finanstransaksjoner (jamfør hovedoversikt drift):

Det er foretatt strykninger i regnskapet for 2018 jamfør forskrift om årsregnskap og årsberetning § 9 pkt 2. I henhold til f-sak 3/17 «Bruk av årlig premieavvik» møte 24. januar 2017, skulle årets positive premieavvik, inkludert arbeidsgiveravgift, avsettes til et særskilt disposisjonsfond pensjon. På grunn av behovet for å foreta forskriftsmessige strykninger, er kun deler av premieavviket avsatt på fondet, tilsvarende kr 13,6 millioner.

Investeringsregnskapet er avsluttet med et finansieringsbehov på kr 368,8 millioner og et udekket beløp på kr 0. Investeringsprosjektene er inndelt i to kategorier: Ordinære prosjekter og prosjekter med årsbevilgning. Bevilgningene til den sistnevnte gruppen blir gjort for ett år av gangen, mens bevilgningene og regnskapet til de ordinære prosjektene ses i sammenheng med det enkelte prosjekts levetid. Årlig blir det derfor fremmet en sak om refinansiering/tilleggsbevilgning for samtlige prosjekter med årsbevilgning og alle avsluttede ordinære prosjekter per 31. desember forrige år.

Følgende oversikter viser inngående balanse, årets bevegelse og utgående balanse vedrørende egenkapitalavsetninger:

 

 

Note 8 Arbeidskapital

Arbeidskapitalen defineres som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Den påvirkes av kortsiktige svingninger i kontantstrømmen og er et mål på kommunens likvide stilling.

 

Note 9 Kasse og bank

Innestående på kasse og bank per 31. desember 2018 var samlet kr 425,9 millioner. Ubrukte lånemidler var kr 75,8 millioner og bundne skattetrekksmidler var kr 34,3 millioner.

Note 10 Pensjonskostnader

Kommunen har kollektive pensjonsordninger (tjenestepensjonsordninger) for sine ansatte. For lærere gjennom Statens pensjonskasse og for øvrige gjennom Kommunal landspensjonskasse (KLP). For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemt. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariff-festede ytelsene som gjelder i kommunal sektor. Fremtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto uførepensjon, og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP er ikke forsikringsmessig dekket, og det er ikke avsatt midler i forsikringsordningen til fremtidige AFP-pensjoner.

Forskrift om årsregnskap og årsberetning § 13 sier at det skal regnskapsføres pensjonskostnad, og at pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser skal balanseføres tatt hensyn til estimatavvik per 1. januar. I tillegg skal arbeidsgiveravgift av premieavvik (premieavvik = differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad) og av netto pensjonsforpliktelse henholdsvis kostnadsføres og balanseføres.

Premieavviket inkludert arbeidsgiveravgift får resultatmessig effekt. Sola kommune har et totalt positivt akkumulert premieavvik, inkludert arbeidsgiveravgift per 31. desember 2018, på kr 95,6 mill. Premieavvik oppstått til og med 2010 amortiseres/kostnadsføres over 15 år, premieavvik oppstått fra og med 2011 over 10 år og premieavvik oppstått fra og med 2014 over syv år. Årets premieavvik for 2018 er på kr 27,7 millioner inkl. aga. I henhold til f-sak 3/17 «Bruk av årlig premieavvik» møte 24. januar 2017, skulle årets positive premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift, avsettes til et særskilt disposisjonsfond pensjon. På grunn av strykningsbestemmelse og behovet å foreta forskriftsmessige strykninger, er kun deler av premieavviket avsatt på fondet tilsvarende kr 13,6 mill.

 

Note 11 Kundefordringer

Kundefordringer er vurdert til pålydende kr 31,0 millioner mot kr 27,9 millioner ved forrige årsskifte. Det er foretatt avsetning for mulige tap med kr 383 000. Dette utgjør 1,2 prosent av den totale fordringsmassen. Det er også dette året justert for to store fordringer på til sammen kr 11,8 millioner som var betalt på beregningstidspunktet. Avsetningen for mulige tap utgjør 2 prosent av den justerte fordringsmassen, som over tid viser seg å være rikelig i forhold til faktiske tap.

Note 12 Varige driftsmidler

*) Årets nedskrivning på anleggsgruppe "Idretts- og kulturbygg gjelder riving av bussgarasje på Tananger., jf. KRS nr. 9, pkt. 3.6.Endringen er ført mot kapitalkonto, og medfører at kommunens egenkapital er tilsvarende redusert. 

Note 13 Aksjer og andeler

 

Note 14 Innlån

 

*) Betalt avdrag (eksklusive formidlingslån) kr 119,1 millioner som består av følgende komponenter:

• Minimumsavdrag i følge kommuneloven § 50 nr. 7 etter forenklet modell kr 46,2 millioner.
• Tillegg utover minimum kr 29 millioner.
• Nedbetaling av byggelån (leiligheter for salg) kr 32,2 millioner.
• Avdrag fra Sola tomteselskap KF kr 11,7 millioner.

**) Rente med binding under ett år er her definert som flytende, og rente med binding ett år og mer som fast.

****) Kommunen hadde per 31.desember 2018 følgende rentebytteavtaler:

• Fire mot ordinære kommunale lån (eksklusive formidlingslån) på til sammen kr 210 millioner med utløp i perioden 2019-2022.
• Én mot formidlingslån på kr 25,9 millioner med utløp i 2021.

Formålet med sikring av ordinære lån er økt forutsigbarhet gjennom økt andel langsiktig gjeld til fastrente. Formålet med sikring av formidlingslån er å oppnå en rentegevinst. Rentebytteavtalene er forankret i punkt 6 i kommunens finansreglement.

Note 15 Utlån

Renter på lån til kommunale foretak er 3 måneder NIBOR med tillegg på 1 prosentpoeng. Kommunens fordring overfor Lyse Energi AS er et ansvarlig lån. Renten på lånet er 3 milliarder NIBOR med tillegg på 2 prosentpoeng. Sosiale lån er rentefrie lån.

Note 16 Gebyrfinansierte selvkosttjenester

 

*) På feiing, slam og byggesak er det pr. 31. desember fremførte underskudd som må dekkes inn de påfølgende år.

Feietjenestene kjøpes fra Rogaland brann og redning IKS.

Note 17 Transaksjoner/mellomværende egne kommunale foretak (KF)

Kommunens årsregnskap inkluderer ikke regnskap for Sola tomteselskap KF. Dette selskapet er en del av Sola kommune som juridisk enhet, men har eget styre og avlegger separate regnskaper og årsberetninger i henhold til Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsavslutning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Følgende oversikt viser transaksjoner og mellomværende:            

 

Note 18 Uforutsette utgifter/inntekter på avsluttede investeringsprosjekter

Når det påløper utgifter og/eller inntekter på investeringsprosjekter som er regnskapsmessig avsluttet, føres disse på et eget prosjekt opprettet for dette formålet:

 

Note 19 Garantisaker avsluttede investeringsprosjekter

Kommunestyret vedtok ved behandling av k-sak 34/16 Årsrapport og årsregnskap 2015 Sola kommune med kommunale foretak punkt 3.a. å avsette kr 4,5 millioner på et garantifond til dekning av garantisaker. Saldo på fondet er per 31.desember 2018 kr 3,9 millioner.

 

Note 20 Kapitalkonto

Kapitalkontoen viser den egenkapitalfinansierte delen av anleggsverdiene.

 

Note 21 Garantiansvar

 

*) Gjelder garanti for at anlegget nyttes til idrettsformål m.m.

 **) Lånet er tatt opp i 2019.